Jeg vet ikke om det er fordi det passer så godt til min livssituasjon akkurat nå, eller om det er fordi jeg kan akkurat passe mye eller lite om dette fra før, men det er lenge siden jeg har storkost meg sånn med en bok. Kall meg hva du vil, men ny kunnskap som setter annen kunnskap i system og perspektiv, er rett og slett gøy. Akkurat passe lettlest til at man kan sitte med den en ettermiddag med pledd og te i stedet for på lesesalen med lupe. Tommel opp.
Denne vil jeg varmt anbefale. Sterk og ekte bok.
1.
Emma, livet er et vidunderlig mysterium!
bienes hemmelige liv, pinnsvinets eleganse,
den hemmelige hagen, det gyldne kompasset
sirkler av stein som sand under en ny måne.
Tusen strålende soler, solens diamanter,
En klode full av lys!
Et godt liv.
2.
Elskede Poona, ved elva Piedra satt jeg og gråt.
Veronika vil dø! Mord på orientekspressen!
Det jeg elsket opp i flammer! Flammende skyer. Frendeløs-
Hvem hører mine tårer?
Ina svikter ikke.
Slik gikk det til:
Noen kjenner mitt navn.
Ole Dole Doff
Ole dole doff Kinkeliane koff Koffeliane birkebane Ole dole doff.
Blomsterpotten har åtte blomster, åtte blomstrende potteblomster. Blomstrer blomstene, blomstrer åtte potteblomster i blomsterpotte.
Grei bok, men det jeg reagerte på var språket. Veldig oppsummerende/refererende, synes jeg, og det gjør at jeg ikke blir så engasjert som jeg synes jeg burde over handlingen. Jeg klarer ikke å komme ut av følelsen av at det fortelles til meg av en det har skjedd med for lenge siden, jeg skulle heller sett at jeg ble revet inn i handlingen.
Fantes det lykkelige advokater?
Å drømme er gratis.
Det finnes råtne individer.
Når det kommer til ondskap, tror jeg hva som helst om alle.
Alla dessa dagar som kom och gick. Inte visste jag att det var livet.
Hundeskitt lukterrr fiolerrr og forrglemmegei sammenlignet med barrrn!
Det er alltid ubehagelig å oppdage at noen ser på deg når du tror du er alene.
Må du puste så... sært?
Reparer deg selv.
Man kan ikke overleve lenge om man ikke er redd.
"Ubegripelig" pleide kollegene hans å si når de fant unge mennesker som hadde valgt selvmord. Harry antok at de sa det for å beskytte seg selv, for å avvise selve ideen. Utover det skjønte han ikke hva de mente med at det var ubegripelig.
Spøkelser finnes bare om du lar dem finnes.
Hun var like overvektig som de fleste av dem var blitt. Ikke at han hadde takket nei, men hvorfor var det ingen som sa det rett ut, at norske kvinnefolk var blitt så feite at de ikke bare kom til å stryke med av én av en hælvetes mange sjukdommer, men at de kom til å stoppe reproduksjonen av rasen, avfolke landet. For til slutt var det ingen menn som kom til å orke å vade i så mye flesk. Bortsett fra sitt eget, selvfølgelig.
Skal du overleve, må du kunne tenke, resonnere ut fra det du ser. Slik er det virkelige liv.