Bokelskere.no

Gratulerer!

Det sies at de gamle romere signaliserte med hånden i været når de skulle være ironiske. Dette forteller noe om hvor vanskelig det kan være å oppdage ironi. Og enda vanskeligere er det i skriftlig kommunikasjon, selv om smileansikter og flittig bruk av anførselstegn kan være med på å understreke riktig betydning. Nå er ikke dette så farlig i dag som i romertiden. Den gangen kunne en misforståelse under et bacchanal få dødelig utfall. :)

Bli med du også da vel! Ny søndag = ny smakebit. Jeg holder fortsatt på med den samme boken som forrige uke men regner med å lese den ut i dag, derfor blir dagens smakebit fra den neste boken som står på leselisten. Det er igjen dags for å avlegge et besøk hos styggingene og peningene i Scott Westerfelds

Karin fra bokbloggen En verden full av bøker er på besøk på bloggen i dag.

Tom Ripley!!!

Jeg syns det er skikkelig stas - hvis det er gjort på en god måte, selvfølgelig.

I Per Olov Enqvists barnebøker skriver han inn seg selv som bestefar og bruker egne bøker og egen skriving. Syns det er vellykka her.

Jeg reagerte også på at Langeland omtales i sin egen roman. Jeg får en følelse av at forfatteren tenker at dette skal bli fiffig og morsomt, men så fungerer det egentlig ganske dårlig i fiksjonen, synes jeg. Nå er uansett ikke Langelands bok av mine favoritter, men for meg trakk det heller ned enn opp at han omtaler seg selv i boka. Det blir noe selvhøytidelig over det.

Som det nevnes nedenfor gjorde Hitchcock det samme i sine filmer, men dette synes jeg blir annerledes. Det er en kuriositet som gjør at vi smiler gjenkjennende hver gang han dukker opp. Det er som om han blunker til seeren midt i skrekken og sier at "dette er tross alt bare en film". Tarantino har Hitchcock som et av sine forbilder og har bevisst gjort det samme. På film fungerer dette bedre enn i litteraturen. Synes jeg da.

Fantastisk fin og inspirerende bok fra en utebarnehage.

Bøkene kan leses individuelt og i tilfeldig rekkefølge. Likevel vil jeg anbefale å starte med begynnelsen. William Wisting går gjennom ulike faser i livet, og det er til en viss grad referanser til tidligere saker i bøkene. Dessuten utvikler forholdet seg mellom Wisting og datteren hans. Jeg tror du får større utbytte av serien dersom du leser bøkene i denne rekkefølgen:

Nøkkelvitnet (2004) Felicia forsvant (2005) Når havet stilner (2006) Den eneste ene (2007) Nattmannen (2009) Bunnfall (2010) Vinterstengt (2011)

Jeg så at du hadde lest Twain og Petterson og ga dem høy verdi på terningen. Derfor min anbefaling. :)

Enig! Denne var grei nok, men ikke mer enn det.

Begrepet "snobb" betyr vel egentlig en som føler seg bedre enn andre. I dagligtale brukes det på personer som gjerne velger noe av særdeles høy kvalitet (eller pris) for at de skal gi et inntrykk av overlegenhet overfor omgivelsene.

I denne sammenhengen vil vel en boksnobb brukes på en person som mener at han eller hun er "mer intellektuell" eller "bedre" enn andre på bakgrunn av hvilke bøker personen leser. Som regel understrekes snobbe-begrepet ved at en person tydelig og gjennom sine uttalelser markerer at han eller hun foretrekker å lese "tung" og "seriøs" litteratur, gjerne av forfattere de færreste har hørt om, i motsetning til det de fleste leser.

Takk for tips, Marianne. Faletti er ukjent for meg, men etter å ha lest litt om bøkene hans føler jeg at på samme måte som med Deon Meyer (lest på bakgrunn av anbefaling nedenfor) så blir dette mer action thrillere enn klassiske krimromaner med detektiven i fokus. Jeg er altså ikke på jakt etter litteratur av type Clancy, Follett, Ludlum, men mørke krimromaner i skyggeland, gjerne litt langsomme i problemløsningen, og med en "helt" man kan identifisere seg med.

Men så langt har jeg fått en mengde gode tips. Ønskelisten til jul er fyllt opp og jeg er meget fornøyd. Tusen takk alle sammen!

Det ser ut som om du liker gode fortellinger om "vanlige" folk, med fokus på karakterskildringer og på mellom-menneskelige forhold, ala Mark Twain og Petterson. Jeg tror du vil like Bokelsker-gründer Tore Renberg. Alle hans bøker om Jarle Klepp har dette hverdagslige som vi kjenner oss godt igjen i. Samtidig lodder han dypt i forholdet mellom mennesker. Og da har du 5 bøker å kose deg med. Inntil videre.

Takk for mange fine tips, folkens :-)

Hun har lest Dødslekene, men likte den ikke og har derfor ikke ønsket å lese de andre av forfatteren.

Hm. Går de i Staalesens fotspor? :)

:)

Jeg forsøker bare å formidle mitt umiddelbare inntrykk, hva ordene i diktet forteller meg. Jeg må først si at dette er første gang jeg leser diktet og absolutt ikke har noe fasitsvar. Når jeg sier at man kan tolke det som man vil, er det fordi jeg forsøker å sette mine umiddelbare inntrykk i en sammenheng. Jeg gikk tilbake til tittelen på diktet og forsøkte å tenke meg hvorfor dikteren kaller dette et oppslag i en OBOS-blokk. Da må jeg legge de umiddelbare følelsene litt til side og se på hva dikteren kan ha ment med dette. OBOS-blokken gir jo assosiasjoner til det å være innestenkt i noe som er dødt, ikke sant? Om dette er akkurat det dikteren har tenkt når han skrev diktet, aner jeg ikke. Men dette er min oppfatning av det. Jeg er glad for at mine ord kanskje fikk deg til å se diktet på en ny måte.

Jeg synes MiaMaria sier mye fornuftig nedenfor. Det er ikke alltid meningen at vi skal forstå. Ofte gir dikt en stemning som vil bli ødelagt om man tolker det ihjel. Det er heller ikke sikkert et dikt skal bety det samme for alle.

Likevel forstår jeg din frustrasjon, Brit. For vi vil jo gjerne forstå det som virker ubegripelig på oss. Og jeg deler din rastløshet i forhold til å gripe det underliggende, det forfatteren kanskje ønsker å fortelle oss.

For meg er dette et dikt om liv og død. I første to strofer skildrer Johannesen fem måter å dø på. Så opplever jeg et brudd. Et men. For det er et jeg der inne. Og det er noen eller noe som hoster. Jeg opplever også de to fine stripene med blod som strømmer ut av kontakten som en motsetning til døden. Blod i denne sammenhengen oppfatter jeg som liv og håp, ikke som død.

Først og fremst gir dette diktet meg en følelse av klaustrofobi. Du kan ikke komme ut. Og hvis man er omgitt av død, så kan det gi assosiasjoner til en skrekkfilm der man er omgitt av død uten å slippe ut. Der selv toalettet hoster.

Så kan man begynne å tolke, dersom man vil. Hvorfor OBOS-blokk? Fordi det oppfattes av mange som en bomaskin, som noe dødt, en betongmasse, noe klaustrofobisk, noe som er det motsatte av livskraft?

Et oppslag er i seg selv et tegn på liv. Det er skrevet av et menneske. Altså er det noen der inne i den døde betongmassen. Noen som kanskje roper om hjelp? Med klaustrofobien i magen får jeg assosiasjoner til jordskjelvofre som graves ut av steinmassene. Jeg tenker også på ensomhet. Men jeg drar den kanskje for langt.

Virkemidlene Johannesen bruker er først og fremst gjentagelser, som et mantra, eller en suggererende sang. Jeg, jeg, jeg. Det understreker at det er et menneske inne i OBOS-blokken, noen som føler seg isolert, kanskje.

Jeg stusset også over at dikteren skriver at jeg-personen dør i hvert trappetrinn, hvert kjøkken osv. Det signaliserer at dette er noe som skjer overalt, at det ikke bare gjelder dette ene mennesket, men oss alle. At jeg-et blir menneskeheten kanskje?