Jeg liker de nære sakene hvor etterforskerne blir kjent med de involverte best, her blir det litt vel mye intriger og politikk for min smak. Men godt utført, synes jeg.
Me too-historie med krimtilsnitt. Likte personskildringene, den grublende hovedpersonen midt i en oppbruddsfase, den ufyselige dattera, den fraværende mannen og alt som graves opp rundt den forsvunne leieboeren. Og stemningen! Førjuløstid i Bergen med mørke og vær, innekos og manglende kos.
En fantasy-/thriller-versjon av Alice i Eventyrland. Alice, en pen pike fra den rike kanten av London, har vært på asyl siden hun hadde noen fæle opplevelser i fattigstrøkene. Nå er hun tilbake og vil finne ut hva som egentlig hendte. Det blir blodig, underholdende, spennende, grotesk og magisk. I like!
En av hans bedre, synes jeg (bortsett fra Rødstrupe som er i en klasse for seg), men aaaaalt for lang mot slutten. Spennende, da.
Lykke er fråvær av smerte, sa han. Så enkelt er det. Dei fleste skjøner aldri det medan dei lever. Dei gjev etter for alle moglege lengsel og begjær og blir ulykkelege når dei ikkje får det som dei vil.
Når man er fra Hamar må man antakeligvis le litt ekstra av dette byråkrati-helvetet som oppstår da en pensjonert gymlærer får lyst til å sette opp et stupebrett. Det klikker for de lokale politikerne, og de sloss om å sole seg i heder og ære ved å bygge en flytende øy med et stupetårn på.
Mari Nordø Lommelun om Every Heart a Doorway (Wayward Children) av Seanan McGuire:
21:38, 21. desember 2019
Hva skjer med barna som har hatt eventyr i andre verdner? De heldige havner på denne internatskolen. Men jammen skjer det mørke ting der og. Spennende, tankevekkende og eventyrlig bok!
Ivana har ikke livet helt på stell. Hun drømmer om å komme inn på teaterhøgskolen, men kom ikke inn sist hun prøvde. I tillegg er hun fortsatt deppa over bruddet med kjæresten, Elias. Plutselig får hun en mystisk telefon fra ei som heter Kaja. Ivana får i oppdrag å få Kajas forlovedes elskerinne til å avslutte affæren. Ei morsom, lettlest og underholdende bok. Sterk firer, svak femmer. Jeg leste den ut på to dager.
Heidi siterer Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak (side 60)
16:08, 11. desember 2019* Ingen har det som favoritt.
Vi snakker om guttene vi helst vil glemme. Vennene som har glemt oss. Ting vi ennå ikke har gjort, men har lyst til. Ting vi hadde lyst til før, men aldri kunne tenke oss å gjøre nå.
Så tar vi bussen tilbake til Langerud og de neste timene fylles huset med høye hæler, paljetter, slips og hårgelé. Gullgargede flasker og sigarettsneiper med leppestiftmerker, det blir et nytt år og jeg overbeviser meg selv: Ved å fikse livet til Kaja, fikser du også ditt eget.
Lurte litt på om jeg skulle tørre å høre en gammel favoritt som lydbok, men det skulle jeg. Det eneste jeg har å utsette på denne versjonen, er oppleseren. Når en del av personene i boka har engelsk (amerikansk/australsk) som morsmål, burde forlaget spandere på seg en innleser som faktisk kan uttale språket.
God bok, god skildring av ei tenåringsjente på 80-tallet. (Been there, done that.) Synes språket lugger litt noen ganger, at bergenserens replikker skrives på bokmål, mens Maritas bergensknoting ikke gjør det, for eksempel. Spørsmålene rundt Kiellandulykken er veldig interessante! Og det er helt riktig at det slutter der det gjør.
Tankevekkende og interessant om kvinner i, rundt og utafor kunsten.
Jeg ser alltid filmatiseringen av denne boka et par dager før jul. Jeg elsker Jim Carrey. Han spiller Ebanezer scrooge så knakende godt, eller stemmen hans da. Jeg pleide også å gråte av Mikke-versjonen som barn. Nå har jeg endelig lest boka, eller rettere sagt hørt lydboka. Jeg likte den veldig godt. Den gniene, kjipe Hr. Scrooge får et tankevekkende og opprørende møte med ånder og gjenferd en natt før jul. Dette gjør noe med den grinete gamle gubben. En herlig julefortelling jeg unner alle å lese. God jul!
Hahahahahahaha! Med mening.
Joa. Var ikke så opptatt av kriminalsaken, egentlig, men boka var spennende likevel. Skulle bare ønske forfatteren hadde droppa flesteparten av detaljene om hvordan hovedpersonen holdt hodet, retningen blikket gikk i osv, det ble nærmest parodisk etter hvert.
En av dem som jeg tenker «denne er godt skrevet!», «så spennende komposisjon!» og «gode karakterer!» om mens jeg leser, men som ikke griper tak i meg på noen måte. Da regner jeg med at jeg har lest boka på feil tidspunkt. Denne hadde antagelig fortjent å leses i lengre strekk, ikke ti minutter hver kveld. Ja ja.
Denne boka gir et svært interessant innblikk i livet til en person med en tung psykisk lidelse. Forfatteren har selv vært diagnostisert med schizofreni og vet mer enn de fleste om hvordan livet kan være på en lukket institusjon. Det er dette hun forteller om i denne boka.
Hvis du lurer på om du skal dra på Roskilde burde du lese denne boka. Hvis du har vært på Roskilde kommer du til å kjenne igjen mye morsomt. Og hvis det er lenge siden du var der, kommer du ganske sikkert til å få lyst til å dra dit igjen. Fine beskrivelser av konsertopplevelser, områdets oppbygning, livet i telt, spenningen, drama mellom andre festivaldeltakere og dynamikken som en gjeng på tur. Krydret med litt kjærlighet, vennskap og lidenskap til musikk.
Dette er virkelig en fin skildring av en vanlig oppvekst/ungdomstid, i denne fortellingen lokalisert på Furuset i Oslo. Hovedpersonen er Eva, som er en litt over gjennomsnittet engstelig sjel, men som likevel er med der det skjer og har mange gode, om ikke fantastiske venner. Gjenkjennelig og presist skrevet. Linn Strømsborg er god, ass. Også er hun en veldig god innleser på egne lydbøker.
Sist sett
