Bokelskere.no

Det var nok med hensikt "De"-formen ble benyttet. I resten av boken ble det mer "hverdagslig" språk, og det passer fortellingen my bedre.

Godt jeg leste boken ferdig.

Jeg er helt sikker på at det må være "Bröderna Lejonhjärta" som jeg leste høyt for barna mine minst en gang i året etter deres eget ønske. Høyt leste jeg helt til sønn min fikk alt for hårete legger, og jenta sendte sms samtidig med fortellingen ble lest.

Det blir vanskelig for meg å fortsette denne diskusjonen, da jeg ikke har det samme sammenlikningsgrunnlaget som deg, Ingalill. Jeg opplever bare generelt en sprikende kontrast mellom det å skildre sitt eget liv og det å bevisst bruke mysteriene i den fiktive fortelling som utgangspunkt for historien. Begge forfattere forsøker sikkert å finne fram til den egentlige meningen i tilværelsen (gjør vi ikke alle det?), men på to så fullstendig avvikende måter.

Å lese seg gjennom de viktigste bøkene i litteraturhistorien kan være et omfattende prosjekt. Det finnes neppe noen universell oppskrift som leder deg fram til et litterært bakgrunnsteppe uten hull.

Selv har jeg hatt stor glede av å lese de største av våre hjemlige forfattere: Hamsun, Falkberget, Ibsen, Kielland, Mykle, Duun, Vesaas. Og siden du liker Anna Karenina kan det være verdt å oppholde seg noen måneder i Russland sammen med Dostojevskij, Tolstoj og Turgenev. Av tyskerne bør kanskje Mann og Hesse besøkes, selv om de kan være tungt fordøyelige. Erich Maria Remarque er også et must. I Sverige finnes det minst like mange som bør leses som i Norge (Lagerløv, Lagerqvist, Strindberg, Enquist, Tunström ...) Og slik kan man bevege seg fra land til land ...

Ellers er nobelprisvinnerne og deres mest kjente bøker et godt utgangspunkt. Tenk på verdenslitteraturen som en åpen skattkiste. Det er bare å forsyne seg. Samtidig er det viktig å vite at man aldri vil nå bunnen av kista.

Jeg vil gjerne kommentere ditt siste avsnitt, Evert. Kjærstad og Knausgård stiller for meg svært langt fra hverandre både når det gjelder litterært uttrykk og innhold. Selvskriveri ligger ikke særlig godt for Kjærstad. Hans forfatterskap er mer fokusert rundt den oppdiktede fortelling, nærmest en dyrking av fiksjonen og strukturen i det narrative. Ofte lar han, nesten på en surrealistisk måte, ulike fortellinger flette seg inn hverandre (blant annet inspirert av 1001 natt).

Altså, der Knausgård er sannhetssøkende gjennom å skildre sitt eget liv, søker Kjærstad det egentlige i tilværelsen gjennom fiksjonen. Dessuten: Der Knausgård bruker sammenlikninger og et relativt ordrikt språk, bruker Kjærstad en enklere språkform, ofte med korte setninger, eller bruddstykker av setninger. Det kan være et godt stykke til neste punktum, men ofte brukes annen tegnsetting for å skape flyt i språket. Kjærstad søker etter språk som sprenger grenser. Han skaper egne ord og uttrykk og tester ut nye måter å bruke språket på, mens Knausgård har lagt seg tett opptil et mer tradisjonelt formspråk.

Jeg opplever Kjærstads og Knausgårds forfatterskap som to like ulike litterære univers som om man skulle sammenlikne Hamsun og Ibsen. Nå må det igjen sies at min referanseramme når det gjelder Kjærstads bøker er betydelig mer omfattende enn Knausgårds (der jeg altså kun har lest én bok fra perm til perm i tillegg til enkelte utdrag av andre bøker).

Kjærstad kunne aldri ha plassert seg selv, som menneske og forfatter, i sentrum av begivenhetene i sine fortellinger. Jeg opplever det faktisk slik at der Knausgård ser innover på sine egne opplevelser av det å elske, onanere, få barn osv., er Kjærstad gjennom sine bøker opptatt av å se utover. Der Knausgård lukker oss lesere inne i sin lille verden, er Kjærstad grensesprengende.

Har oppdatert listen og fjernet bøkene som er byttet bort. Det er fortsatt gode bøker igjen :)

Noen saksopplysninger:

Iflg. hamselv er Knausgård ikke opptatt av pengene, men han har kjøpt seg et nytt hus.

Iflg. bladet "Elle" har han nå gitt sitt siste intervju og vil trekke seg fullstendig tilbake fra offentligheten.

Så det er ikke sikkert han er så glad for oppmerksomheten likevel.

Dette er helt riktig, ofte er det et avvik mellom det tallet som står oppført som "leser" og "ønsker seg" og portrettlista som dukker opp når du klikker på tallene.

Den rent tekniske grunnen til dette er at vi kun tar med dem som har markert som "leser" og "ønsker seg" de siste tredve dager når vi regner ut hvor mange det dreier seg om.

Når man klikker på tallene, derimot, tar vi også med dem som har markert som "leser" og "ønsker seg" for mer enn 30 dager siden.

Bakgrunnen for at det ble gjort slik var at vi ville ha en viss bevegelse i listene over "leser" og "ønsker seg".

Hvis noen har markert at de leser en bok for to måneder siden, er vel dette ofte fordi de har begynt å lese noe annet, eller at de ikke har endret boka til "har lest".

Derfor valgte vi å fjerne eldre "tilstander" fra bøkene når vi skulle lage disse listene.

Når man klikker på lista over hvilke bokelskere som "leser" og "ønsker seg" følte vi allikevel det var mest riktig å liste opp alle, selv om det er et avvik mellom antallet på de to.

Det er jo ofte slik at man plukker en bok ut av hylla og blar litt fram og tilbake, leser litt her og der, og gjør seg sine betraktninger. Noen ganger frister det å fortsette lesingen. Andre ganger setter man boka tilbake og tar tak i en annen i stedet. Uansett sitter man som leser igjen med et inntrykk basert på de bruddstykkene man har lest.

Dette er mitt forhold til Knausgård. Jeg har lest hele avsnitt av Min Kamp, bok 1 og 2, noen kapitler her og der og deler av hans tidligere bøker (hele Ute av verden). Jeg har også fulgt med i debatten rundt 6-binds-verket og gjort meg opp noen meninger basert på det folk jeg respekterer har sagt om bøkene.

Gir det meg rett til å si hva jeg mener, dersom jeg samtidig tar alle mulige forbehold og flagger tydelig at jeg ikke kan uttale meg med skråsikkerhet? Jeg synes det. (Og ta dette som en vennlig korreksjon, Evert Fossum: Jeg har aldri uttalt meg "uten blygsel og villig vekk", men tatt de nødvendige forbehold om at det jeg sier kan være det reneste vås, nettopp fordi mitt kildegrunnlag har vært mangelfullt.)

Et relevant spørsmål i denne sammenhengen blir også hvorvidt det er mulig å uttale seg om Min Kamp uten å ha lest alle 6 bøkene eller i hvert fall 3 av dem. Eller kanskje 4?. Hvem vet?

Det har nemlig lett for å bli slik at man i muntert lag diskuterer litteratur. Og dersom en eller annen kommer med skråsikre meninger om Min Kamp basert på bok 1, så kan kanskje personen ved siden av fnyse og si at han ikke har rett til å uttale seg før han har lest bok 2 og 3, for det har han nemlig gjort ("hikk").

Selv ønsker jeg å bruke min tid på bøker jeg har lyst til å lese, ikke på bøker folk sier at jeg bør lese fordi "alle" gjør det. Samtidig ønsker jeg å delta i den allerede magre litteraturdebatt i dette landet, som fokuserer mer på forfatteres liv og utseende enn på deres bøker. Så når det debatteres litteratur, har jeg lett for å bli engasjert. Uansett.

Gjør dette standpunktet at jeg ikke kan delta i Knausgård-debatten? Kanskje. Jeg burde sannsynligvis holdt kjeft fra første stund. Men da hadde vi jo ikke hatt noen debatt, eller hva? :)

(For øvrig lurer jeg på hva du mener om å sjekke ut min tese. Jeg kan ikke se at jeg har kommet med noen tese.)

Tusen takk, Kine :D Jeg har svart deg på e-post.

Har lest både positive og ikke fullt så positive anmeldelser av Matched, en del av de utenlandske bokbloggere jeg følger har fått lesekopi av boken :) Blir spennende å se hvordan den blir tatt i mot her i Norge, den står på ønskelisten her.

Tusen takk, Gjør gjerne det ;)

Ja, bare skriv den opp på listen og hvilken bok du ønsker å bytte med slik at jeg kan fjerne boken fra listen.

Jeg føler at jeg er ganske alt etende men det blir mest fantasy(jeg er ikke spesielt glad i realistiske som er veldig triste) :)

Tusen takk for hyggelig kompliment, Hedvig :)

Jeg har ingen god grunn til det men jeg blir allergisk bare jeg ser forfatterens navn. Da holder jeg meg heller til ferdig oppskåret brød.

Nye bøker 12.mars. Jeg har lagt ut en liste på bloggen min, det er flere helt nye bøker. Jeg har ryddet litt i bokhyllene og plukket ut en del bøker jeg tror kommer til å støve ned hos meg. Det er krim, feelgood, ungdomsbøker m.m. Forfattere som Pamuk, Cotzee, Charlene Harris, Anne B. Ragde, Falcones m.fl.

Listen min finner du her

Thorvald Steen var idag i Oppegård Seniorakademi og holdt et drivende godt foredrag om disse to heltene. Han fortalte at han har brukt seks og et halvt år på stoffet og at resultatet var et bilde Rihard Løvehjerte og hans bedrifter som virker basert på særdeles solide kunnskaper og som på mange måter strider med gjengs historieoppfatning. Bl.a. er det Steens oppfatning at Løvehjerte ikke gjenerobret Jerusalem og at han slett ikke er sikker på om han traff Saladin. Han tegner et fascinerende bilde av Løvehjertes mor og av en tid som hadde liten sans for nyanser i forholdet mellom vantro og den eneste rette tro. Jeg gleder meg til å lese boka !

Helt enig, jeg kommer til å legge fram et lite skjema for hvordan dere fant fram til oss. Jeg kjenner jeg meg rett kommer jeg sikkert til å spørre om du er en bokelsker!

Håper å se så mange som mulig. Håper på å lage god førjulstemning.

Jeg gleder meg til å lese dine konklusjoner, Randi. Det virker som om du har riktig perspektiv.

Ferdig med boka. Jo den har innslag av humor og situasjonskomikk. Jeg ville nok aldri lest/kjent til boken uten reklamen din, men jeg konstaterer at du og jeg nok har forskjellig sans for humor. Jeg vil ikka ha boken ulest, det var den verd.

Godt at menneskene er forskjellig.