Nå først har jeg lyttet denne - enig med deg, sterk oppvekst-skildring, ingen feel-good-story. Lander på samme terning-kast som deg.
Jeg vil ikke bli tatt for falsk vitneforklaring, så jeg forteller at jeg svima rundt og veit ikke når jeg var hvor. Det er litt fint med sånne lange avhør også, for da får jeg servert både mat og drikke.
Både kriminalitet og kreativitet begynner og slutter med de samma bokstavene. Det hadde vært bedre om vi fikk bruke evnene våre til noe fornuftig, til noe annet enn å holde politiet i aktivitet.
Et liv med en plass for hver ting og hver ting på sin plass, det hadde vist seg uventet beroligende. Det var ikke plass til noe uviktig; å leve på denne måten hadde redusert hans materielle tilværelse til det aller mest sentrale og tvunget ham til å revurdere ting som hadde overfylt tilværelsen i mange år.
Ja, bare man ikke brenner så mye for noe, at det er fare for å bli helt utbrent ...
Det vanskeligste her i livet er å vite hvilken bro man bør gå over, og hvilken man bør brenne.
Brevene som vi sender hverandre med e-post, blir til ingenting på bare noen få år, og denne tanken, denne følelsen, gnager i oss, at vi holder på å rive over dette båndet, det vil nå fram til oss, men ikke fortsette videre, vi skaper et tomrom som aldri kommer til å bli fylt.
Denne var langdryg - men jeg fullførte lydboken uansett. Ikke av Adler-Olsens beste dette nei
Den vanlige, idiotiske holdningen fra sovjetiske og senere russiske myndigheter til kriser av ulike slag er at det er i folks interesse at de skal lyves for i det uendelige. Resonnementet er at folk ellers ville løpt ut på gaten og skapt kaos, satt fyr på bygninger og drept hverandre.
Forfatteren Vasilij Sjuksjin har skrevet minneverdig om hvordan det var i Sovjetunionen. "Løgn, løgn og atter løgn. Løgn som forløsning, løgn som unnskyldning, løgn som et mål i seg selv, løgn som karriere, som velstand, som medaljer, som en leilighet ... Løgn! Hele Russland var dekket av løgn, det er som lus eller skabb." En glimrende beskrivelse.
Jeg har for lengst gitt opp å prøve å analysere og forutse hva Putin og Kreml kan komme til å gjøre. Det er rett og slett for mye irrasjonalitet inne i bildet. Putin har hatt makten i mer enn 20 år, og som med andre ledere som har sittet lenge, er hodet hans fylt av messianske anfektelser, disse "Ingen Putin, intet Russland"-greiene som sies rett ut fra talerstolen i Statsdumaen. Det egentlige styrkeforholdet mellom de ulike grupperingene i Kreml er heller ikke kjent, uansett hva politiske analytikere velger å skrive. Så det er nytteløst å prøve å regne ut hva de kan finne på å gjøre, vi må bare gjøre det vi mener er det rette.
Løgn var i det hele tatt en stor synd, og betraktet som uakseptabel oppførsel i det gamle Perserriket, enten løgnene var hvite eller svarte. Etter at muhammedanerne kom, lærte derimot perserne at løgn var en del av de nye herskernes religion.
Parolen "Vi elsker døden, akkurat som dere elsker livet", har vært den moderne, muslimske dødskulturens ledestjerne.
Ikke bare historikere, men også våre dagers etterretningstjeneste, politiet, forsvar, politikere og alminnelige borgere, har fått syn for segn om at det er nesten umulig å forsvare seg mot denne fanatismen, i alle fall i den innledende fasen av slike angrep.
Den flere hundre år lange bølgen av krigere som etterfulgte Muhammed endret dramatisk det politiske, kulturelle og religiøse landskapet i Midtøsten.
Nå har det også sneket seg inn i Norge og det øvrige Europa.
Det er altså nesten ingen grenser for hva en kvinne må tåle. Europeiske kvinner har vanskelig for å forstå dette. De har ikke forutsetninger for å kunne forestille seg hvordan livene til millioner av kvinner i muslimske land arter seg. Da jeg i 2003 publiserte min bok "Jeg kommer fra Iran", en selvbiografi, beskrev jeg mitt ekteskap i Irans middelklasse, i en velutdannet familie. Mange av mine lesere forsto situasjonen jeg beskrev, men noen spurte:
"Hvorfor skilte du deg ikke?" Den europeiske feminismen fatter ikke til fulle situasjonen vi kvinner har vært og er i. I muslimske land trer kvinnen inn i ekteskapet i sin hvite brudekjole, men må som regel stå i det hele til hun dør. Jeg har opplevd å sitte fast i dette. Bare takket være min flukt fra hjemlandet og takket være Norge, kom jeg ut av mitt eget ekteskap i live.
Angsten for å miste jomfruhinnen ødelegger også jentenes mulighet for normal livsførsel. De unngår for eksempel medisinske undersøkelser fordi de er redde for å skade jomfruhinnen. Mange mødre blir med sine døtre når de har legetimer for å kontrollere at det ikke blir utført vaginal undersøkelse. Unge jenter underkaster seg slike begrensninger i dagliglivet for ikke å miste sin ære. Noen av dem tør ikke engang å bruke tampong eller drive hard idrett, fordi de frykter at bevegelser kan føre til rifter i jomfruhinnen. Andre er ekstremt engstelige på lekeplasser, fotballbaner og under kroppsøving i skolen. Jeg lærte ikke å sykle fordi foresatte i min oppvekst var overbevist om at sykling kunne skade jomfruhinnen. Jenter kan ikke tillate seg å se på en gutt, flørte, bli forelsket eller ta sjansen på å bli berørt. Noen tør ikke berøre seg selv heller, selv om lysten er der.
De engster seg for bryllupsnatten.
Engstelsen er med andre ord så stor at de ikke føler eierskap over egen kropp.
Når islam fremhever jomfruelighet, er det etter mitt syn forakt for kvinnens seksualitet. Menn kontrollerer hennes liv ved å kontrollere hennes kropp, hennes hjerte og hennes begjær. Å verdsette og forsvare jomfruelighet setter mange av kvinnenes liv i fare. Blant annet medfører det æresvold, æresdrap, illegale og hemmelige aborter og påfører kvinnene ekstreme samvittighetskonflikter og psykiske problemer.
Æreskultur reklameres for og praktiseres i tråd med formaninger, autoritetenes kvelning av kritikk og spredning av frykt for helvetes ild. Gjennom sharia, tvang og voldshandlinger er kulturer utslettet og erstattet med ukultur. Kvinnen kontrolleres gjennom et nettverk av menn. Hele familiens ære står på spill på grunn av noen hårstrå som er synlige på kvinners hoder eller det som er mellom lårene.
Khomeini hadde ikke bare som mål å grunnlegge en islamsk stat i Iran, siktemålet hans var mye videre enn som så. Ønsket hans var å gjennomføre sjiaislamske revolusjoner over hele Midtøsten. Derfor sørget han for å opprette organisasjonen Hizbollah i land som Libanon, Palestina, Irak og mange andre land. Han ga også støtte til Det muslimske brorskapet i Egypt, og han innførte hijab som islamsk uniform. Den fremste drømmen til Khomeini var å gjenopprette det islamske imperiet fra tida etter krigerprofeten Muhammeds død.
I klimahistorien har perioder med kulde gått sammen med tørketider, og disse har vært preget av store problemer. Varmere perioder preges av sivilisatorisk blomstring. Perioden fra 5000-2200 f.Kr. kalles for klimaoptimum. Da var det antagelig noe varmere enn i dag over det meste av kloden. Et stort vulkanutbrudd i 2200 f.Kr. gjorde det kaldere og tørrere i Midtøsten, og flere sivilisasjoner opplevde sammenbrudd, noen midlertidig, andre permanent.
Essensen av min politiske strategi er at jeg ikke er redd for folk, og at jeg gjerne diskuterer med hvem som helst. Jeg kan snakke med høyresiden, og de lytter til meg. Jeg kan snakke med venstresiden, og de lytter også. Jeg kan snakke med demokrater, for jeg er selv demokrat. En seriøs politisk leder kan ikke bare vende ryggen til et stort antall av sine medborgere fordi han misliker meningene deres. Det er derfor vi må legge forholdene til rette for at alle kan delta på like vilkår i frie og rettferdige valg.