Jeg anbefaler deg å lese "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. En vakker og tankevekkende bok om vennskapet mellom en ung kvinnelig journalist og en eldre kvinne som betraktes som veldig spesiell (heks). Romanen bergtok meg.

Mange bøker i den kategorien, kanskje ikke så lett å lete seg fram til noen som faller i smak.
Denne boka har jeg lyst til å anbefale deg, "Vill lavendel" av Belinda Alexandra, og "Stjernetasten" av Benoîte Groult er også ei du kan snuse litt på.

Sterk debut om Gaza-konflikten

Gaza, eller mer dekkende Gazastripen, er et lite landområde som ligger inneklemt mellom Israel og Egypt, og med kystlinje mot Middelhavet. Landet er 360 kvadratkilometer stort (til sammenligning om lag 100 kvadratkilometer mindre enn Oslo), og har en befolkning på ca. 1,7 millioner (nesten tre ganger så mange som i Oslo). Den største byen er Gaza i nord, og den nest største er Rafah i sør.

Det er i all hovedsak palestinere som bor på Gazastripen, som i årene 1967 til 2005 var okkupert av Israel, selv om palestinerne hadde et slags selvstyre i årene etter 1994. I 2006 ble det gjennomført valg og Hamas gikk deretter av med valgseieren. Dette ble innledningen på en tid med mye voldeligheter, i første rekke internt mellom Hamas og Fatah, og etter hvert gjennom utallige rakettangrep mot Israel og vise versa. For mer informasjon og utdypende linker - se Wikipedia.

Konflikten mellom Israel og styresmaktene på Gazastripen er for de fleste (tror jeg) nokså uoversiktlig og kanskje også temmelig uforståelig, der det meste fremstår som en serie av voldeligheter som aldri ser ut til å ha noen ende, og hvor begge parter kontinuerlig skylder på hverandre. Og hvor det kan synes som om de fleste er for Gaza og mot Israel, uten egentlig å ha noen bedre begrunnelse enn at Israel som den største (og demokratiske) staten burde ta et større ansvar for Gazas humanitære situasjon og slutte å isolere menneskene som bor der ...

Journalisten Åshild Eidem har i boka "Spillet om Gaza" forsøkt å tegne et tydeligere bilde av hva som rent faktisk skjer i dette urolige området av Midt-Østen, uten å ta stilling til hvem som har skylden for hva. Og selv om jeg synes hun har lykkes svært godt med sitt bokprosjekt, er jeg etter å ha lest denne boka, enda mer usikker på hva jeg skal mene om konflikten. Den er nemlig så mangefascettert og forteller i grunnen lite om hva som kom først, hatet eller grunnlaget for hatet ...

Gjennom intervjuer av et lite knippe av palestinere - Abu Hamid, Abu Abdallah, Umm Nidal og Ebaa - belyser Eidem flere sider ved det palestinske samfunnet på Gazastripen, der styresmaktene har ett mål: å utslette staten Israel. Isolasjonen fra omverdenen, der selv ikke en kyststripe gir palestinerne tilgang til omverden, har imidlertid ikke gjort dem opprådd for løsninger. Ut fra Gazastripen går det nemlig et utall av underjordiske ganger inn i Egypt, slik at det meste av nødvendighetsartikler og luksusvarer kan skaffes. (Så hvorfor ikke også medisiner, tenkte jeg, mens jeg leste.) Tunnelbaronene har i årenes løp tjent seg søkkrike. Ja, så mye penger er det i denne vare-handelen at hver gang Israel og Hamas har inngått våpenhvile, er det handelsmenn som sørger for at det avfyres noen raketter mot Israel igjen. Dermed brytes våpenhvilen og den lukurative tunnelhandelen kan fortsette upåaktet hen. Eidem understreker at det ikke er Hamas som står bak disse rakettangrepene, men det er Hamas og Gazastripens befolkning som får unngjelde hver gang fredsavtalene brytes.

Maktbalansen mellom Israel og Hamas er svært skjev. I kamphandlingene mellom partene går det nesten alltid mangfoldige flere palestinske liv sammenlignet med på den andre siden. Utallige selvmordsbombeaksjoner har gjort at Israel overvåker Gazastripen ved hjelp av droner, dvs. ubemannede spionfly, og slik holder kontrollen over det meste av det som foregår i dette lille, isolerte landet. Under intervjuer med Umm Nidal, kvinnen som har avgitt flere sønner til kampen mot Israel og martyrdøden, fremkommer det at en mors største lykke er å føde sønner og kommende martyrer. I israelske fengsler sitter det mange palestinske fanger, og det største "scoopet" palestinerne kan oppnå er å kidnappe israelere for å bruke dem i forhandlinger eller utpressing overfor israelske myndigheter, slik at de kan få frigitt sine fengslede landsmenn. Dette var bakgrunnen for frigivelsen av Gilad Shalit, israeleren som hadde sittet i palestinsk fangenskap i over fire år. Over 1000 palestinere ble løslatt for at Israel skulle få ham utlevert i levende live.

"Israel hadde sterk tradisjon for å nekte å forhandle med fiendene sine, og for å gå langt - så langt at de risikerte mange flere liv enn dem de kjempet for å frigjøre. Prinsippet ble etablert i 1976, da tyske og palestinske militante kapret et fly og holdt over hundre passasjerer fanget på en flyplass i Uganda inntil israelske elitestyrker frigjorde dem seks dager senere. Aksjonen fikk navnet Entebbe-operasjonen, etter navnet på flyplassen, og begrepet er siden blitt et symbol på Israels harde linje i gissel- og fangesituasjoner." (side 101)

På side 144 skriver Eidem følgende om bl.a. om martyrdøden, Islamsk Jihad, Hamas og Det muslimske brorskap:

"Ideen om martyrdøden var fundamental i islamistbevegelser som Islamsk Jihad. Organisasjonen var opprinnelig en utbrytergruppe fra Det muslimske brorskap, og ble etablert i 1980, syv år før Hamas. En viktig bakgrunn for at islamistene skilte lag var Seksdagerskrigen med Israel i 1967, da palestinerne led sitt andre katastrofale nederlag på under 20 år. Det første var under krigen i 1948. Seksdagerskrigen kastet Brorskapet ut i en ideologisk krise, og kritiske røtter hevdet islamistbevegelsen måtte ta sin del av ansvaret for nederlaget. Da Den islamske revolusjon fant sted i Iran i 1979, fikk noen av de palestinske islamistene en rollemodell, De så på Ayatollah Khomeinis seier i Iran som beviset på at islam var løsningen og jihad veien." (side 144)

Hamas (akronym for Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah - arabisk for Islamsk Motstandsbevegelse), grunnlagt i 1987, er omstridt, men står f.eks. ikke på FNs liste over terroristorganisasjoner. Hamas anerkjenner ikke Israel og mener at frigjøring av Palestina gjennom militære aksjoner er den eneste løsningen.

"I følge stiftelsesdokumentet er bevegelsens slagord: "Allah er målet, Profeten er modellen, Koranen konstitusjonen.: Jihad er veien og døden for Allahs skyld er det høyeste av dens ønsker." (side 86)

På den andre siden står salafistene, som er en ortodoks fundamentalistisk bevegelse innenfor sunni-islam.

"Salafismen ankom Gaza på 70-tallet, og fikk fotfeste tiåret etter, da mange palestinere vendte hjem fra studier i Saudi-Arabia. Saudi-Arabia støttet palestinske salafister i et forsøk på å demme opp for erkerivalen Irans innflytelse, som særlig kom til uttrykk ved iransk-inspirerte Islamsk Jihad. Internt begynte Fatah på tilsvarende vis å støtte de palestinske salafistene - for å danne en motvekt til den islamitiske oposisjonen. Blant annet skal Fatah ha tildelt salfistene stillinger i PA-institusjoner for å bekjempe konkurransen fra Hamas." (side 180)

Gjennom et skjønnlitterært språk og tilhørende virkemidler tegner Åshild Eidem et bilde av en konflikt som har så mange sider at det nesten ikke er mulig å konkludere med at den ene eller andre siden har rett eller tar feil. Hver eneste handling - også dem det er mange grunner til å fordømme - drar nemlig med seg så mye forhistorie at det ikke er mulig å bedømme dem isolert sett. I bunnen av det hele hviler en beslutning truffet av FN i 1948 om å dele Palestina i to - en del til palestinerne og en del til jødene. En delingsplan palestinerne aldri har akseptert og siden har kjempet i mot ...

Åshild Eidems bok gjorde meg atskillig klokere enn jeg var fra før av, men også mer rådvill i forhold til hva jeg skal mene om denne konflikten. Dessuten gjorde den meg enda mer pessimistisk med tanke på en varig fredsløsning i dette området ... Det første var nok tilsiktet - det andre neppe ... Eidem skriver godt og levende, og jeg håper inderlig at hun kommer til å skrive flere bøker av denne typen! Jeg er impnert over hennes kunnskaper om konflikten, og det omfattende noteverket bak i boka viser at det ligger mye research bak den. Det har blitt en spennende bok som jeg ikke ser bort fra at jeg kommer til å lese om igjen. Alt i alt synes jeg boka fortjener terningkast fem.

Veldig bra omtale. Fikk lyst til å lese boken...

Når jeg først har funnet en bok jeg vil lese er det enkelt å finne bokens omtaler, og det er supert. Men tidligere ble faktisk diskusjonstråden en nyttig tråd for å få raske tips om nye bøker, bøker jeg kanskje ellers ikke hadde lest. Og da nettopp fordi noen av omtalene var veldig inspirerende og ga meg lyst til å lese dem. Av en eller annen grunn (skyldes sikkert at jeg ikke er helt fortrolig med det nye enda) er det veldig sjelden at dagens diskusjonstråd gir meg den samme inspirasjonen. Men noe problem er det ikke, bokelskere.no har et mangfold av bøker og omtaler som bare venter på at jeg og alle andre skal lese dem. Det finnes jo ingen bedre arena for leselyst og leseglede. Egentlig handler det om den enkeltes kreativitet i forhold til sidens bruksanvendelighet. Mange, inkl. meg selv, har kanskje en viss motstand mot forandringer som vi ikke umiddelbart ser hensikten med. Sånn er det bare......

Jeg er klar for en krimhelg med Jussi Adler Olsen og "Fasandreperne". Det lover godt. God lesehelg

Denne skal jeg lese. Takk for flott bokomtale, Norah

KOK bind 1 bør du lese ihvertfall. Terningkast 6 fra meg

Jeg holder på å lese "Haugtussa" av Garborg. Den leser jeg innimellom andre.
De andre er "Lillelord" av Johan Borgen som handler om en forunderlig vestkantgutt. Neste bok ut er Andrei Makine's "Olga Arbelinas forbrytelse".

De fleste kvinner begynner med å prøve og endre på mannen, og når de har gjort det liker de ham ikke lenger. Marlene Dietrich

Det jeg mener er at hver enkelt må finne den beste løsning for seg selv

For en forfatter! Nøt hvert ord,hver setning av denne fantastiske boken, Bjørnstad skuffer aldri, men dette var en nytelse fra start til slutt.Denne MÅ du lese! En klar sekser på terningen...

Mange drømmer om evig liv enda de ikke vet hva de skal ta seg til hvis det regner en søndag. Susan Ertz

Er enig i det meste du skriver her, og du har helt rett i at regler for hvordan f.eks bokomtaler skal være vil være et dødfødt prosjekt. Egentlig savner jeg litt slik det var tidligere, alt samlet i en tråd. Jeg synes det var lettere å følge med da, og det var enklere å finne kommentarene til innleggene. Men det handler vel mest om å finne gode løsninger på nåværende system, rett og slett prøve seg fram.

En oversikt over bøker jeg har lest denne mnd.

Det er rart med vaner. En vet aldri selv at en har dem. Agatha Christie

Har kun fokus på de bøker jeg ønsker å lese. Rasjonelt og greit.

Er det ikke deilig å ha blitt såpass "gammel" at det ikke lenger spiller noen rolle om vi ikke følger trender, bestselgere og "folkets røst" Som ung kvinne var det viktig for meg å lese det "alle andre" leste. Jeg er selvfølgelig lydhør til andres anbefalinger i dag også, men jeg er mer opptatt av (slik du beskriver) bøker som passer den livsfasen jeg er i, årstid, sinnsstemning o.a.