Bokelskere.no

Visste vel etter to sider at jeg kom til å hate denne, men hva kan jeg si? Jeg var på ferie og dette var den eneste uleste boka i bagasjen vår.

Var 17 og lett påvirkelig da jeg leste den første gang, men den står seg fortsatt.

En glemt norsk humorklassiker. Eller et sant ordspillhelvete. Jeg mener det første.

Første møte Mankell, og ble ikke fristet til å lese mer av ham. Flatt språk, lettglemt.

Jo, forresten, var ikke Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede en debut? På høyde med Knausgård, mener jeg.

Knausgård er vel det mest opplagte valget. Jeg ble veldig imponert av Fosnes Hansens Falketårnet da jeg leste den. Kanskje fordi jeg selv var 18 da, og skjønte ikke at en fyr som var to år eldre kunne skrive noe så bra. Vet ikke om jeg hadde blitt like slått til bakken i dag, og har ikke tenkt å finne det ut heller.

Fargesprakende bilder av Oslo, og fine essays av blant annet Hege Duckert (nydelig om Oslo vest), Torgrim Eggen og Anders Giæver. Kommer stadig tilbake til denne.

Alle rockbiografiers mor.

Perfekt å lese i små doser, for eksempel mens du lager middag eller sitter på bussen.

Collins er en kunnskapsrik og ganske kjedelig skribent. Men skyhøy nerdefaktor på stoffet trekker opp.

Latterlig å kalle et oppslagsverk "ultimate" når det er på tjukkelse med en tommelfinger.

Jeg var ikke fornøyd med Lonely Planet når jeg var på Cuba. Anbefaler deg å sjekke ut Rough Guide eller Footprint Guide istedet. Velg den som har nyest utgave.

Min favorittpassasje var den hvor faren tar gutten med gjennom dyreparken og forteller om hvor farlige dyrene er. Ganske tidlig i boka.

Huttetu.

Bøker som akkurat nå leses om igjen og om igjen og om igjen.

100 sider er stort sett regelen min. Noen bøker trenger mer enn det, men det er ikke akkurat lett å vite hvilke. Lars Saabye Christensen Bisettelsen er et eksempel på akkurat det. Etter 200 sider kom plutselig åpenbarelsen! Og det ble stort! Noen ganger går det fortere. Spis Elsk Lev varte i eksakt 4 sider. Det holdt i massevis.

Jeg har lest på en Sony Reader siden i vår. Veldig fornøyd over hvor praktisk det er! Fint å kunne bære med seg mange bøker uten å kjenne den fysiske vekten av dem. Nå leser jeg mest manus på brett. Fantastisk deilig å slippe tykke manusbunker printet ut på A4-papir. Jeg leser i alle mulige former: på brett, på papir, i øret, myke permer, harde permer, illustrert og sort hvitt. Som regel avgjørende HVOR jeg leser, for hvilken form jeg leser i. Lesebrett på t-banen er intet mindre enn genialt. Enig med Hekkan at det viktigste ikke er i hvilken form man leser, så lenge man leser. Også enig i at vi må finne løsninger som sørger for at våre forfattere kan fortsette å leve av å skrive. Og forhåpentligvis løsninger som også sørger for fortsatt lyst til å skrive og oppdagelsen av nye unge stemmer, også på norsk.

Delen fra Nord-Norge er jo helt fantastisk. Jeg datt litt av lasset da Vankel ankom Kristiansand, men det er mye fint i de partiene også.

Litt sånn som White album: Man kan selvsagt argumentere fornuftig for at den burde vært kortere, men samtidig gjør det ingenting at den breier seg.