JA!
Det er mange ting jeg sitter igjen med etter 530 sider. Først og fremst en stor leserpopplevelse, en av de største, men det hadde jeg regnet med. Dette er en bok som trenger en påske, en ferie, en fordypning. Det passer fint å lese boka i påsken; den handler om oppstandelse, gjør den ikke? Jeg sitter igjen med lysten til å lese alt han har skrevet; særlig Kaptein Nemos bibliotek en gang til. På svensk denne gangen.
Jeg gjør meg også tanker rundt hans store litterære selvtillit. Den får seg en knekk i den mørke perioden, men fra han debuterer i 1961 og fram til midten av åttitallet, så virker det så lett for ham. Han skriver og skriver, og alt han tar i blir fantastisk; når han debuterer som dramatiker, settes stykket (Tribadernas natt, 1975) opp over hele Europa og seiler rett inn på Broadway. Kan hende det er derfor han faller? Fallet er langt. Enquist er befriende blottet for psykologiserende skriving; han er en forteller som har en historie på hjertet, og det holder i bøtter og spann. Han skriver utelukkende om seg selv. Lite om andre. Hadde boka vært enda bedre hvis betoningen hadde vært lagt på flere av relasjonene i livet hans? Kan hende. Han har så inn i granskauen godt språk. Og han er ekstremt god på oppbygning, og dramaturgi. Han vet hvordan han skal vente i tre hundre sider, og så skrive to setninger som gjør at opplevelsen blir så sterk. Han er morsom, tørrvittig, til tider selvironisk.
Her er lenke til mine omtaler av Enquist: http://knirk.wordpress.com/prosjekt-per-olov-enquist/
Den eneste gangen jeg har ledd høyt på trikken var når jeg leste Egalias døtre av Gerd Brantenberg på 70 tallet, har ikke lest den siden, men synes den var fantastisk morsom da..
Har både kost meg med boken og sett filmen, boken er som vanlig best synes jeg.
Kjøpte den på Gardermoen nå til påskeferien,i tillegg til de andre 6 bøkene jeg har med meg... har akkurat begynt, liker den kjempegodt så langt!
En veldig søt liten bok om som tittelen sier, en hattebutikk
Spesielt morsom å lese for meg som bor i Kongsvinger, likte den veldig godt!
Leste den på engelsk, likte den kjempegodt!
Jeg liker at det starter med et mord, og at det er det hele handlingen konsenterer seg om. Det er litt klassisk krim, tenker jeg. Ikke seriemord, kvalme detaljer, barn som blir drept, horror og fælt fælt fælt. Mer Agatha Christie følelsen; et mord skal oppklares, og så følger vi hovedetterforskerens utspørring av personene rundt offeret. Jeg satt meg tidlig ned og tegnet kart over personene, og for første gang i mitt liv forsto jeg hvem morderen var. Kan hende det ikke er et pluss for Hanssen, tatt i betraktning min historie med krimsjangeren, men jeg likte det. Jeg likte også at det handlet om orgelmusikk, og jeg likte at Hanssen inkluderer aspekter ved mange av personenes privatliv som små bihistorier. Hanssen skriver godt nok, og er ganske morsom innimellom.
Så kan man si at politiet er litt treige i oppfattelsen, at Brede Monsen er litt vel klassisk sliten politimann og således lite original, at boka tidvis har litt lite framdrift, men likevel likte jeg godt Kurs Hanssen sin debut, og tenker jeg gjerne leser mer fra den kanten når den tid kommer.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/04/14/forglemmegei-kurt-hanssen/
Jeg likte boken kjempegodt, og da spørs det, tør jeg å se filmen? Men må vel det... hyggelig å høre at filmen er bra
Capris er den nettbokhandelen jeg bruker mest, de er veldig rimelige på engelsk pocket.
Som vanlig skriver Ingemarsson godt og medrivende, denne boken var veldig spennende.
En god historie!
Helt enig, jeg har anbefalt den til mange.
Jeg ble også skuffet over denne boken, fikk ikke noe klart bilde av hovedpersonene og var ikke ordentlig med i historien, men omslaget var fint!
Ronnie Sandahl skriver utrolig godt, språket er spenstig og knapt, oversettelsen til Ingelin Røssland er god. Selv historien er dyster og mørk, ligger en melankolsk undertone i teksten som løfter boka til å være noe mer enn en actionspekka ungdomsroman. Anbefales! Ps. Erlend Risvik Paulsen; jeg har vist til omtalen din i min bloggomtale her: http://knirk.wordpress.com/2011/04/03/vi-som-aldri-sa-hore-ronnie-sandahl/
Håper det er greit. :o)
Dette er første bind i serien "Mistborn" og jeg likte den veldig godt! Helstøpt fantasy med mye action og gode karakterer.
Vin er hovedpersonen i The Final Empire. Hun er en ganske typisk fantasyprotagonist: fattig og utstøtt, men med egenskaper og ferdigheter som baner vei for et nytt liv. Hun er en tyvejente, og forblir det gjennom hele boka selv om hun også er nødt til å bevege seg blant adelen. Sånn sett minner boka meg litt om Locke Lamora. Plottet senterer seg rundt klasseforskjellene i landet, der adelen framstår som de onde og slavene (som kalles Skaa) framstår som de undertrykte og stakkarslige. Vin ender i en gruppe mennesker som planlegger revolusjon for å styrte adelen. Boka har også en god kjærlighetshistorie. Magikonseptet til Sanderson er ganske kult; man brenner metaller i kroppen som gir deg ulike egenskaper. Alt er nøye beskrevet bak i boka som et vedlegg. Boka er første i en serie, men er befriende uten cliffhanger og kan således leses som en enkeltstående roman med en helstøpt avslutning.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/03/31/mistborn-bok-1-the-final-empire-brandon-sanderson/
Afrodites basseng vokser virkelig på seg, kjenner det. Ble ferdig med den i går. Kjøpte Klokkemakeren og Fortellernes marked i dag, det kan se ut som sistnevnte er en slags fortsettelse av Afrofites basseng av det jeg leser på baksiden av boken.
Da er jeg ferdig med Afrodites basseng, det meste av ledig tid i dag har gått med til den..nå var jeg fanget ja! :-) Han maner frem bilder for meg og historiene er fantastiske.
Jeg har nylig lest bok tre av Min kamp, Knausgård. Det er noen ganske utbroderte situasjoner der fra barndommen hvor gutta gjør fra seg i fellesskap.
Det er det! Jeg hadde skyhøye forventninger etter Megele Zoo, leste et par bøker med Drum og Skarphedin, synes jeg husker at de var så like. Nå har jeg begynt på Afrodites basseng, liker den, men "mister ikke pusten" som jeg gjorde av Mengele Zoo