Du kan jo også se mine russiske bokskatter hvis du vil. Har laget meg en egen bokhylle i profilen, noen er lest, noen skal leses.

Jeg har en gigantutgave med tre bøker, litt uhåndtelig, men når det er så bra lesing så går det greit. Har en pute i fanget når jeg leser:-)Takk for svar, da blir det neste trilogi å få tak i tenker jeg....synes "Nåde" høres interessant ut også....den som venter på noe godt...:-)

Vær glad for at du ikke har hele triologien i fanget. Den er tung, men det gikk på et vis. Gled deg til resten. Jeg har skrevet en bokomtale i en tidligere tråd ( Victor - Alveberg triologien) Du kan gå inn på mine leste bøker i 2011 og finne den der. Hvis du ikke har lest noe av Bjørnstad tidligere har du mye godt i vente. Neste triologi du bør ta fatt på er: "Til musikken, "Elven" og "Damen i dalen". God lesning.

Såå....spennende! Får kanskje vurdere noe nytt etterhvert jeg også. Etter den pågående debatten har jeg blitt åpen for nye alternativer. Spennende tider....

Wow! Dette var en utrolig leseopplevelse, ikke lest noe av Bjørnstad før og grua meg litt til 1580 sider med Victor Alverberg i denne trilogien. Det skal jammen fenge for å klare å lese så mange sider, men dette er bare en fryd å lese og gleder meg til fortsettelsen. Hvis hans andre bøker er like bra som dette så gleder jeg meg:-) Annbefales varmt:-)

Nå er alle tre bøkene lest ferdig, alle 1580 sidene og det var en utrolig leseopplevelse! Å holde på interessen i såååå mange sider er litt av en prestasjon. Nå blir det noe helt annet lesestoff en periode, men må lese mer Bjørnstad! Denne mannen kan skrive:-)

Ellen, hvis du Googler boka så finner du kanskje andre bokelskere som har lagt den inn. Jeg sjekker alltid gjennom Google når det er bøker som ikke er registrert her i databasen.
Jeg synest det er bra for da kan bøkene hekte seg på de som allerede er registrert manuelt på bokelskere. Har til og med "flyttet" bøker i ettertid før jeg visste om den lure måten. Det er så kjedelig å stå alene om å ha boka her, derfor gjør jeg det når det er andre også som har den.

Jeg har også vært heldig og funnet de, på et loppemarked. Har heller ikke lest de, men jeg er stadig bort og ser om de står trygt i bokhylla mi.
Jeg gleder meg til å ta fatt på de, og er ganske så sikker på at det er kvalitetsbøker.

(Lillevi, [her] vises ikke, kan du ikke prøve en gang til :) har lyst til å se bøkene)

Dette er vel den mest pretensiøse kommentaren jeg har lest her inne.

Egentlig enig. Han går seg litt bort i poengene han prøver å få frem. Dette var en brannfakkel i sin tid.

Noveller i utvalg heter boka jeg las, og boka er på norsk. Her var flere gode noveller som jeg hadde stor glede av å lese. Han har tydeligvis gitt ut mange noveller, jeg har nok bare lest noen utvalgte.

Profilbildet ditt er flott og lett gjenkjennelig.

Om fyllekjøring, soning og klasseskille blant innsatte

"Tredve dager i Sandefjord" utkom i 2011, og det er velkjent at den er basert på forfatterens egne opplevelser av å bli dømt for fyllekjøring og å måtte sone 30 dager i fengsel for dette. Forfatteren har imidlertid insistert på at selv om boka tar utgangspunkt i egne opplevelser, er innholdet for øvrig fiksjon. Jeg har derfor forholdt meg til at så er tilfelle, og alle spekulasjoner rundt at hun har utlevert medfanger fra sitt eget fengselsopphold, lar jeg derfor ligge.

Hovedpersonen i "30 dager i Sandefjord" heter Tordis, og er dramatiker. Når hun ankommer fengselet med sin store koffert, er det med en blanding av skam, nysgjerrighet og ikke rent lite spenning. Hvem er disse menneskene hun skal sone sammen med? Og hvordan vil hun egentlig gli inn i miljøet? Og hvordan skal hun klare seg i 30 dager uten sine daglige doser med rødvin? Ikke at hun er alkoholiker - i alle fall ikke slik som man tradisjonelt tenker om dette - men hun ble dramatiker i sin tid for å kunne ha det litt friere - kunne sove lenge om morgenen, og drikke rødvin når hun måtte ønske det.

Det er en for henne totalt ukjent verden Tordis møter innenfor fengselsmurene. Skjønt det blir vel ikke riktig å kalle det murer, for her går fangene nokså fritt ut og inn egentlig. Mange av de innsatte - kun kvinner - er gjengangere, og det blir svært fort klart at Tordis og disse andre kommer fra helt forskjellige verdener; de er ressurssvake, mens tilsvarende ikke kan sies om Tordis, som lever i hovedstaden og tilhører kultureliten. Hun sjokkeres over deres kunnskapsløshet på mange områder, samtidig som hun streber for ikke å falle gjennom. Hun orker ikke tanken på 30 dager i isolasjon, og gjør det hun kan for å passe inn. Hun undertrykker de vellykkede sidene ved seg selv, drar i stedet frem nederlag hun har opplevd i løpet av livet og hun ønsker ikke å fortelle om hva hun driver med. Dessuten begynner hun å snakke bredere, og hun begynner å røyke. Og hun melder seg inn i kampen for å få bedre rom, enerom, for å få diplom fra systua der de syr alt fra vinhøner til forklær, osv. Så kan man saktens spørre hvor ekte det er, dette behovet for anerkjennelse, som hun går så innbitt inn for å få dekket, samtidig som hun bedømmer jentene hun soner sammen med med sine egne småborgerlige briller. Hun lyver om livet sitt, men suger til seg alt hun kan få fra deres begredelige liv - ting hun kanskje kan få bruk for å sitt eget skrivearbeid. Hun skal tilbake til sitt vellykkede liv - de skal tilbake til voldelige kjærester med rusproblemer, barn som forlengst burde ha vært hentet av barnevernet, egne rusproblemer osv.

Jeg klarer ikke å hisse meg opp over Tordis´tanker rundt de andre innsatte kvinnene, som er så annerledes enn henne selv. Jeg ser at mange anmeldere har skrevet side opp og side ned om snobberiet som de mener kommer til uttrykk i denne boka, og som langt på vei tillegges Vigdis Hjorth selv som hennes egne, personlige holdninger. I stedet tenker jeg at alle bedømmer hverandre i et samfunn - både ovenfra og ned, nedenfra og opp, sidelengs og baklengs. Slik er vi mennesker. Vel, så forteller denne romanen én historie fra ett perspektiv, og det er faktisk dette som er temaet i denne boka, verken mer eller mindre. Det er ikke første gang Vigdis Hjorth har fortalt en historie om klasseforskjeller. Hun gjorde det i "Hjulskift" som handlet om forholdet mellom en akademisk kvinne og en bilmekaniker, og hun gjorde det i "Snakk til meg" som handlet om forholdet mellom en bibliotekar og en cubansk musiker som ønsket innpass i Europa. Småborgerligheten er synlig i alle disse bøkene, slik også Dag Solstad, bare for å nevne et annet eksempel, har sine egne greier i sine bøker.

Jeg synes "30 dager i Sandefjord" er en svært interessant bok, hvor jeg med spenning fulgte Tordis under hennes fengselsopphold. Boka er også helt greit skrevet, og jeg har stor beundring for Vigdis Hjorth sin presise måte å fange inntrykk på. Samtidig mener jeg at denne boka ikke er stor litteratur, men mer ligger på det jevne. Det blir derfor terningkast fire denne gangen.

Nei,nei og nei, Tom Egeland... Misforstå meg rett, men dette følte jeg at jeg hadde lest før, - flere ganger, i ulik innpakning fra samme forfatter og fra andre kodeknekkere. Jeg elsker egentlig denne typen tematikk, men halvveis i de 600 sidene gav jeg opp.... Den fenget meg rett og slett ikke nok til at jeg skulle fortsette maratonløpet. Språket er imidlertid svært bra, men tematikken, - nei finn på noe nytt... Synes også det ble for mye forklaring og for lite spenning underveis. Beklager Tom Egeland, for min del ble dette en av dine svakeste bøker. Du kan jo så MYE bedre enn dette.

Jeg er så enig med deg gretemor, nå er tiden kommet for å prøve å finne de "beste" bøkene, klassikerne. Så får mange forbigås i stillhet for
det utgis store mengder bøker hvert år, og mange er middelmådige, så derfor velger jeg heller å se bakover, hvilke bøker jeg tidligere har gått glipp av. Det er det jeg nå prøver på, å ta igjen lesningen av både eldre norske og utenlandsk litteratur.
Er det nye/nyere bøker som blir kommentert her med begeistring, ja, da vekkes selvfølgelig nysgjerrigheten.
Det er derfor denne siden er gull verd for meg, det er her jeg leser om de gode bøkene, og så har noen til og med lest de, kommentert og kan anbefale de.

Flott at du fant fram til denne lista og deler den med oss. Jeg har lest 9 av bøkene.

I følge Wikipedia er boka filmatisert. I min bok er det noen foto fra en av filmene. En noe uvanlig "krim", og det var utviklingen i saken som fascinerte meg.
Jeg har flere bøker av forfatteren, så det blir flere av Sigurd Christiansen på meg etterhvert.

Hei Bluebell. Litt uvant i starten, men fint navn

Ja, hvorfor lar flere seg fascinere av Solstad, og av denne boka med alle sine gjentagelser?
Det er ikke alle som får det til, for meg følels det som helt riktig at han gjør det.
Jeg liker bøkene hans bedre og bedre, liker måten han bygger opp fortellingen på. Ikke det at det skjer så sabla mye i denne boka, men det er så gjenkjennelig stoff han tar for seg, så vanlig og hverdagslige.
Bl.a. sier Bjørn Hansen mye av det andre ikke tør si høyt og så utføre.
Fascinerende bok, rett og slett.

Jeg er enig i at det er fornuftig å trå varsomt frem i det mylderet av ulike nettsteder og sosiale medier vi alle er blitt en del av. Jeg har også registrert at mange har et ganske lemfeldig forhold til hva man legger ut om seg selv, bilder o.s.v Personlig er jeg også veldig obs på dette og har tatt mine forholdregler. Men akkurat her på bokelskere er jeg ikke særlig privat, det handler stort sett om bøker. Føler det er trygt med bilde her, ihvertfall enn så lenge.

Det jeg skriver her på bokelskere er gudskjelov helt ufarlig og kan leses av alle som ønsker. Men jeg respekterer dine synspunkter

Du er med andre ord "helanonym". Eller kanskje du er den som bildet viser? Uansett er det hyggelig å ha deg her på siden, Ebba ( eller ikke..)