Anna kan ikke fordra julen, men legger ut på en reise hjem til moren, stefaren og halvbroren for å feire jul sammen med dem for første gang på mange år. Akkompagnert av den forhatte låta "Last Christmas" blir hun ufrivillig sendt ut på en road trip med mange omveier og irriterende småulykker. Men på denne reisen møter hun mange forskjellige mennesker som forteller henne om sine tanker og følelser for julen. Lettlest og enkel underholdningsroman som passer fint i vinterlandskap og adventstid.
Jeg måtte vente lenge med å lese denne boka, fordi jeg ble så mektig irritert av å truge meg igjennom den forrige. Nå synes jeg historien tok seg litt opp igjen. Denne boka handler om Tiggy, den dyrevennlige av de seks (syv) søstrene. Parallelt fortelles en spansk historie fra tidligere generasjoner om dans, kvinnekamp og omstreiferliv. Boka kunne med fordel vært 100 sider kortere, for det blir en del unødvendige omveier. I det hele er jeg mer motivert til å lese neste bok nå enn etter forrige, ihvertfall.
Fortellingen om hva som egentlig skjedde i Pilestredet halloween-helgen i 2011. Avisene var fulle av bilder og spekulasjoner. Jeg tenkte og lurte, hver gang jeg kjørte forbi. De var jo bare en vanlig guttegjeng..? Nå fikk jeg omsider stilnet min grusomme nysgjerrighet. Boka forteller om livene deres før- og etter drapet. Det er i grunnen bare en utrolig trist historie. Jeg synes boka gir et interessant bilde av rus og mental helse. Når er man egentlig utilregnelig?
Denne likte jeg! Ikke umiddelbart sympatiske karakterer og det er fint. De skal jo være mennesker, de og. Og tilløp til klisjeer viste seg å bli noe helt annet. Spennede helt til slutt, kg det skal en spenningsbok helst være.
Fabelprosa? Tja. Magisk realisme, i alle fall. Ikke helt min genre, det ble litt for alternativt, healy feely, men helt grei tidtrøyte.
Spennende fantasytegneserie som også sier noe vettugt om hvor begrensende tradisjonelle kjønnsroller kan være.
Svært lesverdig. Litt mye om næringsliv etter min smak, men det er smaken min sin feil, ikke bokas. Og en øyeåpner, vi har skjulte fordommer alle sammen, og dem har vi godt av å få røska litt opp i.
Dette er på ingen måte stor litteratur, men den hørespillversjonen jeg hørte, er riktig festlig. Audible sin med blant annet David Tennant.
Ikke Kings beste, synes jeg, det ble litt vel lettvinne løsninger her og der. Men for all del, dette er spennende og medrivende så det holder, med fine karaktertegninger, det er Stephen King, og jeg er fan!
Nydelig, nydelig tekst om barn i krig. Det begynner helt hverdagslig med å fortelle at Noah liker å leke ute. Og at han kan løpe fort. Jeg synes det er litt rart at mamma bruker en geværkule som bilde på hvor rask han er, men når vi får vite at det ofte smeller og knatrer ved huset, begynner ting å falle på plass. Alt fortelles indirekte, som at de har lite mat: "han mangler en tann. Med det gjør ikke så mye siden han spiser suppe nesten hver dag". Det blir forferdelig dramatisk når det også smeller inne, men det går heldigvis nogenlunde bra. Men som voksne skjønner vi jo hvor ille Noah har det når alle følelser må uttrykkes via kosekaninen. Dette er sterkt! Men kan fungere bra for unger også tror, jeg. Men tegningene, de kan jeg ikke noe med.
Gode og enkle retter som både ser sunne og gode ut. Liker at det er mer fokus på trivsel og matglede enn på at alt må være så sunt, og at det du får til er bra nok selv om det ikke er perfekt. Fine og apetittvekkende bilder. Synes kanskje de kunne spart seg sidene med visdomsorden og i alle fall bordbønnen, det kræsjer i alle fall veldig med at en av oppskriftene heter "Dritenkel pizza"! Men det er pirk, altså, en skikkelig kokebok for unga. FIn, den.
Liker hvordan litteratur, dagbøker og virkelighet fletter seg inn i hverandre i denne historien. Skulle jeg lese den igjen, vil jeg tro at jeg finner enda flere lag. Litt lettvinn slutt, men det spiller liten rolle. Likte denne!
Ikke like god som den første, men liker bøker som overrasker.
Så mørkt, så bra! Liker spesielt godt at historien fortelles av en person som egentlig er en ubetydelig bifigur i den store sammenhengen.
Veldig rart, veldig krevende, veldig ukjent og gøy! Jeg måtte innse at jeg ikke kunne prøve å forstå alt, jeg er jo slett ikke fysiker. Og det går helt fint. Fortellerstilen er også ukjent for meg, jeg har lest lite kinesisk litteratur, det kan ha noe å si. Men jeg liker det! Det tenkes enormt store tanker her, og det er jo spennende med «tenk om...?»!
Er fan av Daredevil, gitt! Liker konseptet. Her er det flere korte historier, ulike og gode.
Like god som de to forrige gangene, men forferdelig ubehagelig at den oppleves enda mer aktuell enn for 20 år siden!
Jeg hørte Audibles radioteaterversjon av denne, og jammen var den verdt et nytt besøk! Jeg trodde jeg kjente historien, men ikke bare hadde jeg glemt en hel masse, jeg oppdaga også nye lag. Finfint!
Dette må da være noe av det fineste jeg noen gang har vært borti! Ikke bare fordi den handler om tedrager, og svært lite kan være mer perfekt enn det, men fordi boka er så... pen! Jeg vil være i den! Og kan jeg ikke det, vil jeg male veggene mine i denne stilen. Og lese boka igjen og igjen. Jeg fikk fred i den sjelen jeg ikke tror på av dette!