Bokelskere.no

Strålende og realistisk krim hvor detektivens privatliv får mye plass. Men slett ikke for mye. Godt lest av Lasse Lindtner.

Litt langdryg, men absolutt underholdende. Og oppleseren hadde lagt av seg mange av unotene sine. Kanskje det er håp??

Jeg opplever denne som mindre aktuell enn «Jentene gjør opprør», den virker mer satt. Det har nok mer med språket enn med tematikken å gjøre, en uvant far som må ta seg av alt husstell, bikkje og fire unger, er dessverre ikke helt utdatert. Og pluss for at alt går tilbake i vante spor når mor ikke lar verken far eller barn gjøre noe som helst på sin egen måte. Da kan hun faltisk sitte der med alt arbeidet og bare ha det så godt. For tenk.

Merkelig sak om forholdet mellom mødre og døtre og hvordan måten å forholde seg til hverandre på går i arv. Ikke helt min greie.

En skikkelig syttitallsklassiker som likevel oppleves frisk. Språket er gammeldags, men sjarmerende. Og når et av poengene er at jenter ikke får hoppe på ski, kan en jo ikke akkurat si den er utdatert, dessverre...

God krim. Sliter litt med troverdigheten innimellom, men når spenningen likevel holdes oppe, får det bare være.

Fascinerende hvor mange ganger handlingen kan vri seg unna den veien en tror den skal ta! Og det funker som bare det. Medrivende og spennende. Og et godt bilde av hvordan angst kan arte seg i tillegg. Dabber litt av mot slutten.

Veldig monoton og kjedelig opplesning. Likte deler godt, men synes det ble rotete til tider. Men et sterkt bilde av situasjonen for alt for mange mennesker for ikke alt for lenge siden.

Eller lest og lest, jeg hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Synes det er innafor. Moro var det og. Særlig å høre skuespillerne prøve seg på breit drammensk fra femtitallet.

Underholdende nok, men slurv av typen hytte som blir til hotellrom og at en skal kunne bruke maskara til å dekke over blåmerker med, trekker ned.

Denne boka ble liggende en stund på nattbordet. Jeg kviet meg fordi jeg visste at det ble ubehagelig. Da jeg åpna boka, la jeg den ikke fra meg før jeg hadde lest den fra perm til perm. Det var langt på natt da jeg lukket den. Jeg var så sint, lei meg og skuffa. Samtidig blir jeg fylt av håp.
Når noen skriver en slik bok, finnes det håp. Håp om at noen tar praten, snakker med ungdommen om hva som er greit og ikke, setter ord på det mange ikke orker å prate om. Voldtekt. Spredning av krenkende bilder. Hva som er straffbare handlinger. Og kanskje noe av det viktigste; å opplyse og oppfordre unge og voksne til å vise omsorg og å hjelpe når noen ser ut til å ha mistet kontrollen. Jeg er mye mer bevisst nå, og skulle ønske denne var pensum på videregående og for lærere på ungdomstrinnet.

Dette er bok nummer to i trilogien "I morgen er alt mørkt". I denne boka følger vi Marlen og hennes flukt fra den vanvittige parasitten som overtar menneskekroppen og gjør hvem som helst om til ekstreme drapsmaskiner. Marlens historie starter samtidig som Brages historie, og de to fortellingene går parallelt og på kryss. Spennende! Jeg liker hvordan denne trilogien er bygget opp, og gleder meg til bok 3 kommer som lydbok!

Takk for fin supplering! :-) Den lydboka gjorde virkelig noe med meg, husker jeg.

Om etterforskninga av en seriemordersak i Italia, fortsatt ikke oppklart selv om den har pågått siden 1960-tallet. Interessant begynnelse, stillestående midtparti og forrykende slutt på denne boka, de siste 150 sidene måtte jeg lese i ett. Hovedinntrykket? At jeg ikke vil mistenkes for noe som helst av italiensk politi, de er sprøyte gærne!

Bedre enn den forrige. Mer sammenheng og til tider nesten troverdig.

Drivende spennende om en parasitt som sprer seg over hele verden. Parasitten overtar menneskekroppen i zombie-stil. Vi følger Brage og hans familie og deres flukt, fra viruset spres i Asia og videre til Europa. Boka er krydret med ungdomsforelskelse, etiske dilemma og intern kamp. Anbefales!

Altså, makan til genialt! Historien fortelels baklengs og er en blanding av agenthistorie, superheltepos og.... Dickens!

Likte denne enda bedre enn den forrige. Lettere å henge med i svingene, selv om det er mange personer, steder og hendelser å holde rede på her og. Og den irske frigjøringskampen er fascinerende.

Gjenkjennelig om å være i et ungt, håpløst forhold. Om å være en barnslig student som prøver å være voksen. Om å prøve å være noe man kanskje ikke er, for så å gi faen og følge sin egen vei. Poetisk og morsomt skrevet. Jeg kan ikke beskrive den. Den må bare leses.