Bokelskere.no

Spoiler

Dette har jeg kopiert fra bloggen min. Spoiler

Dette er kopiert fra bloggen min.

Jeg har skrevet omtale av bok nr. 8 i Arvesynd, men den er forsatt ikke publisert. Det var en ting i boka som skuffet meg veldig. Men i bok nr.9 får jeg det jeg ønsket i sist bok, nemlig noen avklaringer. Boka begynner med det den sluttet med i nr.8, nemlig Gjelstad bonden sin bortgang. Det at han havnet i skitrenna og deretter i siloen og var full med dritt er nok et bilde på hvordan han var i serien. Avskjeden med han er ikke fylt med sorg. Men det dør flere personer i denne boken. Personer som står Mali nær selv om ikke de er aller nærmeste. Ellers er boka preget av ting som går igjen i serien og som man begynner å se mer etterhvert. Serien består blant annet av mye gjentakelser og sterotypiske karakterer. Boka var utrolig trist på mange måter. Men ga deg allikevel ulike perspektiver på sorg og lært deg mye ( og ikke minst ga deg visdom). Jeg vil avslutte med visdomsordet du kan ikke hindre at sorgens fugl flyr over hodet, men du kan hindre at den bygger reir i hodet ditt.

Jeg har hverken lest eller sett Romeo og Julie. Men jeg er ganske sikker på at forfatteren er inspirert av historien. Tittelen og slutten (oj, her røper jeg for mye) på boka tyder på det. Jeg trodde forfatteren skulle ha fokus på forhold med ulik kulturbakgrunn. Men jeg fikk inntrykk av at forfatteren var mest opptatt av negative aspekter om kjærlighet i ulike religioner. Boka var ei tynn flis av ei bok og språket var nesten for lett. Man fikk følelsen av at forfatteren hadde bestemt at boka skulle være på x antall sider, men så var historien for lang. Boken hadde med noen høydepunkter og det ble veldig hastverk og unaturlig. Det var med andre ord "flere hopp" i boken og forfatteren kunne ha fylt inn tomrommene. Da er jeg overbevist at boken hadde blitt bedre. Men helt elendig var ikke boka. Jeg likte historien i utgangspunkt selv om den hadde noen mangler. Den provoserte meg og lærte meg mye nytt.

Boka har et lett språk og er til tider fylt med humor. Humoren er på plasser som lett kunne ha blitt dørgende kjedlig. Det er fint at alvorlige temaer (finnes litt av det) er skrevet på en ”lett måte”. Da blir det på en måte ikke for tungt. Takket være et lettlest språk kunne man lese boka i fei. Men det var ikke bare språket som gjorde at man lest boka i en fei. Handlingen førte også til at man klart ikke å legge vekk boka. Delene som gikk fortest unna var når Hadley og Oliver var ”skilt” og man visste ikke om de vil møtes igjen. Man var så opptatt av det at det er mulig at man overså svakheter med boka i de delene. Men akkurat der og da betydde det ingenting. Fra første stund Oliver kom inn i boka smelta jeg… Det var ikke samtalene mellom Oliver og Hadley som satt meg ut av spill. Men det var derimot de små tingene, følelsene og kroppsspråk som smeltet hjertet mitt helt<3. Forfatteren har klart å skrive om de små tingene på en magisk måte. Det er ikke til å legge under en stol at boka engasjerte meg veldig;). Her var det alt fra stor glede til fullstendig panikk og fortvilelse<3

Boka handler ikke om den store kjærligheten. Men den vil heller vise, argumentere og overbevise om at det går an å oppleve kjærlighet ved første blikk og man kan finne kjærligheten på en uventa måte. Dette har forfatteren klart på en mesterlig måte og jeg er ganske sikker på at det er flere som har lest denne boka som er blitt overbevist om at det går an å oppleve kjærlighet ved første blikk.

Visst det var noe som irritert meg med boka var det personligheten til karakterene. Hadley har etter min mening et litt for ”romantisk forhold” til sin mor. Dvs. hun gjør aldri feil og hvis noen gjør henne noe så er det andre sine feil. Jeg skjønner at Hadley ble såret når faren dumpet mora og fant seg ei ny. Men det blir feil i mine øyne legge faren nærmest for hat og mene at hans ny dame er en drittperson uten å ta bry med å bli kjent personen. Det irritert meg også at vi fikk vite så lite om Oliver og hans bakgrunn. Men jeg skjønner jo i ettertid hvorfor man ikke fikk vite alt om Oliver. Det ene er at han ikke er den viktigste hovedpersonen og det andre er at handlinga hadde vær helt annerledes hvis ikke.

Spoiler

Dette er kopiert fra bloggen min.

Jeg synes boka er like god som jeg husket denne. Men allikevel blir leseropplevelsen annerledes når man leser noe på nytt. Enkelte bøker burde man lese en gang. Nettopp for at de skal få fram den ”riktig” følelsen. Når jeg leste boka for første gang synest jeg Trond var en tosk. Han virket falsk, og jeg var så sint og skuffet på han. Når jeg leser boka for andre gang er jeg ikke rasende på han for man vet mer om hva skjer videre i serien.

Maren har vært naiv og godtroende i store deler av serien. Derfor har ho endt opp med en del som ikke har vært bra for henne. Det verste er nok dessverre ikke kommet. Da mener jeg ( det trolig) samlivet med Martin Sæle som er fra bok nr. 14 og utover. Men i denne boken synest jeg familien og andre (for eksempel Thorleif) er naiv og godtroende. Hvis man ser på hvordan Maren oppfører seg så skinner det godt igjennom at noe er i gjerdet. Jeg synest folk rundt Maren er litt dum som ikke har gjennomskuet henne. Men ho redder seg med fine ord og en påfallende troverdighet.

Noe har jeg glømt fra serien. Der i blant at Maren ikke hadde tenkt å gifte seg med Thorleif. Hennes mening var å slå opp med han når hun hadde født og gitt bort barnet sitt. Jeg synest det er et lurt triks for at leserene ikke skal gi håpet om Maren og Trond.

Spoiler

Dette er kopiert fra bloggen min.

Jeg hadde mine mistanker om at Martin ikke var en god mann. Det stemte ganske godt. Det vises tydelig at han er eiesyk og dødelig sjalu. Men også andre fæle sider ved han kommer fram. Det er ikke bare på privaten at han er drittsekk, men også jobbmessig. Slutten av boka viser at han holder på å bli "Samuel nr.2" ( den største drittsekken i Arvesynd...). Når han går over streken gjentatte ganger så snur han helt om og Maren er sååååå stokkedum at ho tilgir han hver gang.

Maren må være den meeeeeeest naiv og godtroende jeg har lest om i litteraturens verden!!!!!!!!!!!. Hvis man er skikkelig naiv og godtroende så kan det gi fatale konsekvenser.Det er stor sannsynlighet for at det blir til å skje med Maren desverre:(. Men valgene vi tar får konsekvenser for andre. Når Maren tar fatale valg kan det gi konsekvenser for hennes barn, Oda og Erlend. Det synest jeg nesten er verst:(((. Maren er forlovet med Martin og skal snart gifte seg med han. Jeg tror behovet for kjærlighet og varme er større enn følelsene for Martin. Når Maren var sammen med Trond og Thorleif ga hun mer uttrykk for hvor glad hun var i dem. Mens med Martin er det sjeldent og det er ikke utdypet på noen som helst måte. Maren har så liten selvinnsikt at tankene hennes virker ikke troverdig. Jeg nekter å tro på det hun ( forfatteren) prøver å overbevise meg om. Jeg må påpeke at det gjelder ikke alt.

Boken har en fortellerstemme til utenom Maren. Jeg mistet nesten pusten og hjertet holdt på å hoppe ut av kroppen når jeg fant ut hvem det var...... Jeg begynte å tenke på tv serien X files og tv vignetten Du tror det ikke før du får se det. Mens i denne boka blir det du tror det ikke før du leser dette.... Denne personen blir nok til å lage masse drama og spenning i serien framover!!!!!!!!. Denne karakteren var med å dra opp boka til å bli ulidelig spennende......

Jeg har lest mange kommentarer om slutten på denne boken.bl.a. at den var helt spesiell og det var altfor lenge til neste bok. Men jeg tenkte det stemmer nok ikke. Det vil nok ha en slutt som ikke vil så store konsekvenser. Men folk har rett!!!!. Slutten er superdramatisk og den vil få store konsekvenser..... Slutten er også med å dra opp boka til å bli ulidelig spennende..... No har jeg klart å finne forside og tittel på neste bok og den gir allerede mange svar:(.

Spoiler

Dette er kopiert fra bloggen min.

Boka handler jo om så mye. Kjærlighet, vennskap,bryllup, hytteturer ( og andre reiser), fødsel, ulykke og aller mest kanskje barnløshet. Det ser ut for at barneløsheten blir til å være et viktig tema i bøkene framover. No vet man jo ikke om Maren og Thorleif får barn. Men jeg både tror og håper at det ikke skjer. Jeg synest Maren ikke er så Irriterende naiv som hun var før. Det har vel noe med at forfatteren ikke har lagt vekk på de tingene både i form av handling og tankene til Maren som vi får innblikk i. Ellers har forfatteren forandret litt på synsvinklene hun skriver ut i fra. Vi får både vite hva Thorleif tenker og Helene tenker. Vi får ikke bare vite hva Helene Tenker. Vi får også vite hva som skjer i livet til henne, Oda ( som er Jenny) og mannen hennes som jeg ikke kommer navnet på i forbifarten. Det at det blir lagt vekk på så mye om Jenny tror jeg fordi hemmeligheten blir avslørt en gang ( det at Jenny gav barnet til ho og født i falsk navn samt at Helene Spilt gravid) og Jenny blir nok til å bli hovedperson i serien en gang. Jeg har ønsket lenge å komme inn i tankene til Thorleif. Han spiller på å være verdens mest trofast mann og det virke troverdig ut ifra det han sier til Maren. Men de som leser i serien vet at det ikke stemmer fordi han er utro med Line. Det virke også litt som han har følelser for Line.Egentlig blei jeg litt skuffa. Det var for lite avsløringer og han tenkte ingenting om barnet til han og Line. Man må være korka hvis man ikke har skjønt at han skal ha barn med ho. Men det kan være også forfatteren prøver bevisst å lure leserene på ville veier. Ellers er Trond begynt å komme mer inn i bøkene og alle hjerter fryder seg ( i hvert fall mitt). Jeg håååååååååååper virkelig at han og Maren blir i lag en gang. Jeg skrev at jeg var i fyr og flamme når jeg leste slutten av boka. Det som skjedde var at Maren og Trond havna i seng. Måtte barn nummer to komme;)

spoiler

Dette er kopiert fra bloggen min.

Jeg vet ikke om denne boken i Morshjerte har mindre sider enn vanlig eller om at jeg er en racer på lesning. Men jeg har sett personlig rekord i hvor fort jeg har lest ut en bok. Den dukka opp i posten i ettermiddag og no er jeg ferdiglest. Da har jeg også sovet litt i kveld. Men tror kanskje jeg skal lese boken enda en gang for å få alt til synke inn. Ettermiddag og kvelden i Marens verden har vært alt fra glede til vondhet og sinne. No blir det altfor lenge til neste gang jeg er i Marens verden igjen hvor det skjer nye ting… Selv om jeg skulle ønske at det var no!!!

Det jeg var meste spent på i denne boken var hvem som dødde. Jeg puster lettet ut at det var ikke Trond og det var det viktigste!!!!!!!!!!PHU. Jeg hadde tippet også på at Thorleif kunne være den som dødde i denne boken. Men det gjorde han dessverre han ikke:(. Jeg har aldri hatt mer lyst se han død som no. Men den som dødde i denne boken hadde jeg sett opp som kandidat. Det var faren til Maren. Han kunne kanskje ikke være med i serien lenger hvis det blir mer noe mer mellom Trond og Maren etter hvert. Jeg gir som sagt aldri opp håpet!!!;).

Jeg skulle ønske virkelig at jeg kunne ”hoppet” inn i boken for å støtte Maren og Si at jeg vil være på hennes side. Dessuten vil jeg si til Thorleif det Maren aldri selv sier… Selv om skitstøvelen over alle skitstøvler (Thorleif) får masse støtte og sympati så har heldigvis Maren folk som bryr seg om ho og støtter ho…GLAD. Jeg har alltid synest serien har gått litt tregt. Men i denne skjer det så mye på en gang og mye av det jeg har vært spent på har skjedd i denne boken… Jeg har alltid hatt mine helter og folk som jeg ikke likte så godt. Jeg vet mer enn noen gang hvem jeg misliker i denne serien og hvem jeg digger i denne serien… Jeg har aldri hatt så mye overs til Thorleif. Jeg misliker han mer noen gang etter denne boken. Fy f for en drittsekk for å si det mildt!!!!. Han gjør meg kvalm. Han gjør meg så sint at jeg holder nesten på å hive boken i veggen og å hoppe i stolen av sinne. Jeg blir sååååå sint på Thorleif at jeg må nesten klipe meg selv i armen å si han er bare en karakter i boken. Hvis jeg visste at han var en trofast person og som elsket Maren så hadde jeg ikke reagert sånn på det han sa. Men jeg reagerer veldig på det han sier til Maren når han har selv ikke er mye bedre. Han synest selv at det er greit han legger seg etter alle kvinnefolk han selv vil, være utro med dem og få barn med dem selv om han er opptatt. Men alt dette har tydeligvis Maren ikke lov til å gjøre i hans øyner (noe hun ikke har gjort etter ekteskapet). Jeg må bare si det en gang jeg blir sååååå lynings!!!!!. Men HELDIGVIS er det stor sannsynlighet for at ekteskapet mellom Maren og Thorleif er over!!!!:D. Det har jeg ventet lenge på!!!!!. Men jeg er ikke helt sikker siden Maren klarte å bli gravid med skitstøvlen i denne boken:(. Men jeg sier som ho Maren hvordan kan mannen som sier han elsker ho så høyt si alt det han sier til ho og oppføre seg på den måten. Det virker ikke troverdig. Han fortjener Line som er like fæl som han. Mens andre karakterer elsker jeg mer enn noen gang. Trond er bare ubeskrivelig og familien hans også<3. Maren må være verdens dummeste som ikke har satset på Trond før. Han er alt det som Thorleif prøvde å utgi seg for å være<3. Jeg er overbevisst at Maren ville få det fantastisk godt med Trond… Familien til Trond rører meg langt inni i hjertet i måten hvordan de tar imot andre folk og at de legger ikke noen for hat. Sånne familier hadde verden trengt flere av!!!.

Ellers har teoriene mine stemt. Men på litt andre måter enn jeg trodde. Det at Trond har en annen far kom ikke som noe bombe. Men jeg tror det blir mer drama rundt det senere.

Spoiler

Dette har jeg kopiert fra bloggen min.

Eg var litt spent før jeg begynte å lese den. Jeg tror leseferdighetene mine er gått opp litt i det siste. Det vil si jeg må ha litteratur som har et språk og handling som utfordrer meg mer. Jeg har nemlig aldri meg irritert meg så masse over språk og andre ting som jeg har no og legger merke til ting jeg ikke har gjort før. Men jeg er forsatt FOR kiosklitteratur og annet lettere litteratur. Det har nemlig gitt meg leseglede og utviklet mine leseferdigheter. Språket i Morshjerte er ikke noe rope hurra for og jeg legger selvfølgelig merke til at det er ikke så bra. Men det betyr ingenting for meg rett og slett for den serien betyr så masse for meg<3. dvs. handlingen gjør at jeg ELSKER denne serien<3.

Jeg føler at jeg ikke kan si så mye om handlingen i den tiende boka i Morshjerte for det er så mange overraskelser, og det mer enn vanlig. Men omslaget og baksideteksten røper at Maren er Gravid, Lina reiser til Oslo og hun har en datter som heter Mathilde som skal bo på Høgås 1 år. Det finnes andre overraskelser også. Men desverre mest sørgelig og kanskje den gledeligste var på slutten.

Men ihvertfall er Maren så naiv at det er latterlig og for dumt........... Jeg tror ikke jeg har lest om noen som er så naiv i litteraturens verden. Unnskyldningen hennes at ho har gjort så mye galt at ho skal akseptere alt synest jeg holder ikke mer. Thorleif har like masse svin på skogen som henne. Men heldigvis har ho gitt han er ultimatum ( som jeg HÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅPER at ho holder !!!!!!!!). Det brøt han faktisk like etterpå og egentlig før også. Men det vet selvfølgelig ikke Maren. Jeg fatter ikke at ho kan være så dum at ho ikke skjønner at Thorleif er faren til Mathilde....

Jeg liker svært godt at de har forandret litt fokus i boken. Vi har fått vite lite om Thorleif`s utroskap med Line og det man har fått vite er gjennom andre. Jeg lurte masse på hvordan er forholdet mellom han og Line er og hva han sier til ho. Thorleif virker jo som verdens mest trofaste mann. Han sier til Maren at ho er den eneste som han elsker ufattelig masse, vil ikke ha andre enn ho og derfor vil han være trofast mot ho. I neste øyeblikk er han utro mot Maren og er i armene til Line. No veit jeg iallefall mer om forholdet de har ut i fra deres side og hva Thorleif sier til Lina. Selv om jeg ikke liker å si det så liker jeg litt kamp, sjalusi og drama i litteraturens verden. Håper Lina får det som ho vil ha det. dvs. ho får Thorleif.

Slutten var det først jeg leste siden jeg leste i bokanmeldelsen til Bokorm ( hun har fjernet bloggen sin, så eg kan ikke linke) at det ville forandre livet til Maren. Slutten var kanskje den største og gledeligste overraskelsen i hele boka...... Jeg er ikke sikker på at det vil forandre livet til Maren. Men krysser skulder, kne, tå og alt anna for at det skal gjøre det!!!!!!!!!!!!!!!!!!. Slutten i bøkene bruker ende dramatisk så bruker det ikke skje så mye rundt den. Jeg har to alternativer hva slutten vil prege serien videre. Det første alternativet er at det vil ende opp i løgner og sannheten ikke kommer fra. Det andre alternativet er sannheten kommer fra og det blir et liv uten like pågrunn av den. Jeg tror det første alternativet skjer, men håper på alternativ to. Men slutten fikk meg til å tenke på en teori jeg hadde før om hva som vil skje videre i Morshjerte og den har jeg ikke fortalt noen. Men håper IKKE at denne teorien stemmer. Ikke kan jeg si så mye om den her for da røper jeg altfor mye. Men uansett er det slutten som gjør at jeg må vente to altfor lenge måneder på å lese videre på serien og at jeg venter spent på tittelen, omslaget og bakside teksten som forhåpentligvis kommer til uka!!!!!!!!. Håper den kan røpe noe om hva som vil skje videre=). Tilslutt vil jeg dele et vakker trist sitat fra boken.

Hun Nikket stumt og begynt å famle i vesken sin, dro opp esken med ringen.. E fekk ikkje gitt deg den her sist, Trond, men du lyt tak den att. E kan ikkje... e forklart deg da det sist, at e ikkje kan tak imot den.Hun holdt esken frem mot ham, kikket fort opp og følte at hun sank inn i det dypblå blikket hans. Men e vil at du skal ha den, Maren. E vil at du allveg skal ha noko som minner deg om det vi to hadd ilag. For meg betydd det noke e alder kan glømme - noko e alder vil glømme. Men e kan ikke... Gjøm den sa han sakte. Kan hende får du snart ei lita dotter. Med tida kan du gje ringen til ho. Kan hende er det ein lykkering, ein ring som vil gjer at ho finn den kjærligheta som vi to alder fekk oppleve. Den som varer for alltid, som blir der dypt inni ein, sjølv om livet må gå vidar. Dotter mi? hvisket maren hest. Ja, e trur du bær på ei lita dråk,sa han og streifet den bare armen hennes med en varm hånd. Hun for sammen og flyttet seg lenger til sin side av benken.Ho skulle vore mi, forsatte Trond, men slik vart det ikkje. Likvel, ho vil vara ein del av deg. Så gje ho ringen, Maren. Frå ein som elska moren hennes, la han til og reiste seg. Han forsvant like fort og brått som han hadde kommet. Maren satt tilbake med hamrende hjerte og klemte om esken med ringen. Den ringen som Jenny, datteren hans, skulle hatt! ( Boge 158:2011)

Spoiler

Dette har jeg kopiert fra bloggen min. Det er sitater fra boka som ikke har så mye sammenheng med det jeg har skrevet i de ulike avsnittene.Jeg har også prøvd å legge inn spoiler advarsler uten å få det til.

Eg har skjelt ut Thorleif etter alle kunstenes regler før. Hvem skulle vel tro at jeg skulle få et bedre syn på han. Men det har jeg faktisk. Det har ingenting med at jeg synest synd på han etter at han holdt nesten på å dø. Men jeg synest han er blitt mer reflektert og har skjønt hva som er viktig i livet. Jeg synest det er troverdig. Men litt synd at han ikke ble bedre før han mistet alt han hadde i hendene. Men jeg vil forsatt ikke Maren skal bli ilag med han noen gang. Jeg synest forøvrig Lina er også blitt forandret og blitt til det bedre. Ho er blitt mye klokere og har skjønt at hennes valg påvirker livet til de som betyr mest for ho( burde det).

E var så van med å ha eit kvinnfolk, og forsto ikkjetidsnok at det er stor forskjell på å ha eit kvinnfolk og det å ha et menneskje å vara rettleg glad i. Og e var glad i deg, Maren, det tok meg berre så lang tid å verta såpass vaksin at e forsto kor dyrebar og skjør den ekte kjærligheta er.

Maren er også blitt forandret.En lang stund i serien var ho naivititen selv og unnskyldt Thorleif hele tiden. No har ho blitt mye bestemt og vingler ikke så mye. Ho har gitt tydelig beskjed til Thorleif at det er over og ut med dem selv om han har bedt om tilgivelse og lignende.

Så har vi fått en ny person i serien, Martin Sæle. Jeg regna nesten med at det vil bli Marens ny flamme. Det ble han jammen også. Jeg synest ikke han oppfører seg negativt på noen måte med unntak av slutten. Men alikevel er jeg skeptisk, faktisk veldig skeptisk til han... Jeg føler at det er noe muffins ( selv om det er ikke kommet noe hint til det) med han og føler at det er mye som er usagt om han. Hvordan er han som person egentlig? hva er det med familien hans og for den del venner?. Eg tror desverre de/den siden(e) han viser helt på slutten er nok dominerende og trolig sann... Eg synest det er rart at han har så lite kontakter. Familie er liksom ingenting og nesten ikke et ord om. Han snakker nesten ingenting om hverken familie eller venner. Det han sier om det tror jeg ikke på. Men en ting liker jeg med han og det er at han ikke er så vinglete.

I boken dør en viktig person ( Elise). Det er på en måte helt fryktelig. Elise var et ufattelig godt menneske og annerledes på en gode måte.....Verden hadde definivt blitt bedre hvis man hadde flere som ho. Men på den andre siden er det gledelig at Elise dør for det gjør det lettere for Maren og Trond bli ilag. Eg håååååååper det, men tror det ikke. Men eg tror ikke Elise har dødd uten grunn. Hennes dødsfall kan muligens føre til tre muligheter. Det ene er at det setter strek over det som har vært mellom Trond og Maren. Det andre er at det er med å bringe Maren og Trond sammen. Det tredje er at det kan lage mer drama. dvs. Trond er fri og frank og kan være med på å lage drama angående Maren. Men kanskje stemmer flere alternativene.

Forresten trengte de Elise alle sammen. Hun hadde vært et godt menneske. Det var mye hennes fortjeneste at det hadde ordnet seg så bra for Oda og henne, tenkte Maren. Elise kunne ha slått seg vrang og forsøkt å ødelegge kontakten mellom Oda og Trond da sannheten om Odas tilblivelse kom for dagen.I stedet var det hun som hadde fått til den store forsoningen. Hun hadde tatt dem alle til seg, varm, sjenerøs og tilgivende. Det var mye å takke Elise for. Mye å lære ved hennes eksempel. ( Boge 242:2011)

Trond har innsett hvor mye Elise betyr for han. Han har dødelig dårlig samvittighet ovenfor ho. Han føler at han har bedratt ho inni seg, holdt mye igjen, hadde feil tanker og sånn forsetter det. Men å skjule sine følelser for Maren har han ikke klarte. Elise har sagt selv til Maren at det er Maren er han har elsket hele livet selv om han er glad i ho og har valgt henne. Jeg er ganske sikker på at hvis Martin Sæle ikke var med i bildet hadde Elise sagt på dødsleiet til Maren Bli ilag med Trond. Eg hadde lenge visst Trond hadde følelser for Maren forsatt siden han sier det til Maren nesten hver gang de er alene. Men han letter på sløret når Elise er dø. Eg må si jeg få sjokk. Jeg hadde aldri trodde at han lengtet sånn etter Maren eller at han hadde så mye følelser for henne.

Det var allveg du, sa han stille ned i håret hennes. Det var allveg du som var i tankan mine. E låg med Elise og drømt det var du. Visst du det, at e alder slutta å elska deg? det har allveg vore tri i ekteskapet mitt. Ho Elise og e - og du. Hysj, sa Maren Lavt. Du må ikkje sei det, Trond. Men det er sanninga.

Maren blir forlovet med Martin Sæle. Hun vil endelig slå seg til ro og ikke rote så mye til livet. Men for meg som leser blir det bare mer rot. Eg blir usikker og forvirra. Thorleif vil aldri gi opp Maren uansett hva ho har sagt. Han er dødelig sjalu og eg er ganske sikker på at han vil legge skjepper i hjulene både for Martin Sæle og Trond. Maren og Trond blir aldri til å klare å skru av følelsene de har for hverandre. De vil nok havne i hverandre hender ute i serien hvis de ikke blir ilag når følelsene tar overhånd. Det forundrer meg ikke om det vil kom en ny Jenny selv om Maren er kanskje ilag med en annen. Det virke for meg som forfatteren vil ha Drama og kamp rundt Maren. Men det er enten Trond eller Martin Søle som blir til å trekke det lengst strået. Eg håååååååååper på Trond, men tror det blir Martin Sæle. Men Maren må leve med at Thorleif er dødelig sjalu. Hvorfor må Martin Sæle kom inn i serien og ødelegge alt???

Det er en del som er uavklart i serien. Men noe har man fått vite ganske nylig. dvs. ting jeg har ventet på. Jeg hadde regna med at Trond var enten sønn til en av foreldrene eller ingen av de. Det sto ofte i bøkene før avsløringa at han hadde trekk som ingen av foreldrene hans hadde . En dag gikk jeg her og tenkt på hvem som kunne være faren til Trond. Plutselig slår det meg at forfatteren kan ha trekket linjer fra sin tidligere serie Arvesynd til Morshjerte.Det kan være Jo eller en i familien hans som kan være far til Trond. Han har samme håret og ellers veldig lik i væremåte. Jeg har også trodd lenge at Maren er ikke den biologiske dattera til Moren. Men jeg er litt usikker på hvem som kan være faren. Det er flere grunner til at jeg tror Maren ikke kan være den biologiske datteren til Edith Bredli. Hun har ikke gitt ho ekte morskjærlighet noen gang. I den første boka i serien står det at de sleita med få unge og de visst fort etter at Maren var født de ville ikke få flere. Det sto også der at det var noe som plaget Moren til Maren uten at man visste hva det var. Jeg tror forøvrig også at den som er kanskje den biologiske moren til Maren er tanta hennes. Jeg tror også Maren er i biologisk slekt med noen ho ikke burde være slekt med. Men jeg vet ikke hvem det er. Så det blir spennende om noen av mine teorier stemmer:).

Eg synest alt i alt at denne boka er like bra som de aller beste bøkene i serien og synest serien har fått den dramaen jeg har savnet litt i de siste bøkene=).

spoiler

Det er bare disse to:-)

Har gjort det no:-)

Alt fra ingenting til flere timer om dagen:).

Da får jeg håper at det går den veien med meg også etterhvert.

Uff trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så fullstendig hekta. Hjelpe meg. Ikke noe tvil om at dette går ut over lesingen... Tror jeg må på avvenning ; )

Som jeg skulle sagt det selv!!

Enig!