Det stemmer nok det, - i dette tilfellet var det jaggu noen som tok ordene mine og ikke osten (for en gangs skyld) :-D
En lettlest bok av typen "selvhjelp" som er morsom, med et dypere budskap. Lektyre for den som trenger litt motivasjon i hverdagen, men styr unna hvis du befinner deg i en dyp livskrise som trenger bearbeidelse og tid.
Som om ingenting av Katarina Von Bredow og Bli hvis du kan, Reis hvis du må av Helga Flatland. Fantastisk, fantastisk bøker<3
Jeg vil bare si at selv om jeg ikke har noen gjenstander eller noe minneverdig som gjør at jeg kan se Daniel for meg, har jeg følt familietilhørighet med ham hele livet. En usynlig tråd som forbinder oss, like sikkert som dagen er forbundet med natten. Det har alltid vært slik, til og med da jeg var liten.
Jeg har svart deg før:). Se svaret mitt litt lengre ned. Men kanskje meninga var å svare hun andre som har kommentert boken? da er det å trykke svar på det hun har skrevet. Da får hun beskjed her. Hvis ikke er det bare meg meg som får dette med mindre noen går inn på boken og ser:)
Når jeg har lest en bok så bruker jeg å skrive en bokomtale av boken. Men av og til kan det gå litt tid. Jeg må tenke litt igjennom før jeg skriver bokomtalen. Så bruker jeg å kopiere det jeg skriver på bloggen til bokelskere. Jeg oppdatere selvfølgelig på bokelskere at jeg har lest boken og gir boken terningkast.
Jeg kan ha lesepauser. Men det har ingenting med at jeg ikke vil lese flere bøker. Når jeg er hjemme hvor jeg kommer fra kan det hende at jeg går tom før bøker. Det er ikke så veldig bra siden man er avhengig av å ha båt komme seg der fra og man kan ikke reise til byen når som helst.Noen ganger leser jeg ikke så mye fordi leselysten ikke er på topp. Det at jeg ikke har så mye leselyst er det mange årsaker til.
Vil sjiraffene i de lange årene som kommer drømme om sitt tapte land? Hvor er de nå, hvor de er blitt av, gresset, tornetrærne, elvene, vannhullene og de blå fjellene? Den høye, klare søttduftende luften over slettene er blåst av gårde til andre egner. Hvor er de andre sjiraffene blitt av, de som løp side om side med dem når de satte i gang og galopperte over det bølgende landet? De har forlatt dem, de er alle gått sin vei og kommer aldri mer tilbake. Hvor er fullmånen nå om natten?
De kunne ikke vite noe om det nedverdigende livet de seilte mot, de kunne ikke tenke seg noe slikt. De var edle, stolte, uskyldige dyr, de hadde ingen forestilling om fangenskap, kulde, stank, kullrøk, skabb eller den skrekkelige kjedsommeligheten i en verden hvor ingenting skjer.
Enig med deg. Jeg har lest alle bøkene kronologisk og syntes da jeg hadde lest Frelseren at den var den beste hittil.
For med del var Snømannen en skuffelse. Den ble litt for forutsigbar og litt for "enkel". Jeg er sånn anlagt at jeg ikke pleier å finne ut hvem morderen er før det avsløres i boka, og det er også for meg noe av spenningen ved å lese krim. Men i Snømannen fant jeg det ut ganske raskt og da ble det en nedtur.
Etter å ha lest alle han har gitt ut (hittil) synes jeg at Frelseren og Panserhjerte er de beste.
Ja, det stemmer. Jeg glemte at nettstedet het det.
Skrev visst samme innlegg to ganger fordi det så ikke ut som det gikk første gang.
Hva har skjedd med nettstedet antikvariat.com?
På forhånd takk!
Hva har skjedd med antikvariat.com?
På forhånd takk!
Filmatiseringen av Arthur Goldens bok Geisha likte jeg utrolig godt! For meg skal det noe til at en film blir slik jeg har sett det for meg i hodet underveis i boka. Men dette var en slik film. Flotte kjoler/kostymer og landskap og jeg opplevde at filmen var tro mot boka.
Likte også veldig godt Lady Chatterly's elsker på film.
Men filmene om Henning Mankells Wallander synes jeg ikke noe om. De jeg har sett har ikke forholdt seg til boka i det hele tatt. Og jeg var så frustrert og kommenterte det så mange gange under siste filmen jeg så at min mann til slutt sa tørt "enten så får du slutte å irritere deg eller la vær å se filmen"...
Mennesker som drømmer når de sover, kjenner til en egen dyp tilfredshet som ikke hører hjemme i dagens verden, en rent passiv henrykkelse og smilende letthet. Det er som honning på tungen. Det vidunderlig med drømmen er denne følelsen av ubegrenset frihet som vi får. Det er ikke en tyranns frihet, som påtvinger verden sin egen vilje, men en kunstners frihet, som ingen vilje har selv, som er fri for å ville. Drømmerens spesielle gleder ligger ikke i hva han drømmer, men i at alt som foregår i drømmen skjer uten anstrengelse fra hans side og uten at han selv kan gjøre fra eller til.
Jeg har fått noe lignende før.
Jeg var i sommer og såg på Aulestad. Det vekte mine Bjørnson interesse!!. Han gikk fra å være en grå og kjedlig person til en spennende person som jeg vil av og om.
Er det kommet på mail eller her? jeg har ikke fått no her.
Ja, det kan være disse.
Når den siste timen var inne, ville Morrie ha sine kjære rundt seg, vel vitende om hva som skulle skje. Ingen skulle få en telefonoppringning eller et telegram eller være nødt til å se gjennom et glassvindu i en kald og fremmed kjeller.