Alt kommer sammen til slutt og morderen blir funnet. H*n er selvfølgelig ikke den som boken har pekt på hele tiden. Men samtidig så er det ganske klart at det er den personen det må være. Tempoet i boken er hurtig og spenningsnivået ganske høyt en stund, så dette er en bok du må regne med å lese raskt, og ikke kunne legge i fra deg.
Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg elsket denne boken. Alle de tre historiene var interessante og spennende og Lunde skriver denne boken på en måte som gjør at man blir involvert. Man bryr seg om at biene blir borte og blir våken for hva dette betyr. Samtidig som man nyter historien som en historie.
Det gode med Granhus er hans språk og hans evne til å skrive utrolig gode krimbøker. De er nesten umulige å legge fra seg. Og å lese slike bøker på kvelden går ut over nattesøvnen!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg synes Dødt løp er fint skrevet og virkelig spennende.
Jeg har skrevet om Timothy Hunter og Books of Magic på bloggen min Betraktninger
Vidar Sundstøl skriver godt og lett. Selv om det er mange mennesker med her og endel å holde styr på så fører Sundstøl deg lett gjennom boken. Det var godt å lese en krim uten blodsøl og grove detaljer. Men det betyr ikke at boken ikke er skummel nok. Den er kanskje litt forutsigbar, men ikke så mye at det gjør noe.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Disse bøkene er ikke raske actionfylte krimbøker, selv om de jammen er spennende nok. De er litt mer stillegående. Sakene blir løst med nitidig politiarbeid. De intervjuer, avhører, leter etter spor og diskuterer. Og så til slutt, finner de morderen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Bålet ga meg veldig mye. Både tankemessig og følelsemessig. Den gikk så inn under huden på meg at jeg strevde med å lese om hvordan det gikk. Og så tenker jeg om det er sånn det er i virkeligheten? Er det så lett å bli lurt av noen som legger vekten på det negative? Og hvordan tenker jeg om mine medmennesker? Er jeg positiv, tillitsfull og uskyldig, eller heller jeg mot det motsatte? Jeg håper på det ene og frykter det andre, men mens jeg tenker på det anbefaler jeg sterkt at du leser Bålet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg hørte denne boken på Storytel på svensk, men så kom et forehåndseksemplar av den norske utgaven også ramlende inn i postkassen. Jeg likte denne lydboken, selv om jeg tror jeg gikk glipp av noen små poeng. Jeg har litt konsentrasjonsproblem og detter av og til ut litt. Da var det greit å ha den fysiske boken å gå til.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette var min første Jørgen Jæger bok, men jeg ser at jeg absolutt må lese flere av dem. Jeg likte denne. (Link til bloggen min, Betraktninger)
Disse bøkene er ikke raske actionfylte krimbøker, selv om de jammen er spennende nok. De er litt mer stillegående. Sakene blir løst med nitidig politiarbeid. De intervjuer, avhører, leter etter spor og diskuterer. Og så til slutt, finner de morderen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Horst skriver stødig krim uten de blodigste detaljer, og med erfaring fra politiet. Bøkene hans føles som de kunne vært virkelige historier. Både denne og de ni andre han har skrevet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Disse bøkene er ikke raske actionfylte krimbøker, selv om de jammen er spennende nok. De er litt mer stillegående. Sakene blir løst med nitidig politiarbeid. De intervjuer, avhører, leter etter spor og diskuterer. Og så til slutt, finner de morderen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en bok som havner i kosekrim kategorien. Eller pudding-krim som Tine kalte det i en kommentar til mitt første innlegg. Uansett er det krim jeg liker, men som ikke rager så høyt på lista over favoritter. Det er avslappende tidsfordriv, samtidig som jakten på morderen selvfølgelig engasjerer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
I Korn og klunger står det to dikt som gikk rett til hjertet på meg. Det første heter “Voggevise (frå havkanten)” og handler om en far som går ned med båten på havet. Akkurat det skjedde med min far. Det andre heter “Kvardagsheltar” og handler om krigsseilere, som min farfar.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
I Sirius står det et dikt som Sande har skrevet om seg selv; “Slik vart min lodd”. Til slutt drakk han seg i hel, om vi kan si det slik, og han har skrevet om kampen med flasken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Disse bøkene er intense, spennende, kompliserte og fantastiske. Fra Glasstronen til Queen of Shadows har jeg vært trollbundet av historien. Cealena er råtøff, men møter virkelig tøffe utfordringer. I fantasy er det ikke alltid det fører til en utvikling av karakteren, men det gjør det virkelig her. Hun forandrer seg fra bok til bok, vokser og blir mer moden, samtidig som hun må tåle mer og mer sorg og motstand. Sarah J. Maas skriver virkelig bra. I tillegg til Cealena er det flere karakterer man heier på. En av dem er egentlig ond, så jeg er veldig spent på om hun kommer til å hjelpe Cealena etterhvert.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger