Litt forskljell på om det er faktabøker, krim/spenning osv. Bøkene til f.eks Daniken er det vel ikke noen store overraskelser i, selv om de omhandler ulike ting er temaet det samme. Anerledes med bøker til andre forfatter som skriver spenning osv...

Timeglass

Timeglass
koker egg bløte på fem
minutter og harde på ti
Tømmer en time på seksti minutter eller
hundreårs
tendenser det spørres om å snu;
Om en ny dag
(som er gammel)
kan stå med den spisse enden på en gammel dag
(som er ny)

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «Stråmann», Oktober, 1990

Lag en gruppe på FB eller Twitter så for du nok svar....

hehe sannheten kan variere etter hvordan personene opplever den!

Færre innkjøp av bøker ja, da det er fult allerede. Skal heller ikke låne noe på bib, men lese av det som jeg har selv...

Mer lettlest enn Et hav av språk. Denne er mer morsom, og enkel og grei å forstå. Lærte en del nytt her....

Pussige og rare ting om kebabnorsk osv. Bør leses for de som har tenkt å bosette seg i lengre tid i Oslo....

En bok om like dialekter og rare, små språk på en øy langt uteafor folkeskikken....Fikk med en del av det som er spesielt, men her bør du ha lest en del om slike ting før.....

Artig bok om ulike ord og uttrykk. Noe er vel kjent fra før, men en del ting er ikke så opplagt som folk tror...

Kortfattet og grei oversikt over ulike sykdommer i fortid, nåtid og mulig fremtid. Ikke for mye blabla, men nokså rett på sak. En del vanskelige ord, men det er nødvendig innen medisinen...

Nytaar i Norge

Ring ind, ring ind det nye Aar,
og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!

Det vil ei ske, det er ei sandt,
hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
men hvad det faar, og hvad det gir,
med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.

Vor gamle Saga siger nei,
og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
og peger freidig længer frem
og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.

Og Henrik Arnold Wergeland,
var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
som lokked Norges unge Blod
at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?

Og inde i vor egen Barm
- sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
den er vort lyse, sterke Haab,
vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.

Og ei vor Tro skal blive bleg,
fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
vel er det sandt, desværre! - men
det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!

Fordi vi har vor Far og Mor
og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
- at den er vor, og længer frem
den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!

Saa lev da, Norge, frit og rankt
i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
som jeg, din Søn, det gjerne vil
og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!

Per Sivle.

NYTT ÅR

SNART ER ENDA ET ÅR TIL ENDE,
OG RAKETTER VI OPP I LUFTEN SKAL SENDE.

TILBAKE I TIDEN GÅR VÅRE TANKER,
MENS HJERTET FOR FREMTIDEN BANKER.

ALLE TING HAR SKJEDD SÅ FORT,
SKULLE SIKKERT HVERT ANDERLEDES GJORDT.

MEN LA OSS SE PÅ DET GODE SOM HAR HENDT,
OG HOLDE FAST PÅ DET SOM ET HÅP I HJERTET HAR TENT.

TAKK FOR DET VENNSKAPET SOM VI SAMMEN HAR,
DET ER MANGE MINNER NÅR VI TILBAKE BLAR.

NÅ SKAL VI I ÅRETS SISTE TIME ØNSKE HVERANDRE LYKKE TIL,
Å HÅPE AT VI OGSÅ I DET NYE ÅRET FÅR HVA VI TRENGER TIL.

Ukjent

DAvid Eddings sagaen om Belgarion finnes på norsk hvis de er å oppdrive. Har dem selv, 5 stk. Ellers så har keg ledt en del fra Øst-Europa faktisk...Finnes en del der borte også...

Jeg har mange bøker om nasjonalparker osv. Se i min liste. Mye ulikt, men bra.

Langtekkelig og kjedelig start, men Faldbakken berger en firer på en bra andre halvdel samt den kred han skal ha for det litterære grepet som tillot ham å bruke sin innarbeidede hovedperson fra en serie av det britene sjangermessig ville kalle "police procedurals" og omplante ham innenfor en mer Varg-Veum-aktig (minus den hardkokte humoren), privatetterforsker-krim.

Hvem sa det?

Hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid

Jeg starta en diskusjon om tegneserier og hvor god de er som egen litteratur osv, og at man kan godt lese tegneserieversjoner av klassikere. Enklere og mer morsomt for mange enn å lese 300 sider i en bok.

Hva er god litteratur, kommer an på hvem du spør. Klassikerne har blitt lest i mange generasjoner, og kan pr definisjon sees på som bedre enn mye annet....

Juleglede

Det sner. Det sner. Så høitidsstilt og bløtt.
Et trekk av hvite fugler! Himmeltrekket,
som nu av klokkekimingen er vekket
og suser ned mot jorden tonemøtt.
Det var i dag det vesle barn blev født,
hvis Gudesannhet ingen løgn har svekket.
Det sner. Det kimer. Himlen er til stede
i slektens håp, i hjemmets juleglede.

Den dystre skog har fått sitt høitidsslør,
den står og lytter barsk og taus til klangen
av malmens klokkeslag og ottesangen
i helgedagens gry som ofte før.
Et brus av orgeltoner langt i sør
tar skogens dype, stille alvor fangen.
Den har som mennesket sitt offer rede,
en liten gran til barnets juleglede.

I byens larm der slår en tone inn,
så sped og lys som selve snefokksuset.
Den søker vekk fra gaten, inn i huset
til voksne hjerter og til unge sinn.
Den stryker som et kjærtegn barnets kinn,
et pust av lykke midt i hverdagsbruset.
Guds eget smil som gyllent er til stede
i barnets lek og hjemmets juleglede.

Forfatter: Magnus Brostrup Landstad
Utgitt: Dette er de tre første vers av denne salmen. Hentet fra juleheftet «Juleglede» 1937.

Se på scifi og fantasylistene mine. Har mye annet alternativt også...

se på mine lister ov scifi of fantasy osv..