Lyset, lyset, små lysflekker danser i håret hennes.Det styrter inn gjennom vinduet og havner overalt, på vegger, hyller, bilderammer, men det er noe ved den måten lyset blander seg med håret hennes på som gjør vondt. Han sier, Hvorfor skulle jeg ikke være her? Du er død...
Jeg slet litt i starten jeg også, men så klarte jeg ikke å legge den fra meg - og leste alle tre i et jafs. Etter disse bøkene, er det vanskelig å finne bra nok krim bøker! God fornøyelse - hvis du ikke allerede er ferdig med dem:))
Det er noen bøker som man aldri glemmer.. noen bøker som rører deg dypt - eller som er så spennende at man ikke klarer å legge dem fra seg.
Andre igjen er gode oppslagsverk - som man stadig må se i. Jeg elsker å høre hva andre liker å lese, og jeg finner stadig nye forfattere på denne måten.
Legg gjerne igjen din favorittliste som kommentar! :)
Hilsen Ann Magritt.
Jeg kjøpte meg akkurat "Perla" av Carolina De Robertis. Har så vidt begynt å lese den, og den virker fin. :)
Hun trengte mer armslag enn det som fantes i et fast forhold. Jeg trengte bare Lillian og var fornøyd så lenge hun ikke ropte andres navn når det gikk for henne, da selvfølgelig med unntak av Jesus.
God fornøyelse! :) Det går an å ta seg en titt her; http://www.nb.no/utlevering/nb/9a77bb94eeaaf61be0439f34aebf551c#&struct=DIV130, hvis en ikke klarer å vente til boka er i hus. :)
Giv Mennesket en Motorsag, og det haver Ved i mange Aar: (Hobbyjurist Sindre Pilten, etter at baron von Wärenschjøld raserte sin bjerkeallè under prøvekjøringen av nyinnkjøpt motorsag.)
Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D`er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst
När två pojkar av exakt samma skrot och korn möts, ja då tänds där liksom ett ljus i deras ögon.
Klarast i minnet står tider og stunder da ein heilt og fullt kjende ein var til.
Jeg presset leppene mine mot øret hans og hvisket på nytt: Det er ikke din feil. Kanskje var dette det eneste jeg egentlig noensinne hadde villet si til noen, og villet at noen skulle si til meg.
Hvis du fikk kniven mot strupen, hvem av disse to ville du redde: En verdensberømt dikter eller et anonymt stammespedbarn? Else ville ikke valgt det siste. Med denne vissheten gikk jeg til sengs med henne, holdt henne, kysset henne, kom i henne; det var første gang jeg fikk anelsen om at det går an å elske med sorg som skygge.
Tenk om hver dag startet med et elektronisk vekkerur som sa: - Førti generasjoner har gått før deg i døden, hvert sekund dør titusenvis av mennesker, men du - Du - tilhører fremdeles fåtallet av levende, fryd deg, fryd deg!
Og så foreslo Egil, hvem forstår seg på den karen, at vi skulle ta toget til Po-sletta fordi han ville ta en runk i historiske omgivelser, som han sa.
Bach lagde sin musikk for Gud. Hvis vi lager musikk er det for å få fitte. Eller noe tilsvarende.
En gang iblant tenker jeg at vi kanskje skulle hatt oss en fiende. En skruppelløs faen som ødela tingene våre og truet oss på livet fra tid til annen. En riktig jævel.
Nå fins det knapt troll igjen. Askeladder og andre kvikke hoder har utryddet dem.
Når leppene deres berører hverandre, rykker kroppene til og ruller bortover gulvet. De slynges fra hverandre som to avstøtende magneter. Det er det som har hendt. Pluss- og minuspolene deres er feilinnstilt på hverandre.
"Jeg synes ikke at jeg er mer oppsiktsvekkende enn andre. Forskjellen er at jeg har oppdaget at jeg ikke må gå rundt og late som om jeg har en personlighet."