Hva med bokorm? ...mente det var noe med at det finnes noen larver(ormer) som liker papir/cellulose, og at de kan spise bøker hvis de får muligheten. Så derfor når vi mennesker "sluker" en masse bøker så er vi bokormer. Men jeg er ikke helt sikker her, mulig jeg bare driter meg ut nå. Men ganske sikker på at jeg har hørt det et sted. Uansett et merkelig ord.
Jeg kunne gjerne tenkt meg å kunne skrive egne kommentarer om bøker jeg har lest uten å lage en diskuskjon av det. For det er jo så mange som er lei av at det er femten forskjellige diskusjoner om en og samme bok...og jeg er fullt enig, men det hender ofte at når jeg skal skrive noe etter å ha lest en bok så føler jeg ikke for å diskutere det, eller at kommentaren passer inn på noen av de andre diskusjonene som allerede er laget. Så jeg kunne gjerne tenkt meg et felt til hvor man kan skrive en kommentar som blir visst på samme måte som sitater, uten at den blir en diskusjon.
Og kanskje jeg strekker det litt langt nå, men egentlig så burde muligheten for å starte egen diskusjon under "om bøker" blitt borte...og så bør det heller bli et skrivefelt under bøkene som heter; Innlegg for diskusjonen. Så kan man skrive et innlegg som postes rett til EN stor felles diskusjon om boken.
Å skrive en bok er ikke gjort over natta, det er i hvertfall sikkert. Klart, det er de forfattere som gir ut en bok i måneden omtrent, men nå snakker jeg om oss vanlige dødelige. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å skrive bok. Hodet mitt er et eneste stort kaos av ufortalte historier. For ca. to år siden startet jeg å skrive, nå har jeg kommet til side 20...jepp, dette var ikke enkelt. Men jeg gir ikke opp. Jeg trur det handler om å finne den skrivemetoden som passer for seg, og bare begynne...gi aldri opp. Trenger man et par års pause slik som meg...så ta i hvertfall vare på det du allerede har skrevet. Som jeg sier så ofte til meg selv, det kommer sikkert til å ta meg femti år...men uansett da, så om femti år så står jeg der jo med boka mi i hånda. Så bare "go for it!"
Er ikke spesielt glad i krigene jeg heller, men liker ellers det meste av historie - kunsthistorie! Arkeologer som graver opp gamle skatter og skriftruller, alt fra norrøn mytologi og vikinger til egypt til jesu tid og midtøsten.
Hmm...det hender jeg leser den aller siste siden, eller avsnittet. Men man vet jo ikke åssen boka ender av den grunn, fordi en hel bok blir ikke oppsummert på siste side. Det eneste man eventuelt kan se er om en person overlevde, men da er man jo nødt til å vite at personen risikerer å dø i løpet av boka for å skjønne det. Så ja, jeg leser gjerne siste side...men jeg skjønner ikke utspillet hennes. For hun må jo stå å lese siste kapittel skal hun se hvordan det ender. Og hun må jo ha et litt innblikk i hva boka handler om, ellers så gir jo ikke siste siden en mening. Jeg har som regel kommet halvveis ut i boka før jeg leser siste side. Og da er det fordi det er skikkelig spennende, og jeg bare mååå vite om personen overlever så jeg kan tørre å fortsette å lese.
yeh, jeg trur jeg skjønner helt eksakt hva du mener. Jeg takler ikke for mye drama eller spenning av gangen...så hvis en bok eller en film bygger seg skikkelig opp i en stor orgie av intensitet så får jeg helt angst, og vil bare komme forbi det punktet så jeg kan puste igjen. Å hvis det er en bok jeg leser da så må jeg bare legge den fra meg en liten stund og ta en pust i pakken, slå knyttneven i bordet, puta i trynet og få ut litt energi. Det blir en slik anspenthet i magen man må løsne opp før man kan fortsette.
Men som regel er det en positiv ting da. Det er bøker og filmer som jeg lever meg så inn i, at jeg blir frustrert av det.
Helt fullstendig enig!
Jeg stemmer for Bokens folk. Det er en nydelig bok det, jeg elsket den.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor han er nødt til å dø jeg, kan ikke bare ett eller annet normalt skje, så han er nødt til å reise vekk. Det er jo det de gjør i de fleste andre sit-com'er hvor karakterene ikke skal være med lengre.
Ok, hun begynner første videregående. Og hun leser en del bøker, også for voksne. Men er innholdet i boka litt vanskelig å surre tankene sine rundt, litt tungt eller vanskelig å skjønne? Burde man være en veldig dyktig leser, med en smak for slike bøker for å like den?
Det har vært mye forskjellige diskusjoner om "blir du eller blir du ikke påvirket av andres meninger om bøker." Og her inne på bokelsker'n skrives det mye kommentarer på de ulike bøkene...og jeg vet at mange svarte at de ble påvirket. Så nå lurer jeg på hva slags kommentarer dere påvirkes mest av? Hva må det stå der for at dere skal tenke der om to ganger før dere velger en bok? Hva slags kritikk leter dere etter. Og jeg er mest ute etter den negative delen...hva får dere til å la være å lese en bok.
For meg så blir jeg mistenksom på bøker hvor kommentarene sier at boka var treig i starten, det tok lang tid å komme seg inn i den, jeg brukte så og så mange sider på å skjønne hva boka handlet om osv. Enda personen(e) kanskje ga boka en strålende kommentar...kanskje den tok seg opp veldig etterhvert, likevel vegrer jeg meg da for å lese boka fordi jeg hater bøker med trege starter.
I tillegg så ser jeg på sammenligninger folk gjør av ulike bøker. Hvis jeg finner en bok jeg synes virker spennende, og så leser en kommentar hvor det står at denne boken er helt lik en annen bok(som jeg da har lest og ikke likte) da lar jeg være å lese den boka.
Ingen flere mystifikasjoner, sa han bestemt. Ærlige svar på ærlige spørsmål, takk. Nå måtte han kjempe for å holde styr på stemmen sin, men han klarte det og slo tilbake de uhyggelige følelsene som fylte hele kroppen hans. Punkt èn, utbrøt han, hvem har sendt deg?
Utdrag fra: Luka og livets flamme av Salman Rushdie.
Hehe, dette virket spennende. Så da må vi jo prøve.
Novas Krig, døden henger i en tynn tråd. Kald måne, alle sjelers natt, overgangen.
Åsa Schwarz, Alan Bradley, Jeffery Deaver, Deborah Harkness, Justin Cronin.
De skal ha mye kreditt de som oversetter bøker, og jeg har all medfølelse for at jobben sikkert ikke er gjort i en håndvending. Men mens jeg sitter å leter rundt på nettet etter bøker, kommer jeg over så utrolig mange engelske versjoner jeg virkelig ønsker hadde vært oversatt til norsk. Jeg skulle ønske man hadde hatt muligheten til å gi forslag til hvilken bøker man hadde ønsket oversatt. Hvem bestemmer hva som skal oversettes, hva er kriteriene? For meg så virker det som at bare det aller nyeste og mest populære blir oversatt...er ikke det litt dumt?! Nå vet jeg at mange her synes det er like greit å lese engelsk som norsk, men samtidig så er det nok en del av oss som foretrekker norsk...så noen meninger om dette? En spesiell bok dere kunne tenkt dere at hadde vært oversatt?
Jeg må bare spørre pga tittelen, men handler boka i det hele tatt om noe med hester, forhold til hester eller lignende? Jeg driver å leter etter en bok til ei hesteglad jente. En litt mer voksen bok en de vanlige pennyklubb-lignende bøkene. Også oppdaget jeg denne i dag på bokhandelen, men jeg får liksom ikke så mye ut av det folk skriver om den eller omtalelsen bak på boka.
Artikkel i dag; Over halve befolkningen bruker biblioteket.
Åh, følelsen av en ny bok er like vindunderlig hver gang. Det er som jul, bursdag og alle gavedager på en gang. Den lille kilende følelsen i magen fra da du trykker på bestillknappen på nettet, eller går ut igjen fra en bokhandel eller brukthandel med et nytt eksemplar. Selv å låne på biblioteket gir lykkerus. Så kommer man hjem og man kan legge den fremfor seg på stuebordet å bare absorbere inntrykket av den. Fjerne eventuelle prislapper, åpne den, smålese her og der, få den utrolige trangen til å bare sette seg ned å lese i vei med en gang. Men noen ganger går ikke det, for man driver allerede på med en bok. Så må man litt melankolisk legge den fra seg i bokhylla, å la den vente. Men spenningen vedvarer litt, for du vet at en dag skal du sitte med den i hendene igjen.
Ingen ser med blide øyne på ilden. Den er vel og bra på rett sted, sier folk, den kaster et pent skjær i et rom, men hold øye med den, så den ikke kommer ut av kontroll, og sørg alltid får å slukke den før du går. Det hjelper ikke hvor god bruk man har for den: Så snart noen få skoger blir herjet av brann, et og annet vulkanutbrudd, så vips er vårt rykte spolert. Vann, derimot-hah!-det er ingen grenser for hvor lovprist vannet blir. Oversvømmelse, regnskyll, sprengte vannrør, det spiller ingen rolle. Vann er alles favoritt.
... Livet er ikke et drypp. Livet er en flamme. Hva tror du solen er lagd av? Regndråper? Jeg tror ikke det, nei. Livet er ikke vått, unge mann. Livet brenner.
Hva, spurte han, går på fire ben om morgenen, to ben midt på dagen og tre ben om kvelden?
Jeg føler at jeg nevner han ofte, men jeg får ikke nok av Gert Nygårdshaug. Hans bøker som Dverghesten og Klokkemakeren er fantastiske, merkelige og latterfulle. Jeg ville ha lest de om og om igjen på en dårlig dag!