Bokelskere.no

«Jeg er verken din skjebne eller djevelen!» sa jeg. «Se på deg selv! Kommer for å ta livet av det onde med bare hendene, og nå går du din vei uten mer ære enn en som er blitt feid til side av en Greyhound-buss! Og det er all den æren du fortjener!» sa jeg. «Det er det eneste enhver som erklærer krig mot den rene ondskap fortjener.
Det er mange gode grunner til å slåss,» sa jeg, «men ingen gode grunner til å hate uten forbehold, til å innbille seg at selveste Den Allmektige Gud hater sammen med en. Hva er det onde? Det er den store delen av mennesket som vil hate uten grenser, som vil hate med Gud på sin side. Det er den delen av mennesket som finner all slags heslighet så tiltrekkende.
Det er den delen av en idiot,» sa jeg, «som straffer og fornedrer og kriger med glede.»

FRAMTIDA BAK SEG
Han bestefar ber eit barn
på sin rygg
og humrar så velnøgd
og fegen,
for Veslegut bablar
i glede og frygd
med grågubben skrid
etter vegen.

Då skin det så ljosleitt
ein tanke fram,
og gamlingen gled seg
og ler:
«Det timest kje alle
å bera si framtid
bak seg
som bestafar gjer.»

Det slo meg at papirboka er og blir en av menneskehetens mest geniale oppfinnelser. Den fungerer overalt, tar minimalt med plass, går aldri tom for strøm og tåler det meste.

Norsk godtroenhet og naivitet er og blir den største trusselen mot oss selv.

VEIEN
Til Knut Hamsun (og Thorkild Hansen)
du tegner i dag dine stjernestreker
det er jo et skinnende speil
men ingen vil se dine strålende leker
for kunnskapen lukker det himmelske segl
skogen står stille Knut Pedersen stille
den står der med sprikende sår
som sultende skriker den ja som ville
den si la meg vokse i år
du får ikke vokse du får ikke gro
ditt frø var for ungt for all verden
de dreper og dreper ved lærdommens tro
det hjerte de glemte på ferden
men så midt i himmelen er det et jeg
som kunnskapens tre ikke kjenner
og det er den stjerneforgyllede vei
som Gud gjennom diktningen tenner

Det hadde vært nytt for henne da Lindseth fortalte at Nordland var det fylket i landet som hadde størst overskudd av vannkraft. Da ble det vanskelig å ta det seriøst at det største vindkraftverket i Norge skulle bygges i det fylket, og begrunnes ut fra behovet for mer strøm.

Vi har rett og slett tillatt kommersielle krefter å overta for mye av styringen i samfunnet. Politikerne har latt seg gli inn i en rolle som markedets tjenere, i stedet for å være de som styrer markedsmekanismene.

Lykke
Lykkelege hender!
det er hendene dine,
der du går vatnar
og steller med blomar,
og glattar på duken
og ordnar på bordet.

Lykklege føter
er føtene dine,
der dei går att og fram
over golvet -
alltid der du
har bod om å vera.

Lykklege augo
er augo dine,
for dei ser alt
som er vakkert og tyleg.
Dei skin som to soler
på engene mine.

Lykkeleg du
som kan smile så hugheilt,
vera så indarleg
eitt med livet,
mogne i sola
frå blome til frø.

Lykkeleg eg
som du smiler i mot,
eg som du kviskrar
dei mjukaste ord til,
eg som er signa
av kjærlege hender,
og som er lauga av strålande augo.

Lykklege er vi

Markedsøkonomi
Det variga
svara seg ikkje.
Det vare for lenge,
det variga.
Det solida
slides
for lite.
Det e tid
for det
forfengeliga.
Det e det
forjengeliga
som der e
solide
pengar
i.

Snøklokker
Det e pitlemann utroligt,
men me ser jo at de kan:
ud av kalla, hare jorå
komme snøklokkene fram!
.
Det e det fina med våren,
og det e et klart bevis:
nytt håb kan spira
onna møje snø og is.
.
Men mange myste håbe
når samfunnet bler kaldt,
og kjærligheten drebes
i konkurransen øve alt.
.
Se: snøklokker i hagen,
vokse alltid flerr i lag,
di vett å holla sammen,
når di strekke seg mod dag.

ASKELADDEN
Før va det Askeladden
som va helten vår.
Nå er det Per og Pål
som komme fysst i mål
og rope høgt: Skål! Skål!

De dele prinsesså,
selge arvesylvet
og sløse vekk
heila kongeriget.
Askeladden står
langt ute på sidelinjå,
som ein dårlig betalt hjelpepleiar
for galningar som tygge stein
og gamle damer
med lealause bein.

Han dele ut lefsene sine
og litt lunka kaffi.
Nå har han oppdagt
at det ikkje lenger e
någe fres i daue kråga.
Nå har han endeligt forstått
at me komme ingen vei
med å hjelpa andre.

Byer er best på avstand. Et slags nødvendig onde.

Direktøren hadde tydeligvis gått sammen med partiledere og ministre på et av kursene der man drilles i å unnvike ubehagelige spørsmål uten å framstå som unnvikende.

Å bo i by er et fattig liv.

Han hadde i forbindelse med saken fått innblikk i et område som for ham var en ukjent verden, en verden med egne lover og spilleregler, og der viktige samfunnsinteresser så ut til å være underordnet enkeltpersoners og selskapers interesser. Og det på en måte som nærmet seg - han hadde vondt for å tenke på korrupsjon som dekkende begrep. Men hva skulle det kalles? Han hadde lest at den hjemvendte korrupsjonsjegeren Eva Joly hadde omtalt det norske samfunnet som kanskje noe naivt på det området.

OLAV STEDJE PÅ BADET
det er
tjuetredje
oktober
nittensyttisju
det er
golvkaldt
viss eg ikkje
barberer meg no
får eg bart
det vert nok verre
å eta hamburgar med dressing
men damane vil koma
an mass
det er
tjuetredje
oktober
nittensuttisju
det er
golvkaldt
eg får bart

"Jeg tar toget hjem," sa Anton og åpnet døren. "Du er jo verre enn rånerne fra Indre Østfold. Flaut. Bruk noen av de kronene dine på å kjøpe et par terninger du kan feste i speilet, og kanskje en revehale til taket."