En av andre verdenskrigs verste kapitler sett fra et barns synsvinkel, og en fortelling om vennskap igjennom et høyt gjerde.
Uff da. Dette er historien om pollenkornene Pollus og Astmatikus OG om Pia som er allergiker. De to historiene flyter i hverandre når gutta skal ut og finne jentepollen, men havner i Pias tårer og snørr. Så er Pia hos legen og får råd om astma og allergi og pollenet henger seg fast i et par humlebein. Og så slutter det. Inimellom er det noen små dikt med nødrim og merkelig ordstilling om å klø i nesa eller å fly på vinden. Nei. Bare nei.
Kom til å måtte høre denne på lydbok. Elsker den fortsatt! Den er så klok og rik og morsom og skarp og tragisk og levende. Kanskje jeg skal prøve den om igjen om nye 25 år?
Genial vri på fantasygenren. Er det en sci fi? Historisk roman? Klassisk fantasy? Om legender og fabeldyr? Medisinske eksperimenter? Overvåkningssamfunn? Ridderroman? Om vennskap? Kjærlighet? Lojalitet og svik? Ingen av delene! Og alt sammen på en gang...
Morsom og samfunnsrefsende skrekk. Ja, det går an!
Veldig ujevn. Likte deler godt, mens andre ble både langdryge og klisjefylte.
Renberg er så innmari god på indre monolog. Jeg liker måten karaktererne hans reflekterer over livet. I denne boka har hovedpersonen så fin og god selvinnsikt. En familie får nye naboer. De blir litt kjent igjennom hekken og så går liksom hverdagen videre, med en nysgjerrighet for de nye som har flyttet inn i huset ved siden av.
Jeg hørte lydboka. Renberg selv leser og gjør som alltid en utmerket jobb.
For det første liker jeg at den har jenter OG gutter i tittelen. Jeg er så lei av generelle fagbøker som liksom bare skal være for det ene kjønnet. Tull og tøys. Og så er det fint med fokus på sunn mat for unga, ikke bare pølser og kaker og fjas. Men etter hvert som jeg leser og blar begynner jeg å lure på om denne ikke drar det litt vel langt? Er det så aktuelt for unger å koke kraft, lage leverpostei og makrell i tomat fra bunnen? Jeg er usikker. Og må absolutt alt være så lavkarbo? Fokuset på at alt økologisk er bra, men tilsetningsstoffene i kjøttpålegg er dårlig, blir litt teit. Vi vil ikke ha botulisme, vil vi vel? Og det er da virkelig ikke nødvendig med dette fokuset på kokosolje, mineralsalt og kokosblomstsukker? De billige alternativene er ikke dårligere.
Og jeg er sikker på at unga har kost seg på matkurs, men jeg har vel sjelden sett så mange stive smil samla mellom to permer. Det ødelegger inntrykket av matglede bittelitt.
Dette er den første boka jeg leser etter at jeg har sett filmatiseringen først. Den svenske filmatiseringen er en av mine absolutte favorittfilmer! I dette tilfellet synes jeg det er flaks at jeg så filmen først. Et par av karakterene får en mørkere og mer usympatisk side i boka. Men bevares. Boka er god! Grøssende, ubehagelig og brutalt god. I boka møter vi Oscar, en mobbet og plaget gutt. Han bor i en vanlig forstad til Stockholm, og folk lever sine normale 80-talls liv.. Helt til Oscar og moren får nye naboer. En bok om ensomhet, mobbing, vennskap, kjærlighet og en god dose splatter. Helt unik.
God og grundig fagbok om å dyrke på liten plass. Litt for grundig, kanskje? Hadde jeg bladd i denne da jeg var nybegynner, hadde jeg tenkt at dette er aaaalt for mye for meg og gitt opp. Men nå som jeg har vært i gang en stund, tar jeg til meg det jeg har bruk for. Deilig fokus på at ikke bare er lov, men helt nødvendig å prøve og feile. Nå har jeg fått inspirasjon til noen nye prosjekter jeg kan teste ut. Det går sikkert galt!
Denne var nok ikke for meg. Ideen er god og jeg ser elementer som burde fange meg inn, de gjør det bare ikke. Jeg bryr meg ikke nok om personene til å bry meg om hvordan det går med dem. Og det er jo synd.
Begynte greit, men surra seg bort i plott som ikke gikk sammen og i lite troverdige karakterer.
Da jeg starta på denne boka var jeg usikker på om jeg kom til å sove noe særlig godt i tiden som skulle komme. Det skjedde så mye brutalt, sjokkerende og uventet at jeg liksom ikke klarte å holde guarden oppe. Men så tapte den seg halvveis og begynte å bli litt treg, irriterende og usaklige ting begynte å skje uten at det egentlig hadde noen god grunn. Jeg gir første del terningkast seks, men siste del terningkast tre. En mann finner en baby nedgravd i skogen. Dette blir starten på en ubehagelig reise som skal krysse sporene til ei anna merkelig jente. Jeg skal gi Lindqvist en sjanse til.
Jeg er Markus-fan, det er bare å innse det. Absurd, morsomt og sånn passe ekkelt. Loves it!
Fantastisk! Spennende historie med nytt blikk på norrøn mytologi, her er vi på jotnenes side. I alle fall nesten... Og for noen tegninger! Jotunheimen blir levende, storslått, vakker, skremmende og underlig. Og både jotner og guder ser helt annerledes ut enn sånn vi er vant til å tenke oss dem. Så flott med noe nytt!
Riktig god spøkelsesfortelling for mellomtrinnet. Passe skummel og ikke for opplagt.
Finfin bildebok om hvordan foreldres psykiske sykdom kan påvirke barn. Lykke følger alle regler om å ikke gå under stiger og å unngå svarte katter, men drømmer likevel om Ulykken om natten. Så må hun være hos farmor noen dager fordi pappa "gikk seg litt vill", men ting blir litt bedre. Barn som skjønner hva dette handler om, vil trenge denne boka! Andre barn vil finne ting å undre seg over. Eller så kan boka brukes som grunnlag for samtale. Enkle, men uttrykksfulle illustrasjoner. Jeg liker'n!
God barnebiografi om en historisk figur jeg har hørt mye om, men egentlig ikke vet noe om i det hele tatt. Levende fortalt og forfatteren redegjør for kildebruk, fakta og fantasi i forordet. Forbilledlig! Fin blanding av portretter, bilder av bygg ol og Jenny Jordahls illustrasjoner. Men forlagets tekstblunder på side 10 kunne fått meg til å legge vekk boka. "Da Sofie ble født, lå byen Stettin i var Stettin en by i det tyske kongedømmet Preussen.", står det. Skjerpings på korrekturen, Gyldendal!
God idé, men middels gjennomføring, synes jeg. Historien er for lang og kronglete samtidig som jeg savner innhold. Hvorfor er tannfeene så ulike? Hvis de har ulike typer tannfeer i forskjellige land, vil jeg gjerne høre om det. Hvorfor skal det at tannfeene reaprerer og passer på felte tenner gi ungene sterke voksentenner? Det henger jo ikke på greip.
Tegningene har sterke, klare farger og vil nok appellere til mange barn, men de er uten nyanser. Tannfeen har ett uttrykk og det hele blir litt flatt.
Språket er tungt og skjemmes av enkelte tegnsettingsfeil.
Sist sett
