Er i Yorkshire et eller annet sted, det er november og det er planlagt å dra til Paris med dattera. Men ender nok opp i London på oppdrag i steden. Kall som graven - Peter Robinson
For en god ide! Brudereisen er en flott historie av en nederlandsk forfatter :)
Tusen takk for gode ord, Karin. Og takk for at du forteller andre om Aldebaran. Uten et stort forlag i ryggen, bokklubblansering eller liknende, er det vanskelig å nå fram i jungelen og gode norske utgivelser. :)
Jeg foretrekker å lese i preteritum, det blir mer fortelling for meg, syns jeg. Pussig, for når jeg skriver selv liker jeg å bruke presens, da blir det mer levende, mer her og nå.
I det ene øyeblikket hater jeg alle jenter, men i det neste vil jeg bare kaste meg over dem. På en god måte, altså. Alle samma.
Hei og takk enda en gang for et utmerket nettsted. Men det er ikke noe som er så perfekt at det ikke kan gjøres enda bedre.
Av og til får jeg behov for å gå bakover i tid og sjekke tidligere diskusjoner. Ofte kan dette være fordi gamle temaer dukker opp igjen i diskusjonsspalten og det kunne være interessant og lage en lenke til tidligere debatter i stedet for å gjenta det man har sagt.
Her har vi brukere en utfordring. Det går nemlig ikke an (så vidt jeg har greid å finne ut) å få gode oversikter over tidligere debatter, det går ikke an å søke i dette materialet, og hvis man skulle velge å liste opp alle diskusjoner man selv har deltatt i, finner man ut av mange av disse er borte og at en rekke innlegg man selv har skrevet kun en gang, dukker opp gang etter gang på listen med ulike tidspunkt for posting. Her må det være en feil i systemet.
Men altså: En bedre mulighet for opplisting av diskusjoner ønskes. Alternativt også søking på ord i diskusjonens tittel. Eller evt. en opplisting av diskusjoner man selv har vært med på å starte.
Når herren har tid ... :)
Eggen har skrevet en artig bok om Manhattan
Flott: Men for oss som ikke har så mye greie på data og koder osv. Hvordan kan man få dette til å bli en html kode??
Jeg får til å finne XML filen min ved å bytte ut an med mitt brukernavn, men der er det stopp ;)
Far på ferde av Klaus Sonstad. Supermamma, monstermamma av Vera Michaelsen
Veldig morsomme bøker, jeg har aldri ledd så mye når jeg har lest bløker som jeg gjorde da jeg leste disse.
Heisann Hessel!
Strålende tiltak med php-script.
Grensen er satt til 10 bøker, men jeg ser dette ikke var dokumentert.
Jeg vil ikke skru opp denne grensen akkurat nå, av et par forskjellige årsaker: Vi har fått høy serverlast igjen, og data fra apiet er ikke flyttet til cacheserver ennå.
Grensen er også satt konservativt fordi api'et er åpent og ikke krever tilgangsnøkler.
Jeg har imidlertid tilrettelagt godt for paginering av data, slik at det går an å lage "forrige" og "neste"-knapper. Slike knapper kunne vært implementert om f.eks ditt script ble plassert i en iframe.
Jeg er i gang med den nå, og har høye forventninger. Er pluss minus førti og bør være midt i gjenkjennelsesmålgruppa. :D
"He was so very large and so very gruff that he rather terrified her, but he always behaved correctly in public, and there was a lot to be said for a man who sported such well-tailored jackets---even if he did change into a ferocious beast once a month."
"I may be a werewolf and Scottish, but despite what you may have read about both, we are not cads!"
"A vampire, like a lady, never reveals his true age."
Intertekstualitet er et kjent begrep i nyere litteratur. Du finner masse om det på nettet.
Murakami er en av mange som bevisst utnytter dette. I Norwegian wood finnes for eksempel referanser til The Great Gatsby, til Trolldomsfjellet av Thomas Mann og til 3 kamerater av Remarque. De som har lest Norwegian wood og disse bøkene ser klart hvordan Murakami bruker tematikk og hendelser fra andres romaner i oppbyggingen av sin egen bok.
Av norske forfattere som gjør det samme, kan jeg i farta bare komme på Jan Kjærstad, som tar mye stoff blant annet fra Tusen og en natt og Roy Jacobsen, som i Frost fritt benytter norske kongesagaer både i form og innhold.
Intertekstualitet er et anerkjent "virkemiddel" i litteraturen. Det er et interessant fenomen fordi det i enkelte tilfeller kan grense opp mot plagiat. Likevel skal det mye til å plagiere litterære verk, hvis man da ikke kopierer andres tekst direkte uten å oppgi kilde.
I Langelands roman Francis Meyers lidenskap tematiseres denne potensielle konflikten mellom intertekstualitet og plagiering. Boka er i seg selv en interessant bok i så måte. På et fiktivt seminar på Blindern (i boka) dukker forfatteren selv opp fordi Helene Uri ikke kan komme (!). Her ironiserer forfatteren over sin egen bok. Den er nemlig skremmende lik Uris De beste blant oss. :)
Helt klart:
"So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past."
(Fitzgerald, The Great Gatzby)
Jeg kom over denne komplette norske oversettelsen i et dødsbo. Det er ikke lett å finne komplette oversettelser av Tusen og En Natt, siden de "snilleste" eventyrene som regel er utgitt i redigert form for å tekkes et marked av eventyrsultne barn. Nå egner de færreste av fortellingene i denne unike samlingen seg til høtlesning på sengekanten. Vel, kanskje nettopp gjør den det mellom ektefeller og elskende, men ikke alltid for den yngre garde. Derfor er også komplette utgaver en sjelden vare. Så vidt jeg kan se er denne utgaven eneste norske utgave registrert på bokelskere.no. Det hadde vært moro å vite om det finnes flere eksemplarer der ute. Utgaven er i 6 bind på totalt 2,500 sider og bygger på den arabiske originalteksten slik den ble trykket i Kalkutta i 1839.
En av mine favoritter - lest for mange år siden. Kanskje tid for å lese på ny?
Som Pamuk-tilhenger må jeg jo slå et slag for nobelprisvinneren. :)
Jeg har hatt stor glede av å lese både Snø, Mitt navn er karmosin og Det tause huset. Det er noe Ibsensk over bøkene hans, synes jeg. Han nærmer seg historien gjennom et sett av synsvinkler og avslører dramatiske hendelser gjennom ulike fortellerstemmer. Særlig er Det tause huset et eksempel på dette. Jeg vil nok tro at denne er noe lettere tilgjengelig enn for eksempel karmosin-boka, som kan oppleves som noe kryptisk ved at forfatteren lar gjenstander og døde mennesker også fortelle sin versjon av historien.
Titt på Det tause huset. Kanskje du endrer mening? (Den finnes også som lydbok.)
Jeg har hatt stor glede av å lytte til bøker, særlig bak rattet. Husker enda opplevelsen av å høre Kjærstads Kongen av Europa i sin helhet på en 20 timers sammenhengende biltur gjennom, ja nesten hele Europa. Bøker bak rattet er bra. Det går ikke ut over konsentrasjonen om kjøringen. Tvert imot holder boka meg våken og gjør at jeg fryder meg mens jeg kjører, i stedet for å kjede meg.
Når det er sagt, er en lydbok både forfatterens historie og samtidig oppleserens evne til å gi den liv. Derfor unngår jeg stort sett bøker der "forfatteren leser". Jeg mener selv at jeg får større utbytte av at en profesjonell skuespiller leser. Det finnes selvsagt unntak. Loes høytlesning av boka L på en kafé i Bergen med forsamlingens humring i bakgrunnen ga en god og morsom ramme rundt bokopplevelsen. Jeg synes også Fossnes Hansen gjør en kjempejobb som leser av sin egen debutbok Falketårnet. Han synger til og med middelalderske smedeviser med troverdighet!
I sum sier jeg et rungende JA til lydboka. Det er en annerledes opplevelse enn å sitte med boka i fanget, men ofte kan opplevelsen være enda rikere enn å lese selv. Dessuten får man jo lest så mye mye mer! Særlig om man kjører mye bil. (Da anbefales det IKKE å lese med boka i fanget.)