Denne var da rett og slett ganske uinteressant...?
Usikker. Spennende til tider. Slutten fikk meg til å lure på om jeg egentlig skjønte hva som foregikk. (På samme måte som i Psyko, den andre Aspeliboka i Skumringsserien.) Og jeg er veldig usikker på om det er et godt grep i bøker beregna for ungdom som av en eller grunn er dårlige til å lese. Litt språklige merkverdiheter også (vil en skriver "spuki" og "feike" skrive at noe har "skåret" seg?), men det er altså slutten jeg har mest problemer med.
Vet ikke helt, jeg... Første del var litt treig. Sleit med å komme inn i handlingen, holde de ulike personene fra hverandre, og hvorfor det skulle være en jeg-forteller innimellom, det har jeg enda ikke helt skjønt. Men siste halvdel var virkelig spennende, skikkelig driv. Tror ikke jeg vil kalle den skummel, ble ikke på noen måte skremt. Men spennende, ja.
Coraline møter Agnes Cecilia? Ja, noe sånt. Merkelig og underfundig, klokt og lettlest. Ikke helt lett å få tak på, men jeg tror nok jeg vet om unge lesere til denne.
Artig artig. Handler, som steampunkromaner flest, om ung, britisk overklassedame som ønsker seg karriere innenvitenskapene. Her kommer både det ene og det andre i veien, selv om lite er så skremmende som mor... Ikke direkte superspennende, men mange uventede vendinger. Vil nok få med meg fler i serien.
Synes nesten det er synd det er en trilogi, hadde vært deilig med en avsluttende bok for en gangs skyld... ;-) Eller enig med deg. Hørte lydbokversjonen, vet ikke om jeg kan anbefale den. Den mannlige oppleseren er god, men den kvinnelige høres ut som hun er på randen av hysteri og/eller krampelatter hele tida. Gjør rett og slett at Cassie virker litt dum...
Hvordan kan jeg se hva jeg selv gjorde og ikke bare hva du gjorde? Hvordan kan jeg finne betydningen av det jeg sa, hvem som hadde rett, når jeg sa det jeg syntes var rett? Vi vet ikke engang hvordan vår egen galakse, Melkeveien, ser ut. Vi vet hverken hvordan spiralarmene ligger eller hvor mange av dem det faktisk er, det meste er skjult av vår egen posisjon, det faktum at vi er midt inne i den. Som at vi ikke kan se vår egen rygg, vårt eget bakhode eller vår egen oppførsel.
Bra oppsummert! Jeg måtte også gjette meg frem til hvem som sa hva. Det er jo forferdelig irriterende igjennom over 700 sider! Jeg kommer til å styre unna disse oversetterne i fremtiden.
Dette er noe av det teiteste jeg har gitt meg i kast med. Kjøpte den på et audible-salg, men den er ikke verdt 30 kr en gang. Etter omtalen skulle det være en kvantefysikk-tidsreise-sak, og det er jo for så vidt det. Men det er også tung kristen misjonering. De ikke-kristne er så teite at det kvarte kunne være nok. Og Jesus var sikkert en skikkelig tøffing, men du store. Nei, jeg orka ikke fullføre.
Dette er en novellesamling om mennesker som sliter med vanskelige følelser til forbudt eller upassende kjærlighet. Disse menneskene har som følge av alle tabuer eller restriksjoner gått seg fast i en uønsket situasjon.
Lettlest og grei bok.
Enig med Susanne. I alt! :-) Hørte (heldigvis) denne som lydbok, så jeg har fått med meg sangene. Men en full sceneoppsetning må følge!
Dette var virkelig en god krim! Opptil flere uventede vendinger, holdt meg på tå hev. Samtidig fikk jeg som leser oppdage enkelte ting før etterforskerne, så fikk jeg føle meg smart også. :-) Skal lese mer av Robotham!
Dette er veldig, veldig rart... Ikke bare er serien lagt til den engelske landsbygda (noe som er sjeldent nok for genren), men for en samling merkverdige folk! Og hva er det som skjer, egentlig?
Enig med deg, Rita! (Føler jeg har vært det veldig mye i det siste?) ;-) Var også skeptisk og synes nok boka var litt tung å komme inn i, men du store, som det tok av! Til å begynne med hadde jeg problemer med å holde personene fra hverandre, og syntes de ulike parallellene ødela leseflyten. Men så begynte jeg å bry meg om ungdommene. Og ble opptatt av å få vite hvorfor ting hadde gått som de gikk. Og nå vil jeg bare vite hvordan det ender! Bok to snarest, takk!
Kjærlighetens lykke er et stjerneskudd, kjærlighetens smerte er mørket som følger den.
Enig. Spennende og svært lettlest. Synes det gikk litt vel raskt og enkelt et par steder, men det får så være. For oss som leser mientolog som scientolog, Thomas Kruse som Tom Cruise og Schlubbard (eller hva det var) som Hubbard, får jo teksten bare et ekstra humoristisk tilsnitt.
Enig. Og det jeg kanskje liker aller best, er oppgjøret med alle mytene; "alternativ behandling er naturlig og dermed ikke farlig", "det virker for meg", "det må være noe i det når folk har brukt det så lenge". Godt å få noen argumenter mot dette.
Synes også boka er saklig og god, en skal lese med svært negative briller for å føle seg angrepet også som alternativtilhenger. Samtidig må det jo være lov å more seg over beskrivelsen av homeopatisk behandling med uttrekk av Berlinmur... ;-)
Det er ikke det at det skjer så mye her, men stemningen er så grunnleggende ekkel! Hadde begge parallellhistoriene som favoritt hver sin gang, så det grepet må ha fungert utmerket. Hadde ikke likt å være alene noe sted som helst mens jeg holdt på med denne...
Litt urettferdig mot Rowling, synes jeg...