Bokelskere.no

Squeeee! (Ekte fan girl-lyd.) Tenk, en fan fiction i bokform. En "chosen one"-fan fiction! Hadde gleda meg lenge, og boka sto definitivt til forventningene. Måtte posjonere den ut for at den skulle vare lenge.

Ingen skildrer forelskelse som Rainbow Rowell. Det er så det suger til i mellomgulvet. Og her er det magi og monstre og vennskap og mørke (veldig mørke!) hemmeligheter i tillegg. What's not to like? (Ok, jeg synes det ble for mange skifter i synsvinkel. Når det er så spennende og jeg bare vil sluke boka, så kan jeg jo ikke følge med på hvem som forteller i tillegg! Men pytt.) Og når de omsider innser at det er følelser på gang... Squeeeeee!!

Hvem kunne ant at historiske neser kan gjøre sånt inntrykk...

Denne likte jeg! Relativt klassisk fantasy, men veldig bra gjennomført. Blir voldsomt engasjert i personene. Gode parallellhistorier som så vidt føres sammen når boka slutter. (Så jeg MÅ jo høre bok to!) Litt Locke Lamora-stemning over universet.

Liker spesielt godt at det er med beskrivelser av folketro og folkemedisin rundt de ulike bærene. Mange og originale oppskrifter. I like!

Det understrekes at en trenger flora ved siden av når en leter etter ville planter, men jeg skulle likevel ønske en del av plantene hadde enda mer detaljerte beskrivelser og flere bilder. Litt kjedelige oppskrifter, kanskje? Men likevel en bok jeg vil få glede av.

Synes denne var ujevn. Treg i starten og alt for kjapp mot slutten. Men veldig god når den var god. Ikke spesielt godt lest lydbok, tørt og stakkato og mange uttalefeil.

Jeg kjenner ikke historien fra før, men denne varianten ga ikke mersmak. Varierer mellom å være treg og gå så fort at jeg ikke henger med. Og litt for healing-feeling for min smak. Men liker begynnelsen og tegningene.

Carroados er "fetteren" til Sherlock Holmes. Intrikat og festlig, men har nok ikke holdt seg så godt. Men lest av Stephen Fry, da. Da er det alltid verdt å høre på. :-)

Jeg lurer veldig på hvordan det ser ut inni hodet på denne forfatteren... Det må i alle fall være fargerikt! Ikke bare at den interaktive ideen er smart og må ha vært ekstremt krevende å utvikle, men det kryr av geniale (evt psyke) løsninger. Hvorfor tidsreiser (så langt) ikke fungerer? Hvordan enzymer fra banan og ananas kan brukes med kriminell hensikt? Hvordan befolke Norge? Her løses alt! Og jeg mistenker at det kunne fungert... Bjarte Arneson for president? Ja, bare han ikke driver med Krav maga, så.

Joda, synes det er mye bra her. Men ikke sikker på om de magikse elementene fungerer. Det blir for mange slør og dimensjoner og runer og roser og drømmefangere og... greier. Karakterene liker jeg. De er troverdige innafor universet. Og de ulike parallellene i tid funker også. Men nei, ikke helt vellykka likevel.

Dette var da riktig artig. Etterforskere, forbrytere og ofre fanget på ei øy i stormen, er et skikkelig Agatha Christie-grep. Og jeg synes det fungerer godt. Personene er jo selvfølgelig helt uten troverdighet og dialogene enda mindre. Men det nå en gang Lahlum. Det funker. Særlig når Nils Nordberg leser.

Joda. Tar kanskje i overkant mye av, vet ikke hvor mye jeg tror på ung forretningsadvokat blir actionhelt-opplegget. Men spennende plot og engasjerende personer.

Beste så langt, synes jeg! Men både Isac Newton og Troja og... Ja. Litt usikker på slutten, må se hvordan ting utvikler seg i neste bok.

Umulig å sette terningkast på. Altså, boka er sikkert fin, den, men virker håpløst utdatert både i produkter, farger og mønstre.

Skulle kanskje ønske hver bok begrensa seg til ett oppdrag sånn i hovedsak, det kan bli litt mye, men du store så underholdende denne bokserien er!

Goody! Har tenkt på at vi burde bruke denne nettsida systematisk i jobbsammenheng...

Nesten en monolog hvor voksen kvinne ser tilbake på livet sitt samtidig som hun muligens etablerer et nytt. Mye menneskekunnskap, gode miljøskildringer og akkurat passe mye spenning. Jeg storkoste meg!

Nei, nå orker jeg ikke mer. Synes det var mye prat i bok en, men nå tar det jo helt av! Folk greier ut og forklarer hverandre ting på et sånt detaljnivå og med så mange repetisjoner at jeg tok meg selv i å begynne å lese avisa mens jeg hørte på. Kjeeeedelig! Takk for seg.

Njæh... Nå skal det mye til for at jeg fengsles av en historie om ung kjærlighet, gammel kyniker som jeg blitt. John Green klarer det, Rainbow Rowell klarer det, LaMarche klarer det ikke. Jeg bryr meg rett og slett ikke nok om personene.

Det som redder boka for meg, er skildringene av den hassidiske kulturen. Det er noe jeg vet alt for lite om, og det er fascinerende at så reaksjonær måte å leve på praktiseres i en av verdens mest moderne byer. Og det gjør stort inntrykk å se den fra en i utgangspunktet positivt innstilt synsvinkel. For hadde det bare vært ille, hadde den jo ikke overlevd? Lærerikt og spennende.

Men Jaxons parallellhistorie gir meg lite. Snill og grei gutt forelsker seg. Lest det før. Så en svak firer fra meg.