Løv

Jeg saa det ivaar
som en svulmende Knop.
Jeg saa det, da Solstraalen
lukked det op.
Jeg saa det isommer,
mens Maaltrosten sang.
Jeg saa det ihøst,
da det visnende hang.
Jeg saa det idag
som det gulnede Blad
at dale mod Jord,
medens Høstvinden kvad.
Lad falde! Lad dækkes
af Rimfrost og Sne!
— Lad falde, lad falde!
— — Det maatte jo ske!

Viser og kvad av Per Sivle

Det går an å låne den på biblioteket. :)

Ble ferdig med boka av Terje Tvedt, Vann en reise i vannets fortid og fremtid. Basert på de to tv-seriene for en del år siden.-...

Kan være at Bokdatabasen blander inn de norske forholdene i 1920 og de var dårlige. Flere bønder gikk konkurs pga. paripolitikken.

Ref. fra Wikipedia:
Norges bank ga 27. september 1931 opp gullstandarden man hadde kjempet så hardt for på tyvetallet. Dette var en følge av at Storbritannia hadde suspendert gullinnløsningen 21.september etter at pundet var sterkt svekket med dertil press på Storbritannias gullbeholdning. Kronens verdi ble i praksis devaluert , noe som bedret norsk konkurranseevne . Det medførte også at Norges bank kunne senke rentenivået. Diskontoen sank fra 8 % i 1931 til 3.5 % i mai 1933. Etter Norge ble med i Sterling-blokken i 1933 ble imidlertid valutaen stabil i forhold til andre land i blokken som inkluderte mange av Norges viktigste handelspartnere.
De to store forretningsbankene Den Norske Creditbank og Bergens Privatbank annonserte like etter opphevingen av gullstandarden store avskrivninger og tap. For å unngå konkurs med de enorme følgene dette ville få for landet s økonomi ble de innvilget betalingsutsettelse i desember 1931, og mottok de neste to årene 150 millioner i kreditt fra Norges bank.
Allerede 1931/1932 begynte imidlertid en bedring av mange økonomiske indikatorer. Bruttonasjonalproduktet gikk forbi 1930 nivået i 1934.

ok hvor er den siden din?

Kjennelse

De små oktobertrærne
ber for livet sitt.
Vendt mot kvelden
trer de frem
og skjelver.

Fyrsten viser seg i en kappe
av gullbrodert, tungt lys:
-I natt virvles dere inn i Paradis!

Men i øst står en virkelig måne
med et oppdrag
og en dom:
-Du skal sulte
i en seng av gull og safran.

Forfatter: Terje Johanssen
Utgitt: Hentet fra samlingen «Han som kommer», Gyldendal 1993.

Kjærlighet i Lappland

I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter
”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,” og skriver historien om seg selv.

Det er oktober 1944, og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra samfunnet fordi faren var kommunist. Men Villøye har fått en gave fra Gud, hun kan ta imot barn slik ingen andre kan - hun er jordmor av Guds nåde.

I 1944 har tyskerne store styrker i Nord-Finland og Villøye samarbeider med dem. Hun har møtt den vakre SS- offiseren Johannes og har følt med alle celler i kroppen at ham må hun ha. Hun retter følgende bønn mot himmelen:

”Min Gud, den mannen vil jeg ha. Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.”

Skoltejenta Masja

Villøye krangler seg inn i fangeleiren Titovka, en leir som lå nær Liinahamari. Johannes er nestkommanderende i fangeleiren, og Villøye er blind av kjærlighet og begjær. Hun velger ikke side; russere eller tyskere det er det samme for henne. Hun vil bare ha Johannes. Dermed begynner hun å arbeide for tyskerne inne i fangeleiren, og hun får etter hvert se grusomme overgrep. Villøye tar seg av skoltejenta Masja og pliktfølelsen overfor den unge jenta endrer begges skjebne.

Johannes er preget av traumer etter at han var med på massakreringen av titusener av jøder i Babij Jar i begynnelsen av krigen, og leirkommandanten setter Johannes til å grave massegraver. Johannes er så påvirket og avhengig av Adolfin, et metadonlignende preparat, at han oppriktig tror at det digre hullet i jorda han graver er til et svømmebasseng.

Fangeleir nær Alta

En sommerdag i juli 1944 skal Villøye og Johannes kjøre til en fangeleir som ligger i nærheten av Alta. Men de blir utsatt for en ulykke og tilbringer noen hete uker i en øde hytte i Dødmannsfjorden. I hytta finner de en kiste full av notater, også notater som forteller hvem som klarte å uskadeliggjøre Tirpitz i Kåfjord i september 1943.

Teksten er som trukket opp av en klam, svart myr. Den stinker, klebrer seg til deg og kan ikke etterlate leseren uberørt. Katja Kettu er fra Rovaniemi i Nord-Finland, og jeg tror ikke noen kunne ha skrevet en slik bok om Nordkalotten uten å kjenne menneskene, og naturen her.

Jordmora er en viktig bok fordi den handler om en del av vår nære historie som alt for få kjenner til, skrevet i et språk så sterkt og så uvanlig at jeg kjenner lysta til å lære meg finsk. For tenk for en lykke å kunne lese denne romanen på originalspråket.

Dette er en historisk roman og en kjærlighetsroman. Når siste side var lest kjente jeg meg både rystet og takknemlig. Jeg har ikke hatt en slik leseopplevelse siden Utrensking av Sofi Oksanen. Les du også, og stålsett deg mot et språk som både er sprelsk, grovt og av en annen verden.

Terningkast 6

Denne omtalen finnes også på www.solgunnsin.blogspot.com og en revidert utgave er trykt i Altaposten 21. oktober 2013

Det ble to stk, er ferdig med Alle verdens språk av Alf Lombard, og begynte på Terje Tvedts sin bok om vannet historie i fortid og fremtid. Har lest den før, og så tv-seriene for 4-5 år siden. Mye bra der for de som er opptatt av klima osv.

Oktober

Kjølig er luften. Bjerken staar gul.
Hvorfor saa tung og dødsstille rundt mig?
Ikke i løvet en eneste fugl,
som sin hyldest har undt mig.

Flimrende, dirrende hvilte før
over mit liv som et drømvirket slør.

Sløret, det gyldne, er revet itu.
Fattig i vindene staar jeg her nu.

Fra Et liv i dikt (utvalgte dikt av Nils Collett Vogt)

Synes flåsete kommentarer bør forbigås i all stillhet. Kanskje han prøvde å diskutere, men bommet. Det gjelder å leve seg inn i historien, men samtidig å forholde seg til fakta. 1920 & 1930 årene var som natt og dag. 20-årenes oppgangstider på alle nivåer mens 30-årene med depresjon og arbeidsløshet - matkøer.
Mens perioden 1923-1929 var preget av stor velstandsøkning i USA hadde den økonomiske krisen etter 1. verdenskrig vært dypere og vart lengre i Norge. Dette hadde blant annet sammenheng med paripolitikken og den påfølgende deflasjonen. Tyveårene har vært omtalt som Norges tapte tiår, selv om man alt i alt fikk en økonomisk fremgang fra 1920-1929. Krisen som startet i Norge rundt 1930 er ofte karakterisert som den tredje mellomkrigstidskrisen i Norge. Massearbeidsledighet med påfølgende sosiale problemer var det som primært karakteriserte krisen.

Farfar tok navnet Visth etter gården, men han var født Følling. Jeg har skrevet tre slektsbøker, to på norsk og en på engelsk.

Uansett alder - vår nære/fjerne historie skal alltid være basert på fakta opplysninger. Derfor har historiebøker blitt revidert pga. nye opplysninger som motsier det allerede skrevne ord. Det er derfor vi har romaner og sakprosa.

Uttalen er Vist, og det er Vist både på Inderøy og ved Steinkjer.

Jeg har boken, men har kommet så langt at jeg har lest den. Krakket kom i 1929. Frem til da var det oppgangstider. Mange norske reiste over for å legge seg opp penger for å bygge seg hus eller bedrift i Norge. Som kuriositet kan jeg nevne at min oldefar ringte og bestilte aksjer dagen før krakket - heldigvis for ham så ble bestillingen aldri notert ned el. gjennomført.

John Steinbeck publiserte romanen i 1939. Vant National Book Award & Pulitzer Prize i 1940.

skriv det du mener om bøkene. Når er dette treffet i TrondheiM

Mitt etternavn kommer fra gården Vistaune på Inderøy......

De sier egentlig hongri med o, og det er jo fra tysk. Bergenserne burde ha sagt hungri da de hadde hanseatene der borte i mange år...

Rundt Levanger hvor jeg bor kan du finne ut hvor folk kommer fra ved å høre på ordet sulten. Jeg/Levanger sier sulten, nabokommunen Verdal sier de sopin, i Verran og Malm sier de matin, og på Frosta sier de hungri som er svensk...

Mange lokale humorbøker er på dialekt, som Martin Kvennavika i Trøndelag og Olufbøkene i nord. Skal vi ta vare på det norske språket, bør vi først lære oss å skrive vår egen dialket, og deretter å bruke den mer. Synes at det er litt vanskelig å lese trøndersk selv om jeg skjønner hva som står.

Bakkekontakt

Er du redd for å fly
skal du bare trekke
øynene til deg
trykke hendene
godt inntil kroppen
og knipe alle åpninger sammen.
Så kommer det ingen
og løfter deg opp.

Himlen er det ingen sak
å unnfly.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre» - en kjærlighetssatire, Gyldendal 1982.