Der ble jeg avslørt ... jeg gjør nok ikke det, nei. Jeg har ikke funnet noe samtidslitteratur som har fenget meg. Og jeg har lett, bare for å ha sagt det til mitt forsvar. Jeg leser norsk krim, der er det mye bra. Men altså skjønnlitterært ... niks.
Som et eksempel på ovennevnte :D Jeg hadde redaktørmøte i dag for gjennomgåelse av manus. Fikk også hjemmelekse: gå hjem og bruk CTRL-F knappen, finn ut hvor mange ganger jeg bruke "klappe ... på". 16 ganger på 170 sider ... Det er godt noen følger med!
Det mangler i hvert fall to på den "gamle" listen: Amalie Skram og Cora Sandel. Bjørnson burde ikke være med i det hele tatt. De fire store fra vår tid? Blir vanskelig å finne. Men ellers synes jeg Jens Bjørneboe burde få førsteplassen, hvert fall Vera Henriksen fortjener plass, og hvor ble det av Sigrid Undset? Dessuten er Trygve Gulbrandsen helt fantastisk. Det slår meg at ingen av disse er i live lenger. Hm. Og hva med Johan Borgen og Johan Falkberget? (Også døde).
Finnes det noe verre enn å kill your darlings? Jeg synes det er like fælt hver gang.
Det varierer sikkert veldig, men jeg ser at små forlag og bøker som utgis på egne forlag ofte kan lide under mangel på en skikkelig språkvask. Å være sin egen redaktør er aldri lurt. Sparekniven fører også tli at språkvask overlates til redaktøren, og da blir det straks en kamp om tiden.
Det varier antageligvis med hvor mye forlaget satser på boken ... Vanligvis er det redaktøren som går gjennom manus sammen med forfatteren. Ofte tas det språkvask underveis i omskrivinger, men den "ordentlige" språkvaskeren kommer inn til slutt, som en siste gjennomgang, men da har også minst en eller to andre i forlaget også lest manuset først og plukket opp ting. Det er klart at kvaliteten på språkvasken kan variere, noen er bare flinkere enn andre til å plukke opp feil i teksten. Jeg har vært språkvasker og vet hvor pirkete man må være. Det kan være en krevende jobb, spesielt i et vanskelig manus, og uansett hvor nøye man er vil det være ting som blir oversett.
Som forfatter må jeg le. Jeg har sånne hang-ups hele tiden, og når jeg blir gjort oppmerksom på dem, blir de gjerne byttet ut med andre. Ved siste gjennomgang av manus er jeg alltid glad for at det finnes en ctrl-søk og bytt funksjon! Det er her den årvåkne redaktør og språkvasker kommer inn. Forfattere blir blinde som en flaggermus for sin egen tekst, dessverre. Og det kan være utrolig irriterende å lese de samme vendingene gå igjen i en tekst.
Ja takk, begge deler, må jeg vel si. Jeg har en del faktabøker (bl.a. Conradine Dunker), men skulle gjerne hatt tips om skjønnlitterære bøker også.
Prøver igjen! Noen som har tips om bøker som omhandler Christiania mot slutten av 1700-tallet? Altså ikke Kristiania som vel er hundre år senere (tror jeg).
Kanskje Anan Singh er noe for deg?
Om du ikke allerede har lest Dark Towers bøkene til Stephen King, så er de absolutt å anbefale.
Ser at noen allerede har nevnt Mesteren og Margarite, av Bulgakov. Han har også skrevet en liten bok som heter Fatale egg som var herlig, full av svart humor og satire.
Terry Pratchetts humoristiske fantasy og Alexander McCall Smith lune damedetektiv. Totalt forskjellige, men morsomme på hver sin måte.
Jeg tror jeg vil slå et slag for Terry Pratchett. Han har skrevet flere bøker for YA. Bøkene om den unge heksen Tiffany (The Wee Free Men, A Hat Full of Sky og Wintersmith) handler bl.a. om å finne sin plass i verden når man er anderledes, eller i hvert fall føler det sånn. Lykke til med eksamen!
Så hyggelig at sønnen din liker bøkene! Sånt blir vi glad for å høre. Jeg tror ikke noen av bøkeen er lydbøker ennå, men jeg skal høre med forlaget. God påske!
Tusen takk, Line. Jeg er utrolig glad for å få så fin anmeldelse!
Jeg får vel representere "produksjonssiden" siden jeg er forfatter på heltid. Før jeg kom så langt, jobbet jeg som oversetter. Jeg studerte også litteratur i sin tid. litteraturinteressen har fulgt med meg siden jeg lærte å lese, tror jeg no
Ja, den er ganske så fantastisk. Takk!
Et knippe bøker som alle omhandler krigen - et høyst personlig, og usammenhengende, utvalg. Vestlandets leigjøk
I Haugesund heter det båsspann/bås. Alt er også så kjekt i Haugesund: han var kjekke, kjekke jenta, kjekke tur - og er det skikkelig stas så heter det jysla kjekt. Da jeg flyttet til Oslo, lette jeg lenge etter finke, før jeg oppdaget at det var det samme som lungemos - noe som ikke akkurat var appetittvekkende. Som barn var jeg fryktelig sjalu på ungene på Hedmarken som spiste kaku med sirup. Tenk å få kake hver dag!