Morsom bok med godt potensiale,men jeg synes forfatteren vil for mye med boka. Alt blir understreket til det litt kjedsommelige og det virker som om målet med boka er å undervise, ikke underholde leseren.
Ganske enig med deg, denne hang ikke godt sammen. Klarte ikke å holde de tre unge mennene fra hverandre, og det sier vel noe om karakterskildringene... Men at behovet for tolk ble borte, skyldtes vel hvem hovedpersonen snakka med? Det ble vel mer telepati enn prat der en stund? Sånn leste jeg det, i alle fall. Men ja, denne holdt holdt dessverre ikke samme nivå som de andre.
Nok en god Mehlum-krim. Liker at han aktualiserer sine fiktive saker med virkelighetens dramaer, det viser noe av alvoret når samfunnet svikter dem som trenger det. Og Foyn er en fin fyr. Liker ham.
Generelt elsk-forhold til mummitrollet, men denne traff meg ikke helt i midten av hjerterota. Litt usammenhengende. Skjønte ikke den Willy Wonka-figuren som dukka opp midt inni der. Lysende tulipan? Ja ja.
Du store, for et makkverk! Jada, jeg må jo godta at hobbitene, de mest erkeengelske av dem alle, snakker amerikansk når det er en amerikansk produksjon, men er det mulig å ha så mange feil uttaler av navn? Så liten indre logikk? Så usammenhengende dramaturgi? Så pinlige lydeffekter? Kan uansett ikke gi noe av Tolkien en ener på terningen, men det er det denne fortjener...
Klarte ikke denne, jeg. Valgte den pga tematikken, har lest andre gode ting om denne perioden i finsk historie, men denne fikk jeg ikke tak på. Overfladiske presentasjoner av en bråte unge mennesker, og jeg hadde glemt den ene to minutter ut i den andre. Så denne var nok rett og slett ikke for meg.
Oh yes! Er dette en krim? joda, det er jo det. Men aller mest en bok om forhold og sorg. Grusom og fantastisk.
Blir litt tussete av ufeilbarlige, intelligente og uimotståelige Frieda, men supert plot, glimrende miljø- og personskildringer, så jeg skal lese mer!
For av alt som beveger seg i meg, er dømmesyken min det jeg forakter mest, ja, den dømmer jeg hardest.
"I straffekolonien" var veldig bra. Jeg var hekta fra første side. Resten av boka fenget meg ikke i det hele tatt.
Ha ha ha ha! Elsker Hiaasen! Evnen til å blsnde spenning og humor er helt unik. Også lærer jeg rare fakta om kule sumpdyr samtidig. Nerdegøy!
Oh yes! Litt krevende å komme inn i, men sååå verdt det! Spennende, original, utrolig levende univers og den ene uventede tvisten etter den andre. I like!
Slett ikke hans beste, men er så glad i stemningen... :-)
Likte parallellhistoriene, fortid og nåtid. Og så liker jeg at hun er en så utypisk mor, ikke selvoppofrende den veien (selv om hun tar det igjen til gangs i jobbsammenheng). Men ja, en firer. :-)
Denne boka er veldig vanskelig å gi en skikkelig terningkast. Temaet er interessant og underholdende der man kan se forskjeller og noen likheter mellom vestlig og asiatisk barneoppdragelse som kanskje har mer til felles med vestlig barneoppdragelse før opplysningstiden. På grunn av dette ville boken ha fått en terningkast 5.
På den andre siden forsvarer denne boken en negativ barneoppdragelse som ikke bør følges bokstavelig. Det vil si at man nekter barnet et eget liv, barndom og ungdom siden boken oppfordrer foreldre til å nekte dem vennskap og egne aktiviteter som ikke passer inn i foreldrenes ønsker. Dessuten oppfordrer boken at barna skal gjøre som foreldrene sine sier uansett (ellers blir det en helvete for dem) samt å gi foreldrene status og ære i form av å alltid være best på bekostning av deres egne ønsker og lykke. Av disse grunnene blir det litt feil å gi denne boken til og med terningkast en, siden det ikke passer å anerkjenne en slik bok med så kraftig innhold.
Som å sette ting i perspektiv og lære foreldre som har problemer med grensesetting for sine barn kan dette kanskje lære dem som leser boken til å bli bedre foreldre for sine barn. Så lenge man ikke følger boken slavisk. Boken gir et fint bilde av hva slags konsekvenser slike tigerforeldre vil få, som f.eks. å bli hatet av sine barn.
Jeg anbefaler at de som leser denne boken også leser Barndommens historie av Philippe Ariès, som på mange måter utfyller hverandre og gir en bedre grunnlag til å vurdere barneoppdragelse uavhengig om den er vestlig, asiatisk, jødisk eller tilhører en annen nasjonalitet, etnisk, religiøs og ideologisk tradisjon.
Den beste lærdommen boken gir er å ikke bli en tigerforeldre, men heller ikke å være feige foreldre som ikke kan sett grenser for sine barn.
Avbrøt ikke denne frivillig, altså, det var cd'ene som var utslitt og uhørbare. Men fikk da med meg en fire, fem noveller. Og virka de ikke litt gammelmodige? Jo. Det er risikoen ved å bruke ordet "nye" i en boktittel...
Nok en bok i Skumrings-serien. Hurra! Er så fornøyd med å ha fått lettlest spenning med voksent nok tema til tenåringene som IKKE VIL, men må lese bok. Sitter som ei kule. Bokstavelig talt. :-)
Ble litt lei sånn ut mot cd 28, men du store, som det tok seg opp! Og nå hater jeg George RR Martin...
Nydelige Bob! En bok midt i blinken for en katteelsker som meg. :-) Jeg var glad, irritert, bekymret og rørt underveis i denne boka. Veldig enkelt språk og jeg leste den ut i løpet av noen dager.
Skrekkfilm i bokform? Jada, den funker denne her. Masse action og blod, makabert så det holder, men styrer unna de verste skrekkfilmklisjeene sånn at spenningen holder helt ut. Tror nesten jeg må lese bok to... :-)