Bokelskere.no

Dette er min fjerde bok av Liane Moriarty. Tidligere har jeg lest Store, hvite løgner, Det Alice glemte, og Ektemannens hemmelighet. Jeg er ingen fan av bøkene hennes, men konseptene vekker ofte min nysgjerrighet, og hennes bøker er også lettleste. Men er Epler faller aldri hennes beste?

Mystisk forsvinning
Joy Delaney er en godt voksen dame, gift med Stan og sammen har de fire barn som nå er voksne. Sammen drev de en tennisskole, og barna deres var ivrige tennisspillere, men sluttet med det i voksen alder. En dag forsvinner Joy, noe som er ulikt henne. Mannen hennes påstår at hun har reist bort for noen dager, men noen finer mobilen hennes hjemme. Hvem reiser bort uten mobilen? Noe må ha hendt. I klassisk stil blir ektemannen mistenkt i saken, og barna deres har ulike meninger. Den ene halvpraten mener at han har gjort henne noe, mens de andre mener han ikke har det. Hvem har rett, og hva har egentlig skjedd med Joy?

Moriarty har selv sagt at hun er ingen thrillerforfatter, og det har hun jammen meg rett i. Bøkene hennes er vel spenningsromaner. Men hvor er spenningen? Dette er nok den svakeste boka jeg har "lest" av henne så langt. Jeg likte heller ikke Store, hvite løgner av henne som er blitt en Tv-serie og Ni vilt fremmede har jeg ikke lest ennå, som også er blitt en Tv-serie.

Mye livshistorie
Skjønner at tennis har vært en stor del av livene til denne familien, men det ble altfor mange tennisdiskusjoner, og jeg liker å bli kjent med karakterene og få bakgrunnshistorier, men her får man hele livshistorien på nesten alle, og det ble veldig langtekkelig. Jeg har rikelig av tålmodighet, og liker å bli kjent med karakterene jeg leser om, men denne gang ble det vel detaljert. Jeg er heller ikke interessert i å høre om sexlivet til godt voksne mennesker.

Syntes denne spenningsromanen var mer preget av familiediskusjoner og veldig lite fokus på selve forsvinningssaken som havnet noe i bakgrunnen. Noe som var litt rart. Det er noe avhør her og der, men ikke mye. Så følte på ingen måte at dette var en spenningsroman. Kunne ikke kjenne på noen spenning i det hele tatt, og karakterene var svært lukket. Man nådde ikke helt frem til dem, eller ble så godt kjent med dem, til tross for de mange bakgrunnshistoriene. Dette ble bare kjedelig. Jeg hørte denne på lydbok og det tok lang tid før jeg ble ferdig med den.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hvilke av Øverlands diktsamlinger er gjengitt i den utgivelsen ?

Det gjelder diktet "Vestre gravlund" om det er gjengitt i den utgivelsen. Jeg har bøker på forskjellige plasser og er ikke tilgjengelig til en hver tid.

PS! Fant denne info på Adlibris :
Boka inneholder diktsamlingene Den ensomme fest (1911), Advent (1915), Brød og vin (1919), Berget det blå (1927), Hustavler (1929), Jeg besverger dig (1934), Den røde front (1937) og Ord i alvor til det norske folk (1940).

Kremt kremt jeg har over 6500 bøker som er registrert på Librarything, ca. halvparten her på Bokelskere.

Er det noen som vet om diktet vil være i --> Samlede dikt : Periode 1911-1940, bd 1 Øverland ?

Nå har jeg lest Bjørneboes forord til «Den unge Øverland». Interessant og fint, og pussig at Øverland redigerte sine ungdomsdikt på denne måten.

Det er versjonen fra «Den unge Øverland» jeg leste for mine venninner. Kan vi da gå ut fra at dette var den originale? Bjørneboe skriver at diktene ikke er blitt dårligere av den hardhendte redigeringen, at det ikke er det det kommer an på. Det har han sikkert rett i. Men ut fra dette ene diktet, «Vestre gravlund», kan jeg ikke se at det hadde behov for noen redigering.

Så lærte jeg noe nytt, takk igjen!

Jeg regnet nesten med det, gretemor, at du lette altså 😊
Tusen takk og beklager at jeg førte dere på villspor. Da jeg kom hjem i går og begynte å kikke i mine diktsamlinger, kom jeg da også mer på Øverland-sporet. Mer typisk ham og hans humor.

Så bra Ava og Lillevi! Jeg var med å lete jeg også, men hang meg kanskje for mye opp i Wildenvey.

Ja, ha, ha, påskeaktiviteter er bra.
Jeg visste at jeg måtte ha dette diktet et sted, for jeg leste det opp for noen barndomsvenninner på Vår Frelsers Gravlund i anledning et 70-årsjubileum. (Vi har alle våre interesser 😊).

Etter ditt innlegg fant jeg det i «Den unge Øverland, ved Jens Bjørneboe», Den norske Bokklubben 1975. Litt pussig, for her er fjerde vers gjengitt ulikt det du refererer. Ikke vet jeg hva som er korrekt, men her fra denne samlingen:

Desuden saa har de jo himlen,
og der er det ogsaa godt.
Og alle saa maa vi jo være fornøiet
med hvad vi har faat.

Tusen takk igjen. Noen dikt setter seg fast.

Det var godt at diktet ble funnet, faktisk en lettelse. Husken kan spille et puss (kremt kremt forfatteren).

Hehe du fikk noen av oss på Bokelskere med på påske-aktivitet.

Kanskje du skulle opprette en liste "Dikt" hvor du lagrer dine dikt. Da vet du hvor de "diktene" er til en hver tid.

Ja! Tusen hjertelig takk, Ava. Nå ble jeg så glad at jeg nesten må felle en ørliten tåre.
En stor glede at du skjønte hva jeg mente og fant diktet.

Noen ganger leser man om et vanskelig tema i en bok, og uansett hvor sårbart det kan være, er ikke et vanskelig tema alt.

Uventet møte
En kvinne drar til Tyrkia etter mye stress. Ekteskapet er ødelagt og Bjørn har funnet seg en yngre dame. Den navnløse karakteren drar på ferie for å ta vare på sin mentale helse. Der møter hun Leon. Hun tror først han er fra Tyskland, men han er fra Nederland. De to finner fort tonen sammen, og begge har opplevd noe vondt. Etter ferieturen bestemmer de seg for å møtes jevnlig for å bli bedre kjent. De bor sammen etter at hun tar ut permisjon fra jobben. Se hvordan det går. Sønnen blir igjen i Norge, men besøker dem når han kan, for å tilbringe tid med moren sin og for å bli bedre kjent med Leon.

Etter hvert som tiden går, opplever hun andre sider av Leon. Den varme Leon blir mer og mer borte, i stedet går hun på nåler, fordi han er humørsyk og manipulerer ofte det hun sier og gjør. Har hun gjort rett valg, eller er det på tide å komme seg tilbake til Norge?

Er det mulig å gå fra noen man er glad i?
Alt han sa tar opp som nevnt et sårbart tema som noen kan kanskje kjenne seg i igjen i. Mange har nok vært i forhold der man har opplevd psykisk vold og opplever det likevel som vanskelig å forlate partneren. Mye på grunn av dårlig samvittighet og et naivt håp om at det må bli bedre. Det er en kompleks situasjon som mange ikke forstår når man ikke har opplevd det selv.

Skjønner hva forfatteren vil med denne romanen, men for min del ble Alt han sa svært tørr og monoton. Denne Leon virket noe pompøs, spesielt med tanke på replikkene sine, men man skjønner fort hvorfor. Hadde heller ikke helt sansen for språket som virket som en slags oppramsing. Jeg fikk heller ingen følelser for karakterene. Romaner er ikke det jeg leser mest. Det kommer an på tema. Men som sagt, selv om temaet er både viktig og aktuell, var det ikke en bok for meg. Den inneholdt for mange irritasjonsmomenter. Jeg sier det ikke for å være kjip eller for å ødelegge for den som skal lese boka, men syntes romanen ble vel enkel, både når det gjelder innholdet og avslutningen.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Liv forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Madison har alltid visst at hun hadde en annen far enn søsknene sine. Men det var ikke før hun fylte atten at hun fikk vite navnet hans. Og nå vil hun møte mannen som deler hennes lyse hår og blå øyne.

Robert er en veldig heldig mann. Et stort hus, vakker kone, tre kjekke sønner. For atten år siden gjorde han en feil. En kort flørt som resulterte i en datter ingen andre vet om.

Robert må endelig fortelle familien sannheten. Vil de noen gang være i stand til å tilgi ham og akseptere Madison som en av sine egne?
- Fra forlaget

I alle år har jeg passet på bøkene mine, aldri kastet en bok. Så flytter jeg og får ikke plass til alle. Stress å selge på Finn osv, så jeg lurer på om jeg må kaste !! For første gang i mitt liv, tenker jeg på å kaste , og føler meg som en synder. Venner sier at bøker er ut, de fleste leser digitalt og få har bokhyller hjemme, altså det er bare tull. Er det tull å være så glad i bøkene? Nå sliter jeg litt .

Jeg søker rundt omkring. Er inne på Wikipedia - Wildenvey. Ser på hva Wildenvey har produsert av dikt. Der er også en liste over hans diskografi.

Ringer der noe bjeller - Den glemte have ? utgitt 1920, ungdomsdikt (funnet på Deichman + Herman Wildenvey
Forfatter, Oversetter, Bidragsyter, Utøver, Tekstforfatter)

Er nå fastslått at forfatteren er norsk. Nokså unorsk da ! Er nå skikkelig nysgjerrig. Har diktsamlingen til Wildenvey, men finner den ikke.

Når du finner det så skriv det inn under dikt el. da vil det aldri forsvinne når det er her på Bokelskere.no

For da er det bare et klikk unna

Det er norsk. Tror det er Wildenvey, men er usikker. Jeg "ser" det for meg; utrolig irriterende å ikke komme på teksten. Takk!

PS.: Nå kom jeg plutselig på litt til, avslutningsvis er det noe om at de døde må sove godt til konene igjen kommer tilbake og steller gravene :-)

Kan det være et oversatt dikt ? Leste på Wikipedia :

"Kirkegårdspoesi er en betegnelse som er blitt brukt om en trend i engelsk 1700-tallspoesi, der jeg-ets betraktning av gravene på en kirkegård danner utgangspunkt for refleksjoner over livet og døden, tiden og evigheten. Av diktere som har fått betegnelsen kirkegårdspoeter («graveyard poets») kan nevnes Thomas Parnell, Thomas Warton, Thomas Percy, Thomas Gray, James Macpherson, Robert Blair, William Collins, Mark Akenside, Joseph Warton, Henry Kirke White og Edward Young.

Det tidligste diktet som er blitt rubrisert som kirkegårdspoesi, er Thomas Parnells A Night-Piece on Death fra 1721. Det kanskje mest kjente diktet er Thomas Grays Elegy in a Country Churchyard fra 1751, et dikt i 32 strofer som åpner med linjene:

The curfew tolls the knell of parting day.
The lowing herd winds slowly o'oer the lea,
The ploughman homeward plods his weary way,
And leaves the world to darkness and to me.
Kirkegårdspoetene markerte et stemningsskifte i engelsk poesi som med tida leda fram mot romantikken."

Takk for at dere vil hjelpe, men denne filen er som sagt uopprettelig.
De fleste diktene har jeg andre steder, men det er akkurat dette kirkegårdsdiktet jeg håper noen vil dra kjensel på. Se første innlegg i tråden :-)