Bokelskere.no

Dette er en brannfakkel i forhold til likestillingspolitikken i Norden. Anne Knudsen skriver veldig bra, og utfordrer de rådene oppfatninger, hvertfall på feministsiden. Underholdene og tankevekkende. Dama burde vært gjest på Trygdekontoret.

nær Kilden for skatten i glassklokken. Kanskje må vi dra Down under, det var verre tenkte Jenny, da må vi spørre Jonas og Don Quijote om hjelp til å....

"Miss Marple", men hun forlangte at "Rapsgubbene" også måtte være med. Men da gubbene ikke ville være med å lete uten selskap av "Potensgiverne", de to søte gamle søstrene, begynte det å spøke for hele leteaksjonen. Gruppen var i ferd med å......

hadde konferert med Faderen. Hun følte Skyld for hun hadde bløffet med å si det var Utanfor sesongen for leting etter skatten som lå i en Glassklokke. Dermed måtte hun begynne å lete et annet sted sammen med...

Det er bra at du fikk en god leseopplevelse av denne boken. Jeg synes dette er en av de dårligste bøkene jeg noen gang har lest.

Men kjempebra at du likte den

"De tre små grisene". Det ble et voldsomt spetakkel men gudskjelov dukket "Dr. Zhivago" opp, tok hånd om dyra og fraktet dem til "Lavendelhagen" hvor....

som Den siste viking la han ut på langfart. Jenny var også med, og da de kom til smulere farvann så de Haiene gå til angrep på....

rett og slett havnet i "Orkestergraven" og slet med psykiske ettervirkninger av "Orkideens hemmelighet". Dette familiære dramaet hadde gjort han til en mann med "Vildresinn" og nå håpet han bare.....

Helt enig med deg, den er ikke av hans beste, men absolutt leseverdig. Synes også slutten var bra, det er en bra moral i boka. En slik ulykke får frem alle spekter i menneskesinnet, hevn, hat, bitterhet, men til slutt for å kunne leve et nogenlunde normalt liv, må man komme seg videre, hvis ikke er jo ens eget liv over. Synes Bjørnstad fremstiller vanskelige emner og følelser på en lettfattelig og liketil måte. Jeg liker ganske enkelt måten han skriver på.

prøve å komme gjennom "den usynlige muren" som utvilsomt hindrer "et vellykket ekteskap" og en....

for han så hun kom sammen med en Herre og han hadde med seg Flauberts papegøye .Utpå gaten skimtet han Enhjørningen, han flirte lurt og sa høyt til seg selv......

"min mors hus" og alle ble livredde da de så "Inntrengeren" stå der i "Blodige spor". Nå var gode råd dyre og hele morsslekten som var tilstede ble........

Hun utførte Jentespranget på en utmerket måte, og det likte Vår felles venn veldig godt Han var så fornøyd at han tok Øksa og gikk videre til....

Flott analyse du gir av boka til Jon Fosse, Randi. Undret meg i begynnelsen på de merkelige dialogene, men etter hvert som jeg las fikk jeg en forståelse på hva Jon Fosse kanskje vil fortelle oss, ja, fortelle oss ganske mye etter hvert.
Det er så mye vi har lyst til og ønsker oss , men det er ikke alt vi kan få det til, på grunn av så mange utenforliggende ting som forstyrrer, eller egne tanker/handlinger en ikke alltid har kontroll over. Når to ulike personer er sammen er det ikke gitt at begge blir tilfredse med alt, og her i stykket er det mye usagt i dialogene.

Den sjeldne følelsen, når bøker er solstråler, sjelevarmere og så følelsesmessig gjenkjennbare, uansett hvilket sted man er i livet, - akkurat den følelsen sitter jeg med nå. Forfatteren Berit Helberg byr på seg selv, i vakre bilder og tekster og skaper gjenklang i enhver menneskesjel, enten vi strever, gleder, nyter eller gråter i livet vårt.
Boka er både trøst og gjenkjennelse. "Tanker i naturen 2" er en høyst etterlengtet oppfølger til "Tanker i naturen", som kom i 2011.
Dette er en annerledes bokserie, - ingen pageturner, heller tvert i mot. Bildene og tekstene vekker ettertanke, og skal nytes. Denne refleksjonen tror jeg alle mennesker anno 2013 har behov for. Et verktøy for pauser i hverdagen og mentalt påfyll.
Bøkene anbefales på det varmeste. Terningkast seks på grunn av ekthet, det spennende og annerledes konseptet og ikke minst roen/ettertanken som kommer sigende etter å ha lest.

Hjelpen var nærmere enn jeg ante. "Kaptein Sabeltann" som også var gjest i selskapet var nå klar for å returnere hjem til Kjuttavika og ville gjerne ha meg med på seilasen. Jeg trakk et lettelsens sukk og gledet meg til "Reisen hjem" på den flotte skuta. På veien skulle vi også hilse på "Folk og røvere i Kardemommeby". Jeg følte "Frihet" og var glad for å slippe flere "Korrigeringer". Jeg følte meg også litt som "Idioten" når jeg tenkte på alt jeg hadde dumpet bort i på turen. Men nå var det over, og jeg var "En lykkelig mann".

SLUTT

Helt enig, John Hart skuffer aldri og plottet her er genialt og overraskende. Anbefales virklig, en av mine absolutte favoritt innen thriller og spenningsbøker.