Bokelskere.no

Glimrende! Hallo, det er jo Gaiman. :-)

Kul og anderledes krim. Nord-Irland under The Troubles gir en nerve som ikke likner så mye annet. Vet alt for lite om hvordan det var å leve i konflikten, og dette er faktisk ikke lenge siden! Liker hovedetterforskeren, han er et friskt pust. Synes boka bruker litt vel mye tid på å bestemme seg for hva den skal være, derav fireren. Dessuten sliter jeg litt med å tro på slutten...

Hørte den som lydbok og det tok vel ti minutter før jeg fikk tak på den irske dialekten. Men etter det var den bare et pluss!

Jeg tror gode bøker har noe å gi alle, uansett om de er skrevet for barn og unge. Personlig smak har nok mer med saken å gjøre. Og å lese om igjen tidligere favoritter, er en sjanse jeg svært sjelden tar... ;-)

Hmmm. Har virket for andre..?

Kjønn er en fascinerende størrelse. Både i biologisk, genetisk, sosial og psykologisk forstand. Denne boka fikk meg til å forstå litt mer, og det er alltid en god ting!

Where to begin... Altså, boka er nominert til Uprisen. Og jeg ser jo hvorfor den kan appellere til ungdom. Det er dramatikk. Det er store følelser. Det er knallsterke vennskap som tåler alt. Det kan være noe å drømme seg bort i for tenåringer som synes hverdagen blir for ordinær. Forfatteren har noe. Men så er det alt det andre, da...

Språket. Det er ubehjelpelig. Samme ord brukes tre, fire, fem ganger i løpet av ett avsnitt. Preposisjoner brukes feil. Tegnsettingen svikter. A- og en-endinger blandes. Ord forenkles (det heter ikke å få seg et "sosialliv", men et "sosialt liv"). Ordet "utrolig" er brukt opp. Det er ikke avsnitt ved hopp i tid, så leseren må ofte lese om igjen for å skjønne at nei, det er ikke meningen at vi skal tro det er sykehusganger på soverommet. Dette kunne et godt forlag ha hjulpet til med.

Troverdigheten. Femtenåringer bor ikke alene fordi foreldrene er på jobbseminar mer enn de er hjemme. De jobber heller ikke full tid ved siden av skolen for å få penger til mat. Det er ikke venner som sender femtenåringer til psykolog fordi foreldrene ikke er til stede. Det er i det hele tatt ikke en fungerende voksen i denne boka. Og noen ungdommer ønsker seg nok en sånn tilværelse, hvor de selv kan være uunnværlige for sine venner og ordne opp i all dramatikken. Men verden er ikke sånn. Ikke er det rektorer som personlig bestemmer om du kommer inn på skolen deres heller. Eksamensjuks politianmeldes ikke. En kan ikke betale for at etterforskning gjenopptas. Og en har ikke skolekjøkken på studiespesialisering. Dette kunne et god forlag ha hjulpet til med.

Personene. May Lenda skal være blid og klønete, står det i baksideteksten. Hun snubler nå og da. Og er stort sett deprimert. Det får så være. Alle de andre er superspesielle. Leah er 15, utrolig klok og jobber full tid på biblioteket (ved siden av skolen) og har Big Bang Theory-Raj-aktige problemer med å snakke med det annet kjønn. Vennene står for behandlingen. Tvillingbroren Lars er utrolig snill, tøff, pen og homofil (men det du ikke se på ham og han gjør ikke noe nummer av det. Likevel skal det være hans mest spesielle særtrekk). Han jobber nærmest full tid på kafe ved siden av skolen. Martin er utrolig flink til å spille gitar, får platekontrakt og forsvinner nærmest ut av historien. Daniel er utrolig sarkastisk, men utrolig snill mot lillebroren som har ADHD, men ikke får medisiner og sliter ut moren som har sorg og går på lykkepiller og hele familien hadde sikkert dødd om ikke Daniel tok ansvar. Nå er det jeg som begynner å bli sarkastisk, merker jeg. Og det er ikke snilt. Dessuten er kritikken mot karakterene her den samme jeg har mot Cecilia Samratin sine. Jeg mener likevel at dette er noe et godt forlag kunne hjulpet til med...

Så joda, jeg ser hvordan denne boka kan nå opp i målgruppa. Men jeg mener fortsatt ungdom fortjener engsjerende historier som også holder mål på andre områder. Som det språklige. Og i forhold til troverdighet. Marte Aune burde skrive mer, men hun burde få seg et forlag som gir mer motstand. Da kan det bli bra, da!

Ha ha ha! Å, dette er så pinlig og morsomt og godt observert og flott fortalt! Omsider en YA-bok å le høyt av. Hurra!

Jeg valgte lydbokversjonen av denne fantastiske fortellingen. Veldig skeptisk var jeg etter å ha hør de første setningene.. "Dette var mye dialekt", tenkte jeg, men bestemte meg for å gi boka en sjanse likevel. Det angrer jeg ikke på! Den tydelige og rolige stemmen til Tore Renberg selv var veldig behagelig å høre på og jeg ble raskt vant til dialekten. Karakterene kom tydelig frem for meg og jeg kan fortsatt se de for meg. Jeg er spesielt fan av bøker der flere historier på finurlig vis vikler seg inn i hverandre. Like tilfeldig og sannsynlig som i det virkelige liv. Jeg var spent helt til siste slutt, som for meg kom litt brått på.

Krim-og kjærlighetsklisje, men god for sin genre, synes jeg. Ikke så veldig opptatt av hvem som var morderen eller nysgjerrig på om de to skulle få hverandre til slutt, men det gjorde ikke noe. :-)

Det morsomste her er kontrasten mellom Timmy og selvbildet hans. Men jeg lo ikke høyt her, altså. Ble med litt lett humring, spesielt over noen av illustrasjonene. Men kan absolutt anbefales til unga på dagbokkjøret.

Skumle skurker og mystiske mordere norske forbrytere i gamle dager er en enkel og kort bok om norsk kriminalhistorie som passer både for barn og voksne som ønsker en enkel start om emnet. Her blir både kjente og mindre kjente kriminelle personligheter opp gjennom Norges historie presentert og belyst i den tiden disse kriminelle personlighetene levde i. På den måten får man også et bilde av de ulike periodene Norge har vært mellom vikingtiden og frem til 1900.

Svakhetene til boken er at det godt kunne ha vært litt lengre og hatt med flere av mer kjente kriminelle personlighetene. For eksempel er ikke Ole Høiland (kjent for å ranet Norges bank) og Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (den siste sivile henrette i Norge) blitt tatt med i boken. Dessuten burde boken ha med seg noen saker fra 1900 til i dag for å belyse norsk kriminalhistorie også fra denne tiden. På den måten kan man få enn større kontrast hvordan Norge har blitt det samfunnet vi har blitt i dag.

Boken kunne godt også ha kuttet ut de fiktive intervjuene og heller fokusert på å la fakta "leve for seg selv" for å holde på interessen. Det kan irritere mer enn å være nyttig, samt at man snakker for barnslig selv for barn/unge som boken er rettet seg mot. Og når man først har en ordliste med vanskelige ord helt til slutt, så burde man kanskje forklare de ordene istedenfor å kalle leseren for lat etter å oppramset ordene som forfatteren tror er vanskelig for leserne. Da kunne man like godt ha kuttet å ha med en ordliste.

Tarantella er en vanskelig roman å sette en bestemt merkelapp på. Den beste merkelappen man kan sette på denne romanen er at romanen er en slags krimroman, siden man finner denne romanen som regel i krimhylla på biblioteket og at romanen er bygget opp som en tradisjonell krimhistorie. Til forskjell fra mange av de klassiske krimromanene; det vil si at en forbrytelse har skjedd, en etterforsker undersøker saken og forbryteren får sin straff, så mangler Tarantella en etterforsker i denne historien.

Etterforskeren blir dermed leseren som gjennom tre deler blir presentert for "flere" personer i del en (Edderkoppen), deretter må koble disse personene sammen til tre personer i del to (Giften) og koble de tre personene inn i en trekant drama i del tre (Byttet).

Av den grunn kan kanskje merkelappen krimroman være en feil merkelapp på denne romanen, etter at man har lest den og lekt litt etterforsker. En riktigere betegnelse er kanskje en slags psykologisk thriller, siden leseren må være litt psykolog i leseøyeblikket. Eller sagt på en annen måte: du starter som etterforsker, men ender som psykolog fordi du lurer på hvorfor de menneskene handler som de har gjort.

Til tross for at Tarantella er en roman på bare 162 sider, er denne romanen dessverre ikke for alle. Man får best ut av romanen hvis man har lest en del krim, thriller og spenningsromaner i tillegg til å ha lest og har studert klassisk litteratur som Forbrytelse og straff. Dette er ikke en bok for lettvektere, siden det krever litt mer av deg enn bare å lese for å bli underholdt.

Egypt og myter og spenning og humor, dette burde være midt i blinken for meg! Men jeg ga opp etter å ha brukt evigheter på 50 sider. Tungt språk, stappfullt av metaforer er grunnen. Når jeg må lese hver tredje setning om igjen for å skjønne hva som står der, blir handlinga helt irrelevant. Dessverre.

En skildring av klasseforskjeller og livet i en engelsk landsby. Svææært tydelig moral, men en både gripende og sjarmerende historie.

Wow! What to say... Denne boka er så rik! Det er en oppvekstskildring, en dannelsesroman, spenningsfortelling, om forhold til gode og dårlige foreldre, om vennskap, den store kjærligheten (og den lille), om å komme hjem og kanskje aller mest om kunst. Om hva vakre gjenstander kan gjøre med oss. Du store...

Zombiene inntar Bømlo! Dette er blodig, gørrete og actionfylt så det holder. Litt humor og romantikk er det også plass til. Supert for zombie-, grøss- og spenningselskende folk fra tidlig tenår og oppover.

En fin innføringsbok for folk som vil lære om nynorskens historie og grammatikk både frivillig og ufrivillig på en relativt nøytral og lett fremstilling som ser språkkonflikten fra begge sider. Dette kan skyldes at boken er skrevet av en som tidligere bokmålbruker, som dermed unngår å gå i den fellen med å krev at nynorsk bør være den eneste skriftsspråket i Norge eller latterliggjøre og ser ned på den som ikke bruker nynorsk som mange nynorskbrukere som skriver om konflikten har gjort tidligere. Boken knuser noen myter om nynorsk samtidig som den vedlikerholder myten om at det skal være mye enklere å lære seg nynorsk grammatikk enn bokmål grammatikk og andre språks grammatikk. Det vil si: kan du nynorsk, kan du lære deg bokmål og andre språk lettere og bedre.

Oppgjør ved Morning Peak handler om 17 år gamle Jubal Young jr som blir vitne til at en morderisk bande torturerer, voldtar og dreper hans familie og brenner ned familiegården i New Mexico. Som eneste vitne blir også han jaktet på av banden, men klarer å komme seg unna til slutt. Når sjokket har lagt seg litt, vokser det også det et sterk behov for han å hevne de mennene som har gjort dette både mot han og hans familie. Behovet blir sterkere når maktmyndighetene til å begynne med ikke tror på han og som derfor tvinger han til å hjelpe dem å gjennomføre loven for at rettferdigheten skal gjelde og for at han selv skal komme videre i sitt liv.