Bokelskere.no

The Frenzy er antagelig den først og siste varulv-boka jeg noensinne kommer til å lese (akkurat som at Pretty Dead av samme forfatter antagelig er den eneste vampyrboka jeg noensinne kommer til å lese). Den handler om Liv som er en varulv og blablabla. Vi har alle sett en flik Twilight. Jeg innrømmer nemlig at jeg har sett eneren. Der er det riktignok ingen varulver, men landskapet beskrevet i The Frenzy får meg til å tenke på landskapet i nevnte film. Faktisk er det helt likt. Et lite sted et eller annet sted i landsens Nord-Amerika, omringet av mørk skog, en high school, en sheriff, alle kjenner alle osv.

Åh, jo, det ser ut til at du har rett! Etter litt søking fant jeg denne på Wikiquote under Kafka:

"I think we ought to read only the kind of books that wound and stab us. If the book we are reading doesn't wake us up with a blow on the head, what are we reading it for? ...we need the books that affect us like a disaster, that grieve us deeply, like the death of someone we loved more than ourselves, like being banished into forests far from everyone, like a suicide. A book must be the axe for the frozen sea inside us."

Så det Coetzee har gjort er å parafrasere Kafka. Takk for at du gjorde meg oppmerksom! :-)

Jeg er ikke enig. Nynorsk er ikke like mye mitt skriftspråk som bokmål. Nynorsken baserer seg jo hovedsaklig på dialekter fra vest og nord, og jeg, som sørlending/østlending synes den er fremmed og langt fra dialekten min. Jeg husker en norsklærer som sa til en i klassen min at nynorsk, det var ikke vanskelig, det var bare å følge dialekten,det! For noe tøys. Det går ikke ann å si sånt. Sørlendinger snakker jo nesten dansk. Det sier seg jo selv at bokmål ligger nærmest, ikke nynorsk.

Vel, vi kunne f.eks. lest flere nynorske tekster helt fra begynnelsen av - i skolebøkene. Jeg lærte verken bokmål eller nynorsk av grammtikkundervisning på skolen, det kom av seg selv fordi jeg leste bøker. Det er litt som engelsk, sant, vi kan det så mye bedre enn fransk og tysk fordi vi begynte med det tidlig og blir pepret av språket overalt.

Men hvorfor kommer nynorsken i andre rekke, selv om vi i teorien har likestilling mellom målformene? Hvorfor er det greit å si at mange nordmenns målform er stygg, vanskelig, eller ikke burde settes fokus på i skolen? Hvordan ville bokmålsbrukere reagert om det var det målet som "ikke hørte noe sted hjemme"?

Vil dessuten påpeke at nynorsk på ingen måte er et talemål - det er et skriftspråk. Vi snakker dialekter.

Av alle steder burde norskfaget være arena for positiv snakk om, og bruk av nynorsk. Ja, jeg er litt overrasket at vi klarer opprettholde disse fordommene og holdningene i skolen enda, disse som så mange tar med seg videre. Spesielt trist, kanskje, for alle forfatterne som ikke blir lest.

(Jeg må forresten legge til at jeg er i mot nynorsk selv om jeg ikke synes det er noe vanskelig å lese det, ei heller var det vanskelig å ha det på skolen.

Jeg ser nemlig at mange som liker nynorsk ikke skjønner at det kan være vanskelig, og motsatt, at det er de som sliter med nynorsken som heller ikke vil ha sidemål på skolen.

Jeg derimot, er av den sorten som synes nynorsk er easypeasy, men er likevel i mot å ha karakter i sidemål på skolen.)

For meg vil et slikt spørsmål aldri være gjeldende. Jeg er både bokmål- og nynorskbruker, da begge er norske skriftspråk. Tenker aldri over målform i en tekst, og synes det er rent frekt og uhøflig å skulle legge seg oppi hvilken målform den enkelte forfatter nytter seg av.

Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor folk oppfatter nynorsk som tungt, vanskelig, kronglete? Det er jo ikke språket i seg selv som er vanskelig, en setning på bokmål kan jo være vel så tung eller kronglete.

Nynorsk er et flott språk. Bokmål likeså. God eller dårlig språkbruk avgjør hvorvidt det er vanskelig å lese... Det er NORSK. Les mer nynorsk - det er jo like mye en del av språket deres det, som bokmål.

Jeg vet ikke jeg. Forfattere er flinke med ord på papiret, ikke nødvendigvis lette å henge/snakke med. Så jeg har aldri ønsket at jeg kjente en viss forfatter. Også er det et ganske selvsentrert yrke i grunnen. Ugh, forfattere.

Men ok da, skulle ønske jeg kjente Elizabeth Wurtzel.

Den var absolutt helt FANTASTISK! Anbefaler alle å følge med på serien. Pål Sverre Valheim Hagen var en helt nydelig Mattias. Kunne ikke blitt bedre. Åh. Jeg er så glad for at Motlys fikk dette til!

Nei, hadde ikke hørt om ham før han fikk Nobels litteraturpris i år, men jeg ble simpelthen henrykt over at en poet vant prisen. Så jeg skyndtet meg å lese ham. Først da jeg åpnet boka og så de svenske diktene ble jeg redd fordi jeg begynte å tenke på den siste svenske diktsamlinga jeg leste, Göran Sonnevis Oceanen, som var et helt hav av ord jeg ikke forstod, så jævla kjedelig og umulig for en uerfaren diktleser som jeg er, at jeg brukte tre måneder på den (hallo, vi snakker dikt) og tok meg selv i å høytopplese diktene på svensk bare for å i hvertfall underholde meg selv på en måte mens jeg leste den. Nå ja, Den stora gåtan var riktignok ikke slik, men likevel ikke noe for meg.

Jeg var på en debutantkveld på Norli tidligere i høst, hvor bl.a. Kristina Leganger Iversen leste opp fra debutboka si, noe hun gjorde fint. Men det var ikke hovedårsaken til at jeg fikk lyst til å lese denne boka. det hadde jeg nemlig tenkt til lenge før debutantkvelden. Jeg leste nemlig en anmeldelse av boken om at den handlet om hjertet i medisinsk forstand sammensnirklet med hjertet i hjertesmerterisk kjærlighetsforstand. (Pluss at det var bilde av et anatomisk hjerte på omslaget. Og som den realisten jeg er, til tross for at jeg besvimer når jeg ser blod og var nødt til å gå ut av biologiklassen den gangen vi hadde om hjertets kretsløp, så synes jeg hjertetorganestetikk er meget vakkert. Av og til lokker utseende.) Angående det, her er et utdrag:

i møte med medinsinen søkte eg det kliniske

eg ville sjå hjartet

utan metaforar fri for forteljingane

Og dette er det fineste utdraget:

roleg par, medisin - og musikkstudent

søkjer 2-roms sentralt i oslo

leige maks. 8000

ikkje-røyk. gode ref. Tlf. 92063487

Men når jeg ser på det her, er dette utdraget så mye finere i selve konteksten. Å, så mye finere akkurat dette er når man leser hele boken. Likevel synes jeg ikke Hjartemekanikk er det helt store, jeg føler vi har hørt det der om trikken i Oslo før. Det er med på å få meg til å tenke at jeg kanskje synes boka er litt for... ung.