Bokelskere.no

Du må være oppmerksom for ikke å bli manipulert av andre, uansett hvor gode deres intensjoner er. Du må redde deg selv fra så mange velmenende mennesker, velgjørere, som stadig vekk råder deg til å være det ene, å være det andre. Lytt til dem og takk dem. De mener ikke noe vondt - men det er det de gjør.
Lytt kun til ditt eget hjerte.
Det er din eneste læremester.

Hva er feminisme? Ganske enkelt troen på at kvinner burde være like frie som menn, uansett hvor sprø, teite, forledede, dårlig kledde, feite, tynnhårede, dovne og selvtilfredse de er.

Min mening er at du kommer et godt stykke med feminisme, men deretter må du begynne å krangle. Når begynte man å blande feminismen sammen med buddhismen? Hvorfor i all verden må jeg, bare fordi jeg er kvinne, være snill mot alle andre? Og hvorfor må kvinner - på toppen av av alt annet - være så påpasselige med å være "søte" og "støttende" overfor hverandre hele tiden? Et slikt syn på søstersolidaritet synes jeg faktisk er ulogisk. Jeg legger ikke inn en tyve prosents "fordelsbonus" hvis jeg møter andre som går med behå. Hvis vedkommende er et rasshøl, så er hun det -

Så hold den velstelt og pen, men behold den som det den er ment å være: en god, gammmeldags, naturlig respektinngytende, voksen kvinnefitte.

Hele ideen om at barna er din eiendom er gal. De er født gjennom deg, men de tilhører deg ikke. Du har en fortid, de har bare en fremtid. De kommer ikke til å leve i samsvar med dine ideer. Å gjøre det vil nesten være det samme som ikke å leve i det hele tatt. De må leve i overensstemmelse med seg selv - i frihet, i ansvar, i fare, i utfordring.

Sats alt! Vær en gambler! Risiker alt, for neste øyeblikk er ikke sikkert, så hvorfor bry seg? Hvorfor være bekymret? Lev farlig, lev i glede! Lev uten frykt, lev uten skyldfølelse! Lev uten frykt for helvete og uten grådighet etter himmelen! Bare lev!

Ved fødselen er du ikke født som et tre, du er bare født som et frø. Du må vokse til du begynner å blomstre, og den blomstringen vil være din tilfredstillelse, din fullbyrdelse. Denne blomstringen har ingenting med makt å gjøre, ingenting med penger å gjøre, ingenting med politikk å gjøre. Den har bare å gjøre med deg; det er en individuell utvikling. Du må bli en lovprisning for deg selv.

Hvis jeg, når jeg har møtt meg selv i øyeblikk av tomhet, er villig og i stand til å ta med alt det jeg er til en annen, og motta alt det den andre er, da er vi virkelig sammen. I det øyeblikket, i det bildet som skapes ved at vi er sammen, er vi manifestasjonen av livet som holder, skaper og nærer livet.Dette er fylden av den hjemkomsten vi alle lengter etter.

Men jeg har kommet til å godta at uansett hvor mye jeg kan være sammen med meg selv, uansett hvor godt jeg liker mitt eget selskap, så lengter jeg fremdeles etter å sitte tett inntil og av og til etter å smelte sammen med en annen i dyp intimitet. Dette er også å komme hjem. Helheten av selvet finner vi når vi kan være alene og når vi kan ta med oss alt det vi er til en annen, der vi mottar og blir mottatt helt og fullt.

Når alt vi har satt vår lit til er falt bort, er det ingenting annet å gjøre enn å vente uten tro eller håp. Hvordan vi venter - om vi forblir åpne eller lukker oss - er det valget vi må ta, et valg om enten å leve eller begynne å virvle nedover mot døden. For å velge livet, må vi være villige til å vente, åpne for livet og kjærligheten i en tid da det virker umulig åpne seg og vi er sikre på at ingen og ingenting noensinne vil kunne finne oss.

Det å nekte å erkjenne nederlag, er ofte et forsøk på å unngå den lammende skammen. Mange av oss ble oppdratt eller lært av folk som prøvde å få oss til å føle skyldige når vi gjorde en feil, idet de håpet at frykten for å skjemme seg ut ville hjelpe oss å unngå nederlag i fremtiden. Det virket ikke. Vi kan ikke leve fullt ut og unngå feiltrinn. For å unngå skammens lammende smerte, innskrenker vi livet til de tingene vi allerede kjenner og fornekter de feilene som skjer.

Av og til vil jeg ha litt avstand. for å minne meg selv om hvilket mysterium andre er for meg og jeg for dem, for å se frem til å røre ved det guddommelige i en annen med ærefrykt

Jeg vil virvle tett inntil, nesten så jeg kan røre ved det stedet der vi kan føle varmen i luften mellom oss, en reise uten hastverk, der vi sanser nye dufter hos hverandre, lar dem dvele i nesen en stund, puster dem dypt inn, og tillater kroppene våre å smake på impulsen av å bevege oss mot hverandre før vi beveger oss.

Jeg har tro på lengselen, hvor den enn finner meg. [...] Det finnes ingen forberedelse til måten den griper meg og forlater meg på, hvor voldsom kraften i den er. Det er stemmen til de delene av meg selv som er blitt liggende igjen i alle kompromissene jeg har prøvd å inngå med livet hver gang jeg har forsøkt å bytte deler av mine drømmer mot løfter om trygghet.

No matter how technically good a lover is, unless the heart is in it, the sex will soon feel empty, like a play by actors who are going through the motions. The spirit of lovemaking has to be there first - the spirit of giving. From that spirit, the technique follows.

Many people think that lovemaking is all a matter of technique - finding the right spots to rub and tickle. But just as in music, no amount of technique makes up for a lack of soul. The best sex, like the best music, is uplifting because we put our whole heart into it. What a gift it is to be able to touch someone so intimately - the kind of touch that makes a person happy to be alive.

Each time you see it,
each time it's new

Though familiar with the soft flesh
Of my lover's body,
I cannot measure her depths.
- Tsangyang Gyatso

Day and night I cannot keep you out of my thoughts; In the darkness, on an empty bed, the longing deepens. I dream of us joining hands, exchanging words of love.
- Ikkyu