Bokelskere.no

Livet er et kikkhull, en eneste liten åpning til noe veldig - hvordan kan jeg gjøre annet enn å klamre meg til dette korte, krampaktige glimtet jeg får av verden? Dette kikkhullet er alt jeg har!

Årsaken til at døden klynger seg tett innpå livet, er ikke biologisk nødvendighet - det er misunnelse.

Smerten er en øks som hugger meg i hjertet.

(...) the unconscious mind writes poetry if it's left alone.

It's a big word isn't it? gulf, I mean. Big enough to drop alot of things into and watch them dissapear.

(...) a life without books is a thirsty life (...)

If there is a God, I think He needs to try a little harder.

(...) as if she had whistled for a dog and gotten a wolf.

Sometimes its those things you can't touch that you need to hold on to the most.

I realize that life is risks. It's acknowledging the past but looking forward. It's taking a chance that we will make mistakes but believe that we all deserve to be forgiven.

I realize then that theres a difference between the possibility of hope - the idea of things we can never know - and the starkness of reality. The weight of knowledge.

I like to think that somewhere there is a girl like me who stands in the night and wonders what else exists in the world but who is too terrified to find out. I wonder what her life is like, if she knows more about the world than I do.

Piken var usedvanlig vakker. Hun var av den varmblodige type kvinner som ser ut som de er av mørk honning, glatt og søt og meget klebrig; som med en seigtflytende gest, et kast med luggen, et eneste langsomt piskeslag med blikket behersker rommet og samtidig står der ganske rolig, i sentret for en hvirvelstorm, tilsynelatende uvitende om sin egen gravitasjonskraft, som de uimotståelig trekker til seg både kvinners og menns lengsler og sjeler med.

Det er ikke godt å si hvorfor man elsker noe eller noen. Man kan finne på årsaker hvis det blir nødvendig, men det viktige skjer i mørket og utenfor vår kontroll. Man vet bare når det er der. Og når det forsvinner.

Den ensomme ulven må være et romantisk bilde, men i praksis dreier det seg om et dyr som er forutbestemt til å dø.

Man kan planlegge visse ting, jobbe mot målene i årevis, og likevel inntreffer de aldri. Eller så er man tilfeldigvis på rett sted til rett tid, og vips så får man alt rett i fanget. Hvis man vil tro på sånt som skjebnen, så er det en lunefull faen. Iblant står han og sperrer den døra som var tiltenkt deg fra fødselen av, iblant tar han deg i hånden og trekker deg inn så fort du stikker nesa fram. Og stjernene kikker ned og holder kjeft.