Jeg har hatt stor glede av dine informative innlegg her inne, du har mye å bidra med, så du må for all del ikke slutte med det.
Utveksling av kunnskap/fakta er til det gode for alle, om en tar det fra eget bryst eller leiter det opp på nettet. Vi kan ikke alle være enige om en bok, vi har ulike oppfatninger om hva som har betydning og formidler ens egen oppfatninger av det til andre. Slik må det være, og jeg kan ikke se at du har tråkket over noe grense i det hele tatt.
Som Lillevi påpeker, har det vært et "troll" her som har kverulert og kommet med ufine meldinger til både den ene og den andre. Siden du ikke har vært på nett har du nok ikke fått med deg dette, så jeg tror hele denne tråden og andre har blitt farget av dette "trollet".
Kom igjen Rolf, her er du velkommen med dine meninger og synspunkter som alle oss andre.

Ja, Jeffrey Archers siste bok ,"fanget av fortiden". Veldig underholdende så langt, ble fan etter å ha lest "kane og Abel" . God lesehelg til alle bokelskere:-)

Dette er den tredje boken i triologien om Lindemann & Sachs.

Triologien handler om norsk økonomisk utvikling siden 60 tallet og frem til i dag.

Det var med stor forventning jeg gikk til innkjøp av denne boken, da jeg likte bok 1 og 2 veldig godt. Jeg har studert en del økonomisk historie og synes forfatterne skildret utviklingen fra 60-tallet og gjennom dot-com bølgen, med påfølgende økning i spekulasjon, på en god måte. Der bok en var saklig, var bok to mer underholdene, fikk frem flere fargerike sidesprang.

Dessverre ble denne boken en skuffelse. Jeg opplever at forfatteren nesten glemmer utgangspunktet for prosjektet, og synes enkelt personene blir mer interessante enn den overgripende historien. Boka er ikke dårlig, men den tar vendinger som ikke falt i smak hos meg.

Enkelt deler av boka er til tider gode, men som helhet blir det ikke bra nok. Som økonom skjønner jeg at det kan være vanskelig å skrive om samtiden, men man burde i det minste prøve.

Forfatteren har sagt at han prøver å skildre individualiseringen av samfunnet, men jeg er dessverre ikke overbevist.

Nå er det jo mulig at jeg ikke skjønner handlingen, men som en avslutning om en triologi om norsk økonomisk utvikling, er dette dessverre en nedtur.

Terningkast 3

'Uhellet' av Friedrich Dürrenmatt (Sveits) og 'Sjakknovelle' av Stefan Zweig (Østerrike), to fantastiske bøker på omkring 100 sider. Den første har både alvor og humor, den siste mest alvor. Begge er spennende og tar opp store temaer, elegant og underholdende...

Onsdag den 30. oktober vet vi hvem som får Nordisk råds litteraturpris 2013. Her er noen av de nominerte

Henry Fonda spilte Tom Joad i filmen som ble spilt inn i 1940, regissert av John Ford.
Hadde vært artig og sett den filmen.

Hentet

Barn har en egen måte å bruke språket på.

I barnehagen der sønnen min går
blir de for eksempel "henta"

Sunniva, du er henta! roper de,
når for eksempel Sunniva blir hentet,
og Sunniva slipper det hun har i hendene

løper hvinende nedover skråningen
rett i armene på den som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang får øye på
at noen står i porten og skal hente meg

da håper jeg at det vil skje
nøyaktig slik.

Johann Grip
Fra 100 beste norske dikt

Min anmeldelse av Politi kan du lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av På direkten kan du lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Den onde arven kan dere lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Marco-Effekten kan dere lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Springflo kan dere lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Nøkkelvitnet leser dere her (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Gerhardsens testamente (ekstern lenke)

"Turen med Charley" ligger ute på Finn.no som bruktbok :) Det er jeg som har den der.

En real motvekt til konspirasjonsteoriene på nettet!

John Færseth (f. 1972) har en bakgrunn som medielærer, forfatter og frilandsskribent, og han er utdannet medieviter fra UiO. På boka vaskeseddel kan jeg dessuten lese at han har flere studieopphold fra Balkan og Russland bak seg, og at han er en aktiv bidragsyter til nettstedet Vepsen (se f.eks. artikkelen "Halldals konspirasjoner" som ble publisert 24.09.2013) og til tidsskriftet Humanist. "Han har vært opptatt av konspirasjonsteorier og ekstremisme i flere år ... og regnes som en av Norges fremste eksperter på konspirasjonsteorier, og blir ofte hentet inn som ekspertkommentator på området. Dette er hans første bok." (sitat fra bokas vaskeseddel)

Jevnlig presenteres vi for ulike påstander som at Israel sto bak terrorhandlingene i Oslo og på Utøya i 2011, at amerikanerne selv sprengte World Trade Center i 2001 (for på den måten å få en unnskyldning til å invadere Irak og sikre seg tilgang til oljereservene der), at politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa, at klimakrisen og finanskrisen er en bløff, at jødene er fremtidens verste fiender (godt støttet opp under av Sions Vise Protokoller), at Holocaust er en bløff, at Jens Stoltenberg egentlig er jøde osv. Det er faktisk ingen ende på alle de konspirasjonsteorier som verserer, og nettet er et ynglested for slike teorier.

(Resten av mitt innlegg kan leses på bloggen min.)

Her er avslutningen av innlegget/omtalen min:

Jeg har lest John Færseths bok "KonspiraNorge" med så stor interesse at det var helt umulig å legge boka fra seg før siste side var vendt. Endelig har det kommet et motsvar til alle konspirasjonsteoriene som jeg for min del har rukket å møte ved noen anledninger. Konspirasjonsteorier i sin mest outrerte form er så negativ, så selvforherligende, så ugjennomtrengelig for motargumenter og så arrogant at man like gjerne kan stå over diskusjonen. Når jeg har referert fra boka (på bloggen min), har jeg hatt store problemer med å begrense meg, men jeg understreker at boka inneholder så mye, mye mer. Blant annet har jeg ikke referert særlig mye fra konspirasjonsteoriene om islam og muslimenes plass i Europa. Her er det nesten bare å bytte ut ordet jøde med muslim, og trykke på repeat-knappen ... Historieløst, men sant.

Færseth har en autoritet innenfor konspirasjonsfeltet som det bare er å ta av seg hatten for. Her har han gravd dypt, funnet frem til det som er av konspirasjonsteorier "der ute i cyperspace", gitt faktaene som presenteres som sannheten en motvekt, tatt til motmæle og øst av sine kunnskaper. Jeg har stor beundring for hans prosjekt, som må ha krevd mye av ham. Han har intervjuet mange av de mest sentrale personene i det konspiratoriske Norge, og har stilt spørsmål på spørsmål på spørsmål ... Intervjuobjektene har fortalt villig vekk om sine overbevisninger, og dermed tegnes det er bilde av en verden som heldigvis er helt ukjent for de aller fleste av oss, men skremmende reell for dem som faktisk er overbevist. Som Færseth selv er sitert med på vaskeseddelen: det norske konspirasjonslandskapet er både komisk og skremmende.

Jeg anbefaler virkelig alle å lese denne boka! Det kan nemlig være greit å vite noe om dette når man kommer over konspirasjonsteorier - enten det er på nettet eller i samtaler med andre mennesker. "Jammen, det står jo på nettet!" er et argument jeg har blitt møtt med - som om det som står på nettet er sannere enn det man kan lese i avisen, i en bok, i et tidsskrift eller se på TV. Hvem som helst kan jo legge igjen hva som helst på nettet, og det at noen har skrevet noe om sine overbevisninger gjør det ikke til noe annet enn (enda) en meningsytring - verken mer eller mindre. Et stikkord er kildekritikk! Det som i alle fall er klart er at konspirasjonsteorier må bekjempes med fakta, slik at de ikke brer om seg og sluker våre ungdommer - uansett etnisk opprinnelse - inn i dette negative havet av mistenksomme teorier ...

Her gir jeg terningkast fem - et sterkt et! Og jeg gleder meg allerede til neste bok av John Færseth!

Etter å ha lest innlegget ditt Marit, kom jeg på at Bruce Springsteen har skrevet en sang om Tom Joad.

Bruce Springsteen: The Ghost Of Tom Joad Lyrics

Men walkin' 'long the railroad tracks
Goin' someplace there's no goin' back
Highway patrol choppers comin' up over the bridge
Hot soup on a campfire under the bridge
Shelter line stretchin' 'round the corner
Welcome to the new world order
Families sleepin' in their cars in the Southwest
No home no job no peace no rest
The highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
Searchin' for the ghost of Tom Joad

He pulls a prayer book out of his sleeping bag
Preacher lights up a butt and takes a drag
Waitin' for when the last shall be first and the first shall be last
In a cardboard box 'neath the underpass
Got a one-way ticket to the promised land
You got a hole in your belly and gun in your hand
Sleepin' on a pillow of solid rock
Bathin' in the city aqueduct

The highway is alive tonight
Where it's headed everybody knows
I'm sittin' down here in the campfire light
Waitin' on the ghost of Tom Joad

Now Tom said "Mom, wherever there's a cop beatin' a guy
Wherever a hungry newborn baby cries
Where there's a fight against the blood and hatred in the air
Look for me mom I'll be there
Wherever there's somebody fightin' for a place to stand
Or a decent job or a helpin' hand
Wherever somebody's strugglin' to be free
Look in their eyes Mom you'll see me."

Well the highway is alive tonight
But nobody's kiddin' nobody about where it goes
I'm sittin' down here in the campfire light
With the ghost of old Tom Joad

Så flott at så mange av dere finner frem til både sanger og artikler som den Odin linket til, og andres kommentarer og linker til aviser ol.
Her kan du høre den på YouTube.

He-he ... Ja, da burde du virkelig lese denne boka!

Mannen min og jeg opplevde noe av det samme som du forteller da vi var i St. Ives i Cornwall i sommer. Vi skjønte ikke hvorfor det ikke var noe uteservering der. Været var fantastisk, og vi delte en fish & chips. Og ble regelrett angrepet av flere måker som samarbeidet om å fravriste oss maten. De klarte det, for å si det sånn ... Og da skjønte vi hvorfor de rett og slett ikke kunne ha uteservering på stedet! ;-)

Det har slått meg også. Forstår virkelig ikke vitsen med disse sleivsparkene og nedsettende bemerkninger om andre grupper. Fremstår som utrolig lite sympatisk. Burde bare la kommentarene stå ubesvart og ignorere disse skarpe og utrivelige innleggene fra herremannen!

Forførende krim fra Øystein Wiik

Øystein Wiik (f. 1956) er vel først og fremst kjent gjennom sin sangkarriere - både på scenen (bl.a. i rollen som Jean Valjean i musicaloppsetningen Les Miserables) og i platestudio. Dessuten har han spilt i et lite knippe med filmer.

Jeg har for så vidt fått med meg at også Øystein Wiik har kastet seg på krimforfatterkarrieren i de senere år, men uten egentlig å ta dette veldig inn over meg. Så er heller ikke krim-genren det jeg brenner aller mest for. Da jeg tidligere i høst slumpet borti Aschehougs pressekonferanse for høstens bøker, og overvar Øystein Wiiks fantastiske presentasjon av sin egen bok - der han både sang litt og dessuten påpekte at handlingen var lagt til Venezia - fikk jeg rett og slett innmari lyst til å lese boka! Selv om jeg ikke har noe forhold til hans tre foregående bøker om Tom Hartmann ("Dødelig applaus", "Slakteren" og "Hvit panter") ... Hver bok står for øvrig på egne bein.

Innledningsvis i boka presenteres vi for to hendelser som får betydning for det som skjer videre. Først blir vi vitne til at roeren Georg Johnson blir drept under en regatta i Boston. Han som alltid pleide å sitte lenger bak i båten, blir plutselig plassert helt forrest - og da en vaier ryker er det nettopp hans hode som blir snittet av. Det hele ser ut som en ulykke, men er det det? Dernest får vi høre at Tom Hartmanns ekskone Cathrine Price skal gifte seg. Rett før vielsen forsvinner brudgommen Peter Werring ...

Sporene etter den forsvunne brudgommen fører oss til Venezia, og dit reiser Tom på oppdrag fra ekskona for å lete. Den italienske etterforskeren Marco Paradossi er dessuten satt på saken. Det som videre skjer er så ellevillt og fortalt med en slik intensitet at man kan miste pusten av mindre.

Med en blanding av gjenkjennende episoder i Venezia for alle som har vært der, gir Øystein Wiik det leseren vil ha. Her får vi høre om hvordan Peter Werring forvirrer seg ut på Markusplassen hvor han ønsker å innta en rådyr cappuccino (eller var det caffe latte?) på en av turistfellene, men opplever at en av Venezias mange titusener av duer driter oppi akkurat hans kopp. Som om duen var bebodd av noe ondt og gjorde dette med en utspekulert plan i hodet ... I stedet for å klage til kelneren og be om en ny kopp, bestemmer han seg for å gå. Men før han har rukket veldig langt av sted, ser han at den snobbete kelneren gir koppen hans til en intetanende gjest. Idet denne gjesten skal til å sette koppen til munnen, får Werring stoppet ham. Og så er vi i gang! Denne gjesten er nemlig ingen hvem som helst, og før Werring vet ordet av det er han utstyrt med en tiltrekningskraft på det annet kjønn som de fleste menn nok ville ha gitt høyrearmen sin for å oppnå. Det er bare én hake ved det hele: alle damene han nedlegger, dør etter hvert ...

Jeg skal ikke røpe mer av plottet, men nevne at resten av boka, som tidvis var i det svulstigste laget etter min smak, men som overlevde lesingen på grunn av overfloden av humor, inneholder det meste; elskovskunst, musikk, ville forfølgelser i Venezias kanaler, gastronomiske opplevelser, mystiske droner med drapsevner osv. Og med forfatteren selv som oppleser, og hvor måten han leser på bidro til å løfte hele lese- eller lytteopplevelsen, ble det hele riktig så fornøyelig. Morsomt og fornøyelig - ikke stor litteratur, bare for å ha sagt det. Og fullstendig ulikt alt annet jeg har lest innenfor krim-genren! Det skal Øystein Wiik ha for! Når jeg likevel ender med å gi boka terningkast fire - et sterkt sådan riktignok - er det pga. originaliteten og humoren i boka. Svulstigheten trekker ned helhetsinntrykket, rett og slett. For øvrig tenker jeg at forfatteren må ha hatt det fantastisk morsomt mens han skrev denne romanen. Det tyter liksom ut mellom linjene. En noe strammere regi i skrivingen ville imidlertid ha løftet den opp noen hakk - dog med risiko for å ødelegge den særegne nerven i hans fortellerstemme. Her er det først og fremst eventyret som bærer historien frem - ikke det realistiske. Når man skal lese boka bør man derfor ha dette i mente. Og for alle som lurer på om man skal lese boka, anbefaler jeg sterkt å velge lydbokutgaven! Plugg proppene i ørene, len deg tilbake og mor deg kostelig i sånn ca. 11 timer! Og les for all del Ingvar Ambjørnsens fantastiske omtale av boka!