Har opplevd det samme og det skjer alltid når jeg kommenterer under en bokomtale. Vet ikke hvorfor det er slik, men det er da sikkert noe adm. kan gjøre noe med hvis han vil.
Nå tror jeg det må være en stund siden han har åpnet og lest hva som står i "Forslagskassa" som han laget til oss.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja den var virkelig bra, leste den raskt ut, umulig å legge ifra seg. Skal anskaffe meg resten av trilogien i en viss fart. Anbefales selvfølgelig, Bjørnstad har ikke skuffa hittil....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tror jeg vil ta fram den fornøyelige fortellingen "Tante Pose" av Gabriel Scott.
"Tante Pose (1904) gir et bilde av en ekte norsk jul slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. I sentrum står den snerpete og fredsforstyrrende "Tante Pose".

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Statsfengselet i Ohio. En morder skal henrettes. Et siste ønske. Avslåes.

Det er sikkert ingen grunn til å ha sympati med denne morderen. Men når man likevel spør om han har et siste ønske, og han ønsker seg en sigarett, så kunne han vel fått en, når man nå en gang har spurt om han hadde et siste ønske, nå rett før han skal henrettes.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Til musikken av Ketil Bjørnstad. Som den mannen kan skrive! Han drar meg med i handlingen og holder meg der, er virkelig bltt en favoritt forfatter og har også nåde og ville Europa stående i bokhylla, gledet meg til å kose meg med lesing av disse i jula!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Samme her, og jeg bruker Firefox som nettleser. Får bl.a. ikke åpnet den spoileren som Ellen satte om boka til Petterson.
Jeg har også ofte problemer med å åpne siden "Hva skjer", så her er litt av hvert som bør rettes på.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Gleder meg. Står på ønskelisten til jul

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Helt enig, det er ikke kjekt at det er slik. Her er også andre ting som bør sees på, men det ser ut som det er vanskelig å få svar av de spørsmål som ligger i forslagskassa.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han hadde en skarp og god penn Bjørneboe, og han la ikke skjul på hva han mente om saker og ting. Hvis f.eks en urett som ble begått mot enkeltpersoner av øvrigheten eller andre, da satte Bjørneboe pekefingeren på hva han mente var galt og de fikk det glatte lag. Han var en engasjert samfunnskritiker, og det speiler hans kamp om rettferdighet for mange enkeltmennesker.
Det er Bjørneboes sterke side, han slenger ikke bare ut påstander, han begrunner de.
I denne boka er det ulike artikler han har skrevet og temaene spenner vidt.
I sin tid var han nok en modig mann som kunne tale de svakes sak mot makta.
Ei intressant bok som jeg tror mange vil ha glede av, jeg lot meg i alle fall begeiste.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kulturpolitikk og litteratur. Det finnes et endeløs belegg for denne uhyggelige forhistorien.:
Vi kjenner alle fra vår skolegang historiene om skaldene som skrev til kongens pris og lov. De norske gamle skalder var nok brutale og hensynsløse ovenfor småbønder og fattigfolk, men ovenfor kongene som hadde den reelle makt, var de lydige som skjødehunder.: De skrev som kongene ønsket, - de skrev slik som middelalderens, reneaissancens og høyrenaissancens malere malte . under de mektiges diktat, - malerne fikk oppgitt av teologene sogar hvor mange fjær de skulle male på henholdsvis engler og erkeengler, erkeenglene hadde fler fjær. Det malte de da - lydige og fromme, og de malte godt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Overklassedrama fra 1920-tallets USA

F. Scott Fitzgerald (f. 1896 d. 1940) fullførte kun fire romaner (pluss en ufullendt, kan jeg lese på Wikipedia) og en rekke noveller i løpet av sitt relativt korte liv. Han regnes likevel som en av de største amerikanske forfatterne i det 20. århundre, og han var dessuten en selvoppnevnt representant for den (for)tapte generasjon - "the lost generation" - stadig i følge Wikipedia. Blant hans romaner er "Den store Gatsby" den mest kjente. Første gang den utkom på norsk (i 1927), fikk den tittelen "Den gule bil: historien om Jay Gatsby". Senere utgivelser var mer tro mot originaltittelen - "The Great Gatsby".

Det er ingen tvil om at det er Jay Gatsby som er hovedpersonen i boka, men vi møter ham likevel gjennom fortelleren og jeg-personen Nick Carraway. Dermed er det med en viss distanse vi betrakter denne mannen, som i begynnelsen av romanen er omspunnet med mange lag av mystikk når han dukker opp i sitt nyervervede og herskapelige sommerpalass utenfor New York våren 1922, og innbyr til et selskapsliv av et omfang ingen i nabolaget har opplevd tidligere. Gjestene dukker opp enten de er bedt eller ikke, og de tar for seg av alle Gatsbys herligheter, ofte uten en gang å ha hilst på verten, som hele tiden holder seg i bakgrunnen.

"Da jeg var yngre og mer påvirkelig, ga far meg et godt råd som jeg ikke har glemt, enda det er temmelig lenge siden jeg fikk det.

"Når du føler trang til å kritisere noen", sa han, "skal du huske at alle mennesker i denne verden ikke har nytt godt av de fordeler som du har hatt."

Han sa ikke mer, men forholdet mellom oss var slik at vi alltid kunne si en hel del til hverandre uten å bruke mange ord, og jeg skjønte at han mente noe meget mer. Jeg har da også vært lite tilbøyelig til å dømme mine medmennesker, og denne innstillingen hos meg har fått mange merkelige typer til å åpne seg for meg, og dessuten medført at jeg har vært utsatt for svært mange kjedelige betroelser. Unormale mennesker merker det snart når de står overfor en normal person som er slik innrettet, og det var grunnen til at mine college-venner beskyldte meg for å være en streber, siden opphissede ukjente menn kom og røpet sine hemmelige bekymringer for meg. Som oftest følte jeg ingen trang til å motta deres betroelser. I mange tilfeller lot jeg som om jeg var søvnig, distré eller fullstendig likeglad så snart jeg skjønte at nå var det like før jeg kom til å motta en eller annen intim betroelse. For unge mennes intime betroelser, eller iallefall måten de fremsettes på, er som oftest høyst uoriginal og preget av at den som åpner seg for en, undertrykker det viktigste. Men det å vente før en feller en endelig dom, er også et uttrykk for at en aldri slutter å håpe. Jeg er fremdeles litt redd for å gå glipp av noe hvis jeg glemer det som min far var snobbet nok til å si, og som jeg er snobbet nok til å gjenta, at ikke alle blir født med den samme sansen for sømmelighet og takt." (side 7)

Denne innstillingen som Nick har til verden, skal i løpet av en sommer blir endret for alltid.

"Det som gjorde at jeg midlertidig mistet interessen for andre menneskers overfladiske sorger og kortvarige gleder, var alt det som snyltet på Gatsby, det triste vrakgodset som fløt i hans drømmers kjølvann." (side 8)

Jay Gatsby forsøker i begynnelsen å formidle et inntrykk av at han er av fin familie, men etter hvert kommer det frem at han er en oppkomling som har klart å tjene mye penger i løpet av kort tid. Han har dessuten hatt en romanse med Daisy, hans store kjærlighet, noen år tidligere, og som han til tross for at hun er gift med den meget velstående Tom Buchanan, håper å vinne tilbake. På tross av at både Tom og Daisy er født med en sølvsje i munnen og sånn sett kanskje burde ha alle muligheter for å lykkes i livet, er de begge ulykkelige i ekteskapet. Tom har forlengst fått seg en elskerinne, mens Daisy er et lett bytte for drømmerier. Etter hvert skal Nick, som er Jay Gatsbys nabo, få en nøkkelrolle når Jay og Daisy møtes, og i løpet av sommeren bygger det opp til et drama som skal få fatale konsekvenser for alle de innvolverte.

Samtidig som plottet utvikler seg og utfolder seg i sin fulle bredde, blir vi vitne til overklassens totale kynisme og goldhet når viktige verdier står på spill. Den man trodde var skurken, er i realiteten "bare" en romanisk drømmer, mens de som fremsto som ofre, både direkte og indirekte, gjør seg skyldige i mer enn de er i stand til å ta inn over seg. Og Nick som står midt i skuddlinjen, får - som tidligere nevnt - sitt liv og alt han trodde på, endevendt og tråkket på.

Haagen Ringnes har i bokas etterord påpekt at var det noe Fitzgerald kjente godt til, så var det det søte liv, slik dette ble levd blant overklassen på 1920-tallet, altså før krakket i 1929. Forfatteren utviklet etter hvert alkoholisme på grunn av sin livsstil. Utgivelsen av hans første roman "This Side of Paradise" i 1920 vakte i følge Ringnes "øyeblikkelig furore" - først og fremst på grunn av avsløringene av hans egen klasses lengsler, kynisme og jazzalderens hissende rytmer. "Og i Den store Gatsby (1925) greide han da også å gjenspeile det følelseskalde og grådige velstandslivet som langt på vei bidro til å bryte ham selv ned", skriver Ringnes. Han påpeker dessuten at denne romanen handler om "den amerikanske drømmen" - levendegjort gjennom Jay Gatsbys klassereise fra dyp fattigdom til rikdom i løpet av svært kort tid. Vi aner at aksjespekulasjon er det som har dannet grunnlaget for denne rikdommen. Den amerikanske drømmen eller ei - Gatsbys penger blir aldri like mye verdt som pengene til de penere klassene. Og det til tross for at han til syvende og sist viser seg å inneha atskillig mer sømmelighet og takt enn de øvrige. Men da er det i grunnen for sent ...

Denne romanen kan sikkert leses på mange ulike måter. Boka er først og fremst ypperlig skrevet, og plottet er intrikat og overraskende helt til siste side. I tillegg er det historiske bildet som tegnes fra denne tiden, rett før boblen (les: børsen) sprakk, interessant - ikke minst fordi forfatteren selv åpenbart kjente dette miljøet fra innsiden. Jeg tror dette er (minst) tredje gang jeg leser denne boka, og for hver gang har jeg oppdaget nye sider ved den. Jeg har også sett filmen "The Great Gatsby" med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene flerfoldige ganger opp gjennom årene. Når filmen nå foreligger i en flunkende ny innspilling med Leonardo DiCaprio og Carey Mulligan i hovedrollene, er jeg både spent og litt skeptisk, kjenner jeg. For i mitt hode er og blir den store Gatsby mr. Robert Redford i egen person!

På grunn av bokas språklige kvaliteter, plottet og klassikerpreget (som gjør at man kan lese denne boka om og om igjen og likevel få mer ut av den), tenderer jeg til å gi den et meget sterkt terningkast fem - helt på grensen til en seks´er.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Gratulerer med Brageprisen til bokelsker Linn T. Sunne for boka "Lille ekorn".
Kjempegøy :)

Godt sagt! (11) Varsle Svar

August driver videre gjennom landet, for lenge siden er han blitt stortingsmann, han sitter i regjering, han er dommer, biskop og forfatter. Hamsun møtte ham igjen efter krigen, da satt han som psykriater og dommer og journalist i samme rettslokale. August utgir aviser, lyver,skryter, truer og lyver om igjen. August skriver bøker og anklager seg selv for pornografi, fra ytterlighet til ytterlighet, hæs av løgn, men godmodig og gavmild. Ingen kan bli så moralsk indignert, så angrende. "Det var som om han vendte ryggen til seg selv og gik." skriver Hamsun om ham og han kjente ham.
Hamsun har elsket sin August over all måte, og det merkelige er at August elsker ham igjen, vilt og frenetisk og sier Hamsun, vår Hamsun. Den store spillemann.
Og når August tenker på hvordan han behandlet Hamsun efter krigen, da begynner han allerede så smått å vende ryggen til seg selv, i alle fall inntil han har funnet en annen å skyve skylden på. Da kan han tralle en Trall...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ved siden av Peer Gynt står Hamsuns August som litteraturens sterkeste monument over hva man kan kalle nordmannens sjel. Han står ikke som Peer hos Ibsen under metafysisk, kristen himmel, og er ikke objekt for begrep om synd, skyld, nåde; men han er et mere observert, infamere iakttatt, grusommere sett, og har et vilt, uregjerlig egenliv som grenser til objektivt selvstendig eksistens. Gjennen seks udødelige romanbind vandrer han han sine uutgrunnelige veie, gang efter gang fullfører han samme prosess: Fødsel, oppstigning, hell, overmot, undergang og straff. Og så om igjen. I sine dydige og beskjedne perioder er han en dyktig, opfinnsom, drivende mann, en løgnhals og samvittighetsløs person riktignok, ansvarsløs inntil det abnorme, men samtidig uegennyttig og hjelpsom. Dessuten er det slik med August at man aldri kan være sikker på at han lyver, for stundom kan han i et knipetak moblisere reserve som han lenge har skrytt av, men som ingen trodde på.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ja, men det er da bare hyggelig. Jeg skal bare gjøre meg ferdig med Bjørneboe-boka så setter jeg i gang med "Plogjernet", det skal bli bra å følge historien videre.
Jeg sa i en annen tråd at jeg gjenleser bøkene, men nå er jeg veldig i tvil om jeg har lest alle.. Det kan kanskje tenkes at jeg ikke har fullført de, men en ting er jeg sikker på og det er at jeg har lest noe av Falkberget, i allefall "Den fjerde nattevakt"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg synest du skal skrive der du synest det passer best. Noen ganger går det an å skrive under hver bok i f.eks. en trilogi, eller du tar en oppsummering under siste bok. Er det 2 eller 3 bøker i en bok er det greit å skrive når den er ferdiglest.
Det er vel ingen fasit på hvordan en gjør det, så du passer det inn slik det faller seg naturlig for deg. Det er nå min mening da :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

På grunn av Weiningers enorme betydning, og hans tidlige død, tenker man ikke ofte på hvor sterkt han er forbundet med vår tid! Hvis han hadde levd, ville han ha opplevd Hitler-perioden bare 50 år gammel, og han ville sett sine verste anelser om forbrytelsens natur bli til synlig virkelighet: "Forbryteren tillater intet annet menneske frihet, like lite som seg selv"... Det finnes bare "herskere" og "knekt"..."despot" og "slave". Ifølge Weininger forbryteren enten ødelegge sin egen, eller andres frihet, - "beherske eller underkaste seg". "Fotbryteren oppstår ved at han ved en ubegripelig, spontan handling gir avkall på sin individuelle verdi". Der er viktig å fremheve ordet "ubegripelig". fordi det åpner veien til kaos.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Har nå kommet et stykke ut i boka og denne koser jeg meg med. Unge Pip er et hyggelig og behagelig bekjentskap, og nå er han på vei til London for å bli en gentleman.
Mon tro hvordan dette vil gå, og hvem er den hemmelige velgjøreren hans?
Den som leser boka får se :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det mest irriterende med å lese ferdig bok nr 2 i en trilogi er å vente på den siste. Er det noen som vet når den kommer? Må jeg lese den på svensk? Hadde jeg vært en hormonell tenåring hadde boka fått en 6-er :-) Kjøp boka (og nr 1 sirkelen) til tenåringen din til jul - garantert fulltreffer!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne boka har jeg lyst til å anbefale deg og andre. Den heter "Kjærlighetens mørke side" av Rafik Schami. Handlingene foregår i Syria og Libanon.
Jeg lånte den på biblioteket for en tid tilbake, og ble så begeistret for den at da jeg fikk se den på et antikvariat måtte den bare bli med meg hjem.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

TalmaLilleviHarald KEvaKari ElisabethBerit RSynnøve H HoelIreneleserKirsten LundTanteMamieTor Arne DahlEllen E. MartolMarteTor-Arne JensenKristine LouiseAjiniakraAnne Berit GrønbechToveElisabeth SveeBeathe SolbergalpakkaMariannePiippokattaIngunn STone SundlandAliceInsaneHilde H HelsethKaramasov11Amanda AEivind  VaksvikMarianne MAnniken RøilConnieMarianne  SkageTorill RevheimReidun SvensliGroSolCecilie EllefsenBerty