Bokelskere.no

Roy Jacobsen passer for alle aldre. Hans historiske romaner, særlig fra nyere tid, burde være stoff for farmødre å kjenne seg igjen i. Ellers har jeg god erfaring med farmødre og krim. De liker spenning og action! :)

Aha - men da burde det gå an å fikse. For å få fram kode trykker man "Lag kode", så dukker det opp kode under.

Hvis dette ikke dukker opp hos deg, så er det noe galt et sted! :-)

"Den motvillige fundamentalist" er en av flere bøker man får en smakebit av i dag.Velkommen.

Jeg får det ikke til :( hva må jeg gjøre??

Sannsynligvis er dette ikke din feil; det er rett og slett ikke alle blogger som lar deg vise dynamisk innhold fra slike widgets. (Av sikkerhetshensyn)

Blogspot lar deg gjøre det, samt blogg.no.

Ha ha, nå måtte jeg humre litt her, men ellers så er jeg enig med Marit. Dette er den svakeste boka i sagaen, i mine øyne :)

Ingrid er utdannet litteraturviter og arbeider som bibliotekar, bli bedre kjent med Ingrid i intervjuet på bloggen.

Jeg forstår ikke de til tider panegyriske omtalene denne romanen har fått i amerikansk presse. Cunningham skildrer en kjølig, polert hovedperson. Klisjèfylt nok en velstående mann midt i livet som er kunsthandler, bor på Manhattan, bruker merkeklær og drikker martinier med kona når de begge møtes hjemme i sin kule leilighet etter endt arbeidsdag (som selvfølgelig har vært veldig slitsom, med alle de drøssevis av e-postene han må besvare fra innbilske, egosentriske kunstnere). På overflaten er alt perfekt, ja, men på den mørke undersiden..... og så videre. Som leser hadde jeg nok forstått metaforene uten at Cunningham hadde behøvd å kline dem utover med fet pensel. Forfatteren innleder cirka midtveis i fortellingen et moment som man tror skal få en utslagsgivende og viktig betydning, men han velger annerledes. Ikke et særlig smart valg, herr Cunningham! Akk, for en kjedelig og intetsigende historie. Den andre prikken på terningen får du forresten fordi du i det minste klarer å skape èn interessant bi-person som går utenpå klisjèen om kunstelskere.

Herlig!

At litteratur kan være en utsikt mot en verden som er større og inneholder mer enn det vi opplever i vår trivielle hverdag kan jeg absolutt være med på. Det er bare det at denne verden ikke ser ut som eventyrslott og luftballonger. Derfor ble bildet feil for meg. Den verden som skimtes utenfor er ofte stygg og urettferdig, full av sorg og lidelse. Ta bare et eksempel som jeg kommer på i full fart, Mistrys Balansekunst, som mange her inne har som sin favoritt. Absolutt et blikk utover mot en annen verden, men ikke noe glansbilde. Og det finnes selvsagt tusenvis av andre eksempler.

Så kan jeg likevel være med på at litteratur kan få oss til å gripe skjønnhet og kjærlighet på en ny og fantastisk måte, at litteratur kan få oss vekk fra en traurig og fargeløs hverdag. Men jeg holder likevel fast på at god litteratur skal ryste oss, skal gi oss et glimt av virkeligheten, et glimt vi kanskje ikke tåler. Litteratur skal røre ved strenger i oss som vi ikke visste var der, og ofte kan dette være strenger vi ikke ønsker å røre ved.

God litteratur skal ha kraft og mulighet til å forandre verden til et bedre sted. Den skal ryste oss på en slik måte at vi handler for økt rettferdighet, mindre global elendighet og et tryggere samfunn for alle. Litteratur (og annen kunst) skal ikke dulle oss inn i en drømmetilværelse slik at vi lukker øynene i vår egen tilfredshet. Mener jeg.

Mulig jeg opprører sarte sjeler, men mener dere at bøker (og jeg regner med at dere med bøker mener god skjønnlitteratur) skal være en virkelighetsflukt? Selv mener jeg at god litteratur bør vise oss tilværelsen slik den egentlig er (eller var - om det er en historisk roman), usminket og utilslørt. God litteratur skal etter min mening avsløre, ikke tilsløre. Mulig jeg misforsto bildet, men for meg ble dette et vrengebilde av hva god litteratur skal være. Og da var vel debatten i gang, tenker jeg. :)

Jeg både leser og skriver på bokmål og nynorsk. Syns begge to er fine bruksspråk, ingen av dem verken finere eller styggere enn det andre.

Jeg setter i utgangspunktet pris på Lindgren sitt univers, men må innrømme at jeg ble litt skuffet her. Det er noen veldig gode partier, feks når han sitter ved dødsleie til moren, der berører han meg. Men jeg synes ellers at det er mye babling og kjedelig fyllstoff til å være en forfatter av hans kaliber.

Fant akkurat ut at det er mange bøker om Bird. Hmm, dette skal bli spennende. Håper de holder kvaliteten! http://www.amazon.com/Connollys-Charlie-Parker-stories-order/lm/R1FVW8O2U7TEQN

Er ikke bevandret i kiosklitteraturen, men tviler vel egentlig ikke på det. :)

Egentlig fortjener boka en sekser (sexer..hehe..)Den er jo genial! Og jeg forstår jo at den var svært provoserende på tiden den ble utgitt. Herlig provoserende vil jeg si. Elsker at det finnes de som tør å provosere!

Gratulerer med bok og med tittel forfatter. Det føles ganske fint, ikke sant?

NanoWrimo er moro! Jeg har vært med et år og prøvd flere, og det har om ikke annet ført til en god og konsentrert periode med skriving. I tillegg kommer skrivefellesskapet og heiinga på hverandre - det er godt å støtte hverandre, for skriving er ofte en ensom greie der det er lett å gi seg om det butter litt imot.

Har ikke tid i år, men anbefaler alle som har lyst til å prøve seg. Husk at her er det mengde som teller, å faktisk sette seg ned og skrive - så kan man senere pusse og justere og tenke seg om en gang eller to.

Lykke til, alle som er med!