Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det(men ærlighet varer lengst har jeg hørt), men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.

Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.

Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

Min utgave av boken har jeg kjøpt fra The Book Depository.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Min kamp-bøkene gjorde seg veldig godt som lydbøker. Anders Ribu er stødig som oppleser/formidler.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Våre møter ligner mer på hastige avskjeder enn på de løfter om kjærlighet vi hvisker i mørket. Det er som vi kommer til hverandre som budbringere fra to elskende som selv aldri kan møtes.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Å erindre er å huske noe du har sett, ant eller opplevd, i en annen dimensjon enn minnet selv.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Finnes tilfeldige møter? Når et ansikt river gjenkjennelsens sår opp i oss og åpner en stor lengsel. Er det tilfeldig?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg som begjærer deg. Og som skaper begjær i deg. Det er himmelen i deg jeg vil åpne.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Vellyst glir...

Vellyst glir gjennom oss
som skyggen av en stor lengsel
Det må være en åpning et sted
i dette hungerens og ensomhetens univers

Vi fløt opp i hverandres favntak
ansikt mot ansikt, som etter en syndflod

I lysets skrekkslagne indre
er det natt
Der og bare der, er vi samtidige
ett øyeblikk

Gå ikke i fra meg nu

Godt sagt! (2) Varsle Svar

VIGNETT

Vi lå under jorden. Vi fulgte hverandres
skygger bak stjernene.
Og alle elementer, jord, luft, vann, ild
bar oss

En gang har jeg kanskje vært deg
En gang har du kanskje vært meg

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg hadde det sånn med "Veronika vil dø" av Paulo Coelho. Egentlig ganske pussig, men morsomt også.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er det fordi du igjen og igjen
blir fylt av håp,
hjerte,
at jeg alltid tenner et lys
i den oransje skumringen?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Var det i går,
var det for tusen år siden
at vi skiltes?
Ennå kan jeg føle hånden din
på skulderen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg bærer på det altoppslukende
bedraget
at du er her med meg
mens jeg vandrer over markene
under månen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Søt, sørgmodig
som elskov fylt av
lengselssukk,
gradvis, ut av treets villniss
trenger månen fram.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Naar jeg længes

Naar jeg længes efter Regnen,
er det dig, jeg længes efter,
naar jeg længes efter Solen
er det dine Øjnes Sol,
naar jeg gruer for at dø,
er det Døden uden dig.

~ Birthe Arnbak

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Indian Summer

Som ung - da gjorde jeg til lags
hver mann som kom forbi.
Jeg jenket meg og passet straks
til mannens teori.

Nu er jeg - mer erfaringsrik -
min egen rettesnor,
og liker du meg ikke slik,
så dra dit peppern gror!

~ Dorothy Parker

Godt sagt! (5) Varsle Svar

[...]
Det er en ny dag i dag, og en krig er forbi,
hvis jeg er her i morgen, er jeg endelig fri,
men kan jeg tro hva jeg hører meg si,
for uten deg, er jeg ennå forlatt,
å, hvor er du inatt?
[...]

Hvor er du i natt? (Dylan)
Norsk tekst:Kjell Ivar sandvik

Godt sagt! (4) Varsle Svar

[...]
Er du så blind at du ikke ser at jeg må ha ensomhet?
Når jeg er i mitt skyggeland, kom ikke her og let.
Ser du hvem jeg er, vet du hva jeg vil,
hvor mye må jeg si?
Får jeg lov å være meg selv,
med alt jeg har å gi?
[...]

Er du den jeg tror? (Dylan)
Norsk tekst: Kjell Ivar Sandvik

Godt sagt! (4) Varsle Svar

[...]

I et veikryss foran huset
går tankene i spinn,
når jeg vender meg mot rommet vårt
der hvor du en gang ble min.
Så snur jeg meg mot gata,
mot skiltet og en sti,
for jeg satsa altfor mye,
og har ikke mer å gi.

[...]

Satsa altfor mye (Dylan)
Norsk tekst: Kjell Ivar Sandvik

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg vil vende tilbage

Jeg vil vende tilbage til markerne
for at oppsøge tabte spor,
jeg vil standse og lytte til fuglene,
mens min fod synker ned i jord,
for jeg føler en længsel, saa klar og stærk,
at den sprænger min hverdags ring,
jeg maa hjem til de steder, jeg kommer fra,
til de første, de sande ting.
Jeg vil sidde saa stille hos blomsterne,
at de ved, jeg er deres ven,
under himlen, hos regnen og træerne,
skal jeg finde mig selv igen.

~ Grethe Risbjerg Thomsen

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

~ Inger Hagerup

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Harald KLinda NyrudLailaHegeNinaTotoroBjørg  FrøysaaMarteTone Maria JonassenMorten JensenEgil StangelandBenedictealpakkaRisRosOgKlagingDaffy EnglundBjørg L.Tine SundalDemeterEli HagelundKirsten LundIngunn SBeathe SolbergLinda RastenLisbeth Kingsrud KvistenTor Arne DahlAnneWangReidun SvensliPernille GrimelandChristofferRandiAHelena EHeidiAlice NordliJarmo LarsenGeir SundetEirik RøkkumHilde Merete GjessingEllen E. MartolAnne-Stine Ruud Husevågritaoline