Bokelskere.no

Nja... Historien er god, og blir stadig bedre ettersom den tar uventede vendinger. Men er ikke begeistra for begynnelsen, hoppene i tid er forvirrende og er et hinder for å bli kjent med, og bry seg om, personene. Men mest er det manglende korrekturlesing som ødelegger for denne boka. Det er for mange hans/sin-type feil, "som" som viser tilbake på feil person osv. Det er både iriiterende og gjør boka tung å lese. Synd.

Redder seg inn på siste tredjedelen. Synes det mangler driv i den første delen. Virker som forfatteren prøver å trykke inn mest mulig ubehag uten å ha noe mål med det. Og sammenhengen mellom de to parallellhistoriene er syltynn. Men når de omsider flettes sammen, blir det bra.

Kunne elska boka bare på grunn av tittelen... Men tolv år gamle Kine som selger sjela si til Satan får å bli verdensmester i freestyle, er ikke verst hun heller. Gode personskildringer, humor, spenning og en bitende kritikk av overfladiske tenåringsmiljører - what's not to like?

Utrolig spennende plot! Men så er det så skrekkelig dårlig skrevet. Eller er det oversettelsen? Masse skrivefeil, tung og krøkkete dialog. Synes også det blir en del alt for enkle løsninger. Misbrukt av onkelen i årevis, men når det kommer for en dag, er hun liksom ferdig med det? Foreldrene tror henne ikke, men så gjør de det likevel og da er det over, liksom. Og så blir jeg alltid litt oppgitt over dette enorme, mytiske morsinstinktet. Ei jentunge føder i voldelig fangenskap, men elsker barnet betingelsesløst med en gang, og har funnet meningen med livet. Ja jøss...

Fortsatt morsomt, men ikke så gøy som bok en. Synes oversettelsen skurrer litt også.

Siri Pettersen er en tøff forfatter! Etter suksessen med bok en skal det mot til å gjøre bok to så anderledes. Og jeg likte det ikke. Jeg ville ha mer av det samme. Men det gikk fort over. For jammen løftes ikke historien enda et par hakk. Spenning, usikkerhet, frykt og tankeeksperimenter, du blir ikke uberørt av å lese denne! Tror jammen hun kommer til fikse bok tre også, jeg. ;-)

Helt grei krim. Jeg kommer ikke til å huske den i lang tid, men jeg likte å høre på den. Jeg er egentlig litt ferdig med krimbøker, men denne var jeg nysgjerrig på fordi jeg synes dama bak er litt tøff/kul.

Jeg liker spesielt godt at alle voldshandlinger og overgrep omtales i så korte drag som mulig. Jeg er ingen fan av at grusomheter utbroderes i det videste slik det gjerne gjøres i krim-bøker.

En tvers igjennom sjarmerende bok! Alvorlig tema, mobbing, utestenging og å ikke bli sett, men med nydelig løsning. Tøffe illustrasjoner gir historien et ekstra løft. Høytlesingsbok? Tredje eller fjerde klasse, kanskje?

Det er ikke lett å gjøre noe originalt ut av pottetreningsgenren, men noen klarer jammen det og. Denne lille boka er velsignet voksenfri og viser at med en skikkelig god venn, finnes det løsninger selv på doskrekk.

Ååååå! Dette er jo bare helt nydelig! Etter å ha fått "løsningen" på siste side, er det bare å begynne å lese forfra igjen. Med større forståelse, men like mye undring. Vakkert, er det. På alle plan og sett og vis!

Det skal en jo ikke se bort fra. ;-) Men jeg får samme følelse av Rendells siste som av "oppdaterte" Frøken Detektiv-bøker, det blir ikke samtidsmiljø av å slenge inn en mobiltelefon eller to...

Jeg likte den ganske godt, særlig at forfatteren veksler mellom fortid og nåtid i begynnelsen. Da ligger uhyggen under hele veien mens vi leser om en uskyldig tur. Og liker monstervarianten. Så bra grøss for de unge, ja.

Utmerket radioteater og jeg liker den private etterforskningsgruppa. Gode typer. Krimintrigene er litt lite troverdige, derfor en firer. Men hører gjerne mer!

Så realistisk at det er deprimerende. Men så bra!!

Krim? Fabelprosa? Oppvekstskildring? Samma det, denne var strålende! Fantastisk lest lydbok. Minner om Stehpen King når King er i det hjørnet. Også er det en tribute til The Gold Finch av Donna Tartt inni her, veldig stilig gjort! Anbefales!

Jeg gjorde det igjen! Kan ikke vente å skjønne noe når jeg begynner på vol. 3! Ja ja. Gripende var det, og jeg må finne de to første i serien, da. Før jeg begynner på nr fire...

Jeg burde ha begynt på bind en. Selvfølgelig. Men svært lesverdig selv om jeg da sikkert gikk glipp av en hel masse. Bruken av mytologi begynner jo å bli et ganske vanlig grep, men dette når nye høyder!

Å, denne var fiiiin! Og burde vekke gjenkjennelse hos alle som er redde for mørket. Eller som liker lys. Eller har noe de må si god natt til før de får sove (dattera mi hadde månen, det var like vanskelig hver vår når hun måtte legge seg før månen kom opp...). Er ikke sikker på hva slutten betyr. Kommer til å måtte tenke litt på den.

Jepp, forfatteren har det fortsatt. Boka handler om måter å takle dårlig selvtillit på. Penger? Muskler? Å utdefinere seg selv? Spennende og langt fra forutsigbar. I like!