Bokelskere.no

Ubi bene, ibi patria - Mitt hjem er der hvor jeg har det bra

Jeg likte at de satte pris på de enkle tingene i livet. Alt trengte ikke å være så forseggjort og pompøst for at nordmennene skulle gjøre det de likte best i feriene, nemlig "å kose seg".

Det første jeg reagerte på da jeg kom til Norge, var at alt var så stille. Det var nesten ingen lyder. Jeg tenkte at det var første gang jeg noen gang hadde opplevd stillhet. Det var en selsom erkjennelse. Her sto jeg, i en ny og lydløs verden, med en underlig følelse av at alt hadde stoppet opp.

Vi kan ikke lenger akseptere at barna våre blir fremstilt og behandles ut fra et oppkonstruert begrep om ære, som skal måle en kvinnes dydighet. Vi må slutte å seksualisere jentene våre.

OLAV H. HAUGE

Du skal ikkje tru

Du skal ikkje tru det skrivne
og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala,
og mang ein vismann har tagt.

Du skal ikkje tru på noko
for det um det er lov.
Skulde alle det gjera,
verdi snart snorkesov.

Tvila skal du og freista
alt med ditt vesle vit.
Hogg berre øks i veden
og kjenn kvar det morkne sit.

Ingen ting skal du godtaka
utan rimeleg grunn,
for ovtrui veks å nyo
av sin rothogde runn.

Du skal ikkje sverja på noko,
eit kanskje skal vera ditt ord.
Mykje er dult for mannen
millom himmel og jord.

Fyl du din djupaste kjærleik,
og let kunnskap rettleida han,
då kan du hugheilt svara
både for gud og mann.

Verdi er myrk, og livet
er fullt av lygn og rot.
Tanken er blakrande ljoset
for vår snåvande fot.

Britiske statsministre kommer i alle slags utgaver og fasonger.
Noen drakk. Den store William Pitt kunne gjøre ende på tre flasker portvin om dagen, når dagen var ille. Han er særlig kjent for å ha fått orden på Storbritannias finanser. Men parlamentet måtte bevilge nesten en million kroner for å få betalt den personlige gjelden han etterlot seg.

Urtemedisinen opplever en slags renessanse rundt omkring i verden. Ikke bare er publikums interesse økende, men også innen medisinsk forskning er det skjedd en forandring. Ute i Europa, og det gjelder såvel Øst-Europa som Vest-Europa, er antallet arbeider i den vitenskapelige faglitteratur som beskjeftiger seg med legeplanter og deres virkninger, voksende. Bemerkelsesverdig nok dreier flertallet av disse undersøkelsene seg ikke om eksotiske planter fra fjerne himmelstrøk, men om våre egne gamle tradisjonelle legeplanter. Det er hos disse man i dag finner holdepunkter for deres virkninger og til dels oppdager helt nye terapeutiske muligheter. Legeplantene fra den gamle europeiske folkemedisinen er således i ferd med å gjenvinne noe av sin gamle plass i medisinen. Riktignok viser det seg ved undersøkelser at endel av de gamle antagelser om deres virkninger ikke holder for grundigere ettersyn. Men på den annen side oppdager man i mange tilfeller nye virkninger, som gjør at disse urtene får helt nye anvendelsesområder.

Hvis man vil gripe den offentlige mening i Vesten, må man huske at den konsekvent ikke tar realitetene på alvor.

Hver dag blir dere tutet ørene fulle av samvittighetsgnagets spesialister, som det vrimler av i Vesten. Og alt dere har klart å gjøre, er å velte dere i samvittighetskvaler nå og da, med bønn om at tingene må forbli som de er så lenge som mulig. Dere skulle holdt fast ved deres vestlige stolthet. Kanskje den ville gjort dere mer handlingsdyktige? Og nå skjelver dere av angst. En ugjenkallelig skjebne venter dere. Det er umulig å unnslippe den, velfortjent som den er, og ingen kommer til å gjøre motstand. Nettopp dèt demonstrerer hvor langt forfallet er kommet.

De som kommer så langt som til å undervise på universitetet, kan ikke engang forestille seg at en politisk utvikling kan ha noe å si for karrieren deres, de føler seg absolutt urørbare.

Frankrike hadde lenge, i likhet med de andre vesteuropeiske landene, beveget seg mot borgerkrig, det var åpenbart, men helt til nå i det siste hadde jeg ennå vært overbevist om at det store flertall av franskmenn var resignerte og apatiske - sikkert fordi jeg selv var passe resignert og apatisk. Der hadde jeg tatt feil.

Det finnes bare èn verden, en verden som oversvømmes av livet selv. Mitt land er som en elv som går over sine bredder. En elv av sperma, som tømmer seg i Vesten.

Vi lever i en tid hvor det eneste man egentlig frykter, er sannheten. Et hemmelighetsfullt ord, ikke sant? Man vet aldri hva som skjuler seg bak det. Man vil ikke vite det. Man unngår det. Men det sprer frykt.

Kampen om oppmerksomhet blant radiobølgene gjorde at det lønte seg å pakke enhver hendelse inn i en kommentar slik at tilhøreren skulle få følelsen av at han tenkte selv når han lyttet til herretenkerne. Dermed ble han i lengden mye lettere å påvirke enn om han hadde blitt overlatt til seg selv og sin ettertanke.

Langvarig samtykkende mumling. Ti halvdøde gamlinger, ustø bønneroboter, senile, utslitt av for mye kneling, nattevåk, faste og salmesang, ante plutselig muligheten for en finale som på samme tid forløste dem og forlente deres lange klosterliv med mening. "La oss marsjere, la oss marsjere!" mekret de. De mest reduserte blant dem hadde glemt hvilket århundre de levde i. Andre frøs seg syke på trebriskene i cellene sine nattestid og drømte om en barnhjertig Gud som ville ta dem til seg.