Bokelskere.no

I tillegg: Moleskine notatbok, nyeste nummer av Wallpaper med artikel om blandt annet bokhandlere, og i tillegg: Himmelen i Berlin.

Da er vi helt enige. Og det gjør vel ingenting, gjør det, om ens favorittforfattere har svakheter, de kan man også leve med, så lenge flammen fra det som er bra så å si brenner svakhetene opp?

Du har flere romaner å glede deg til hos McEwan, best av dem alle, for meg, var The Cement Garden, men også f.eks. Child In Time hadde jeg gysende glede av!

Dette er presist sagt og sett; og når det er erkjent, at EL er en skakk oddball som ikke egentlig passer inn, blir den kommersielle prestasjonen hans enda større.

Det er et herlig spørsmål, og noe jeg ofte har styrt etter når jeg har gått inn i en bok; en god førstesetning, en skarp energi, noe selsomt dragende på ferde enten i språket, hos fortelleren, eller i emosjonene, noen som vil meg noe, og jeg er med.

Denne digger jeg, fra en forfatter som er for lite lest her i Norge, Stig Claesson. Her er åpningen på "Henrietta ska du också glömma" (M! For en tittel!):

"I går slog jag sönder den förbannade gamla pinnsoffan."

Og her er nok en åpningssetning, fra samme forfatter, denne gang fra "På palmblad och rosor" (enda en fantastisk tittel!):

"Omedelbart han såg kärringen beslöt han sig för att förgöra henne."

Jada. Du vet det er en bra forfatter. Og likte dere dette, så kan dere selv gå til stjerneromanen "Vem älskar Yngve Frej" fra 1968 (å! tittelen!) og se hvor fabelaktig den begynner, om mannen "som hadde gjort sitt", og oppdage et fint forfatterskap derfra.

Hei, Honen, kom igjen, gode mann: Hva er dette for et slags utsagn? "Typisk kjendisforfatter"? Er en forfatter, a la Erlend Loe, som fortjent har oppnådd status som kjent i offentligheten fordi han har jobbet vettet av seg, vært original og selvstendig, ikke sett seg verken til høyre eller venstre, men kun stått i sin egen merkverdige storm, en mann som fortjener å få sånne sleivete merkelapper hektet på seg?

Kom igjen, sjef. Nå er det på tide å være litt raus her. Man kan mene det man vil om bøkene til forfatterne. Det er en fair sak. Sånn har vi det alle. Jeg mener Erlend Loe gnistrer av idiosynkratisk originalitet, og er en av våre aller beste. Men uansett om man er uenig i det: Også forfattere fortjener å bli behandlet som skikkelige folk, og man trenger vel ikke hovedfag i noe som helst for å skjønne at å bli kjent i offentligheten er et hardt arbeid som tar mer enn det gir :)

Jeg skriver under på alt som Jan sier. Jeg er også skikkelig fan av Gert!

Hvis du begynner på serien om Fredric Drum/Skarphedin Olsen (JA, Gert liker relativt sære navn...), så råder jeg deg til å begynne på begynnelsen og så lese alle 10 bøkene. Det er bare WOW!

Klokkemakeren, hans nyeste bok, er også en fryd! Lun og kjærlig, humoristisk og samfunnskritisk på typisk Gertsk vis. Anbefales!

Sinnsykt høye forventninger. Og når den endelig kommer så er jeg jammen ikke sikker på at jeg tør å se den. Boken var noe helt for seg selv. Jeg er veldig redd for å ødelegge noe av den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest den. Jeg er også spent på om filmen skal greie å forbidle far/sønn forholdet på en like god måte. Når denne boken visualiseres så kan det kjapt tippe over i horror.

I boken var det så utrolig mye som foregikk mellom linjene. Det blir nok ikke en film med overdreven dialog.

Hurra hurra hurra!!!

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)

Koste meg med denne. Har de to andre på leselisten.

Jeg klarer ikke å like Robert Wilsons bøker, jeg har forsøkt flere ganger, men jeg synes han skriver kjedelig og pedantisk. Så sånn er det.

Jeg er en stor fan av Alexander McCall Smith - jeg leser stort sett alt jeg kommer over av ham. Denne her begynte sitt liv som føljetong i The Scotsman, og førte til en betraktelig oppgang i opplaget for avisen. De hyret ham derfor inn til to oppfølgere - som jeg ikke har lest ennå, men som jeg gleder meg til!

Som regel aldri mindre enn 3 om gangen. 1 på senga, 1 på t-banen og 1 eller flere manus på lesebrettet som leses når det passer. Men blir jeg virkelig oppslukt så er det den samme boka som blir med overalt. Da blir alt annet satt på vent.

Per Olov Enqvists Et annet liv. Fabelaktig! Noe av det beste jeg har lest, uansett genre.

Akkurat nå: I stabler på gulvet, inni klesskapet, stabler på nattbordet, under stuebordet og i kasser i kjelleren.

Vanligvis: Skjønnlitteratur, krim og dokumentar står sammen, alfabetisert. Pocket og innbundet er blandet. Kokebøker for seg på kjøkkenet. Foto, kunst, interiør o.l. står også sammen, eller ligger i stabler i bokhylla.

Jeg er nå på jakt etter den perfekte bokhyllen som skal opp i rekkehuset til våren...

Joyce Carol Oates. Alle bøker. Har aldri fått den oppmerksomheten hun fortjener i Norge. Enig i anbefalingen av Jette Kaarsbøl, Den lukkede bok. Meget bra. Mo Hayder: Tokyo. På spenningsfronten. Sonya Hartnett: Hundene sover og Sommerfugl. Regnes som ungdomsbøker, noe jeg syns er feil. Ekstrem nerve i bøkene hennes!

Bøkene om Hedvig er veldig gode! Enig i tipset om LasseMajas detektivbyrå også.

Mener nok romanen ... coveret så riktig ut, så da skal jeg bytte om litt.

God bok! Funke skriver godt og spennende.