Bokelskere.no

The Book of Accidents er cosmic horror som ble utgitt i fjor. Cosmic horror er relativt et "nytt" begrep, også kalt Lovecraftian horror, som er oppkalt etter nettopp H.P. Lovecraft. Cosmic horror legger mer vekt på det ubegripelige og ukjente fremfor blod, gørr og sjokkfaktor.

Selv liker jeg både cosmic horror og blod og gørr, også kalt slashere. Ja takk, begge deler. Liker selvfølgelig ikke all slags horror, men mye.

Mørk familiehistorie
Wendig skriver om familierelasjon som kanskje ikke er den beste. Familien Graves består av tre medlemmer. Nate og hans far har ikke tålt hverandre noe særlig og når hans far dør, er følelsen for faren den samme. Han får kjøpe farens hus for en dollar og hans kone og sønn, Oliver, "pusher" ham til å flytte, slik at de kan få en ny start. Selv klarer han ikke tanken på å bo i et hus med farens "spøkelse", men blir enig om å gjøre et forsøk. Familien flytter fra storby til et øde sted omringet av natur. Nate må finne ny jobb, kona Maddie har skulpturene sine hun jobber med, og Oliver må begynne på en skole. Han er en sensitiv gutt som han får behandling for, fordi han kan empatisere med sine medmennesker litt for mye. I motsetning til hans forrige skole og sted, klarer han denne gang å skaffe en venn. Dessverre får de andre litt dårlige vibber av ham. Han har også en bok, som han vil at Oliver skal lese, men hvorfor?

Det er også en seriemorder involvert i handlingen som herjet i området da Nash, faren til Oliver var liten. En seriemorder som var besatt av tall. Dette er kosmisk horror fordi man hopper veldig i tid, og verdener som kolliderer inn i hverandre. Vet det høres diffust og vagt ut, men vil helst ikke røpe noe og denne boka er ikke enkel å forklare siden handlingen består av flere lag. Det kan høres ut som en typisk horror bok om hjemsøkt hus og vond fortid, men det er mer enn som så.

Ikke en bok for alle
Har fått med meg at det er mange delte meninger om denne boka, og det gjør meg ekstra nysgjerrig å lese en bok. Jeg er mer på vakt når bøker får bare skryt, men bøker som får delte meninger, hiver jeg meg nesten over for å se "hvilken side jeg lander på". Om jeg vil like den eller ikke. Det er jo heller ingen sjokk at jeg liker bøker andre ikke liker og omvendt. Det slår jo aldri feil.

Wendig skriver godt og saklig. Likte hans nøkterne fortellerstemme og at han tar seg god tid slik at man blir godt kjent med karakterene, omgivelsene og prøvelsene deres. Liker kontrasten mellom realstisiske karakterer og overnaturlige hendelser. Hadde også sansen for at karakterene var en smule negative, og enkelte ganger aggressive. Det gjorde dem mer menneskelige og at de ble utsatt for harde prøvelser. Deres reaksjoner var i samhørighet med opplevelsene deres.

Skjønner hvorfor enkelte ikke liker The Book of Accidents for den kan oppfattes som noe negativ og ikke alle liker dyster horror, men der har du meg for jeg liker det. Jo dystrere og helsvart en horror bok er, jo desto bedre er det. Dette var interessant og fengslende lesing

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, den er veldig spennende!

Litt britisk krim virket forlokkende, men relativt raskt begynte jeg å kjede meg over alt for mange intetsigende dialoger og et platt språk. Og så trodde jeg jo at jeg hadde løsningen! Men det hadde jeg jo slett ikke, det skjønte jeg da min mistenkte ble myrdet! Fra da av glemte jeg alt om språk og denslags, spenningen steg og avslørte etterhvert en intrikat og fiks historie! Men boken hadde vært tjent med at den var blitt kuttet kraftig, både i dialogene og historien om hovedpersonens far. Jeg endte likevel på en femmer på grunn av selve kriminalhistorien, og at boken ga meg en tur til England.

Jente 1983 likte jeg veldig godt. Jeg hørte den på lydbok, og syntes den ble lest veldig bra. Den gjorde seg godt som lydbok; jeg følte jeg var en del av en samtale mens jeg lyttet.

Her har vi hatt noen nydelige sommerdager på tampen av juli, deilig!

Jeg leser siste del av boka Natriumklorid, av Jussi Adler-Olsen. Nok en spennende bok om avdeling Q. Den ligger forresten på toppen av boklista her på Bokelskere.no akkurat nå.

1Q84 er en av mine favoritter, kos deg videre med den.

Ønsker alle en riktig fin helg og uke :)

Stor takk til Lillevi som gjorde meg oppmerksom på denne boken! Det er en fryd å sitte her i fjellheimen og lese alle sitatene med beskrivelser av blomstene som vokste i Kristin Lavransdatters verden. Boken er også lærerik, med all sin kunnskap har Undset brukt middelalderens navn på blomstene, så nå vet jeg at når hun skrev om maigull, var det mjødurt hun skildret, og at linnea ble kalt nårislegress, - den kunne jo ikke kalles linnea på den tiden! Det er nettopp Sigrid Undsets nære og omyggelige skildringer av blomster og landskap som er med på å gjøre forfatterskapet hennes så stort!
I tillegg er denne boken en kortversjon av hele trilogien, skrevet av Tordis Ørjasæter i et sobert Undset-aktig språk, og det var veldig fint å på denne måten få en snartur inn i historien om hele livet til Kristin Lavransdatter.

Det er ikke mange land som fascinerer meg, men det er to land som alltid har holdt på min interesse, og det er Egypt og Japan. Så hadde nok ikke lest en bok om hvilket som helst land.

Fascinerende land
Grunnen til at Egypt fascinerer, er jo helt klart pyramidene og faroer, men også alt det overnaturlige de trodde på da og nå i ettertid. I ettertid mener jeg at noen fremdeles tror på at det hviler en forbannelse over en berømt farao, og jeg er jo svak for slike ting.

Men Nytt blikk på det gamle Egypt er mer enn som så. Bettum er egyptolog og førstekonservator ved Interkulturelt Museum. Han har også vært med på noen utgravinger. I boka er det også med mange bilder av diverse kunst, pyramider og deler av hieroglyfer, og de fleste bildene har han tatt selv.

Mer enn bare pyramider
I boka er det ikke bare om pyramider og faroer man tenker på når man tenk om Det gamle Egypt, men også om hverdagsliv, hvordan de brukte Nilen, språkutvikling, religion, politikk, om ka sjel, ba sjel og akh sjel, overtro, mumifisering og mye mer. Det er noe for alle.

Ved første øyekast kan boka virke noe pensunaktig og kanskje litt tung. Selv om temaet interesserer meg, var nok det grunnen til at jeg ventet litt med å lese den, men det var ingen grunn til å utsette det, for boka er på ingen måte tung eller skoleaktig. Bettum deler opp innholdet i oversiktelige kapitler og han bruker også litt hunor, så teksten er heldigvis ikke så tørr og saklig som man kanskje forventer på forhånd at den er. Han skriver på en forståelig og ryddig måte, og deler opp teksten med bilder i forskjellige størrelser som er interessant å se på.

Var spesielt nysgjerrig på om Bettum ville ta med biten om Tutankhamon forbannelsen eller ikke, siden dette ikke er en underholdningsbok, men heldigvis skrev han litt om det også ganske langt bak i boka, men jeg er fornøyd. Synes slike ting er interessant å lese om.

Ellers likte jeg å lese om politikk, hvordan man ble farao kunne gå hardt for seg, utsmykningen av sarkofag, gravplyndring og hieroglyfer. Jeg likte det meste jeg leste om i boka, men de temaene fascinerte mest, også om pyramidene, selvsagt. Noe om Det gamle Egypt har jeg lest om litt før og var fint å friske opp igjen i minne, men samtidig lærte man hele tiden noe nytt. Det er ingen tvil om at Bettum vet hva han skriver om.

Dette er en god innføring om Det gamle Egypt både for nybegynnere som akkurat har interessert seg om den tiden, og de som kan en del om det fra mfør, men som kanskje vil friske opp hukomelsen en smule. Boka inneholder mye fakta og en dose mystikk.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)

Hva mener du? Her diskuterer vi en bok. BOKELSKERE nettbibliotek er for alle og for alle sjangere noe annet er snobberi.

Paradisbyen av Zoë Beck er en futuristisk thriller/thriller med science fiction elementer fra Tyskland. Har lest noen bøker av tyske forfattere før, men ikke mange.

Mørke forandringer
Beck har bygget en verden som kan minne mye om vår verden som nettopp har vært gjennom en pandemi, og store forandringer har skjedd. De fleste har samlet seg i en storby, og de som er noe annerledes bor utenfor i et samfunn for seg selv.

Hovedkarakter Liina er ute på oppdrag siden en kvinne er angrepet av sjakaler og hun kommer i snakk med lege. Denne legen virker ikke helt ærlig med ting hun vet. Siden dette er på en måte en futuristisk thriller, er Liinas tid litt lenger frem i tiden enn vår tid. Folk har en slags helseapp innebygd i seg ved hjelp av en chip eller noe, slik som dyr har. Den er til hjelp for å måle helsetilstanden til hver enkelt.

Uengasjerende thriller til tross for interessant tema
Denne thrilleren er relativt en kort bok på bare 269 sider, men likevel føltes den lengre, da det hele ble noe tungtrødd. Handlingen var for rotete og uengasjerende og karakterene ble for blasse. Jeg klarte ikke å engasjere meg gjennom hele handlingen og falt ofte ut. Ikke på grunn av at det var uforståelig eller avansert, men det var jeg som ikke klarte å leve meg inn i handlingen, og da blir lesingen et slit. Klarte ikke helt å bry meg om denne Liina, heller.

Sier ikke at boka var dårlig eller bortkastet, for det var deler med den jeg likte, men syntes det tok for lang tid før ting skjedde, og Liinas barndom og hennes forhold til denne mystiske mannen var kanskje delene jeg interesserte meg minst å lese om. Jeg ville ha mer av thrillerfaktoren. Det hele ble for dødt for min smak.

Som sagt, ikke en thriller for meg da jeg foretrekker thrillere om nåtiden og fortiden med mørkere elementer fremfor de futuristiske. Det var vel ikke helt min greie. Håper jeg slipper å gå med en helseapp i meg i fremtiden ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Nettopp... Det er interessant at man kan lage så mye ut av én enkelt type teknikk og det gjelder jo mange slags håndarbeid. Det er jo moro å skape!
Nyttig å vite at fileringsduk ikke er å få kjøpt lengre. Men det at jeg har fått overlevert muntlig at min tippoldemor lagde fileringsnett med syltynn hekletråd, er det en slags "billigvariant" av hennes tid, eller helt normalt? Hun var fra nedre handelsklasse og født i 1886, hennes far hadde egen skute, men god råd hadde de neppe. De lagde alt mulig selv, men ville det være til hverdagsprodukter som nettopp mellomverk i putevar og håndklær, eller er det "fint nok" til slike vakre små duker?

Det høres fornuftig ut å begynne med noe smått som føles overkommelig til å begynne med, jeg ønsker deg riktig lykke til med å begynne å lære! Det høres jo artig ut.

Filering er ikke kun å lage pyntebord på Voss bunad. "Filering er ein raudlista handverksteknikk som i Vang i Valdres har fått leve i ubroten tradisjon. Teknikken er kjent frå egyptiske funn frå 3000 år f.Kr". Hentet fra Valdresmusea

Jeg for min del har tenk å lage en duk. Liten til å begynne med så jeg lærer teknikken.

Boken viser mange bilder Ikke bare fra Voss og Voss bunad også fra Østlandet, Trøndelag, Valdres, Telemark (med henvisninger i boken) + boken er også en historiebok, som jeg er en glad eier av.

Når det største fokuset har da vært hvordan lage nettet, siden det har blitt så vektlagt i boken da må det være at det er det vanskeligste å forklare med ord + tidkrevende å forklare. De viser hvordan man starter lage nettet fra forskjellige vinkler - vannrette ruter eller diagonale ruter. Ferdig kjøpte nett til å brodere i får man ikke kjøpt i Norge lengre.

Godt poeng. Antar boka ble til for å dekke opp et "hull" i behovet sett fra utøversynspunkt, da antar jeg bunadssyersker fra Voss og Hardanger er de nevnte utøverne. Tror jeg får ta en prat med morsan om interesse og behov, heller enn å tenke gave! Det kan hende at et biblioteklån er mer fornuftig for henne.

Ha i tankene at den siste boken om filetering var utgitt i 1950 og var på ca. 20 sider uten noen forklaring på hvordan man lager nettet for brodere på. Jeg har ikke funnet flere bøker om emne i Norge. Det er ikke sikkert at Voss Husflidslag trykker opp flere eksemplarer hvis etterspørselen er liten. De vil da heller holde kurs.

Ok. Takk skal du ha! Jeg tror jeg venter og ser hvordan det utvikler seg. Morsan sitter mye og ser på ting innen håndarbeid hun finner på Pinterest og sukker tungt over alt som står på russisk, kinesisk og diverse.. Og at det ikke er så enkelt å få tak på mønstrene, uansett hva slags teknikk det handler om.

Ut i fra at vi har ingen forbindelser til Hardangerbunader og slikt, handler det helst om uvanlige/ utdøende teknikker og det å kunne dem som en kuriøs ting. Som nevnt, morsan har vært innom det meste, mens jeg foretrekker hekling, hehe. Kan strikke eller brodere litt også, og jeg har lært noen morsomme ting som nupereller og å flette armbånd og litt makramé og skal etter hvert sette opp en vev jeg har fått tak på (firskaft bordvev), men har litt dårlig plass. Uansett, det er noe morsan kan, men jeg har alltid i bakhodet at jeg skal videreformidle det hvis jeg finner noe som er brukandes for henne. Jeg er nok ikke så avhengig av håndarbeid som henne, men jeg har en mistanke om at veving er helt i tråd med hva som passer meg.

Den boka med filetarbeider hos NB skal jeg ta en titt på.

Det er en begynnelse. Jeg har lett på nettet etter akkurat hvordan man lager fileterings nett og har funnet noen. Når man tar det sammen med tekst & bilder fra boken så vil jeg si at boken er verdt å ha for den er på norsk.

Boken er som sagt veldig godt forklart i tekst & bilder hvordan man lager nettet som er grunnlaget for broderi. Boken krever en oppfølger når det kommer til broderi og da er det viktig ha den første boken. I 1950 utga Olga Thorsen "Filet-arbeider" en bok på ca. 20 sider som viser med enkelte bilder hvordan man broderer på nett. Denne boken er umulig å oppdrive. Det beste er digital på Nasjonalbiblioteket.

Jeg spurte Voss Husflidslag om de ville opprette en gruppe på FB og fikk til svar at hadde de ikke tenkt på, men ville bringe spørsmålet på neste møte i august. Jeg har også skrevet en vurdering av boken at den krever en oppfølger vedr. broderi i detalj fra a-å på deres FB.