Bokelskere.no

Hiaasen skriver alltid godt, og selv om jeg synes denne tok akkurat litt mer tid å komme inn i enn vanlig så var handlingsforløpet både underholdende og (som forventet) originalt. Det er herlige karakterer, absurde situasjoner og allikevel informasjon til ettertanke. Miljøforkjemperen Hiaasen gjør en formidabel jobb med å opplyse uten å virke belærende.

Hei, fikk lyst til å svare deg siden det er DU som spør. Med en gang må jeg unnskylde meg med at leselysten i juli-måned var på nullpunktet, dette pga "overfallet" av varmebølgen, som slo meg ut på alle felt. (Alltid deilig å skylde på været?). Dog , joda jeg måtte jo avlegge mine bokhyller et besøk nå og da. Og der var den: Boken jeg ikke kunne unngå å titte nærmere på. Noe som igjen førte til at jeg slukte hele boken i en varm natt. Boken kom ut i 1958 og heter "La oss se på saken..." årsak var jo navnet på forfatteren Axel Kielland. Han er ganske riktig i slekt med Gyldendals "store", Alexander L. Kielland, han er hans sønnesønn. Tilknyttet Dagbladet i mange år som kriminalsak-journalist. Kjent for meg allerede i 1958 da hans tre-akter "Herren og Hans tjenere" hadde premiere på Rogaland Teater. Det hadde allerede slått godt an på Nationalteateret i Oslo, ble siden filmatisert (i Stavanger) med Claes Gill, Wenche Foss, men kanskje var det debutantens spill som dommer i den rettsaken det hele handler om , var forfatteren av stykket. Men det var lesing dette skulle handle om. Jeg kjente til stykket og filmen som var en dristig vinkling av et skittentøy-oppvask i nabolandet om en biskop som hadde brukt tarvelige triks for å få embedet. Dick Helander. I boken er dette bare en av de sakene han dekket for Dagbladet (en oppgave han ikke ville ha, men da den ble påtvunget ham, skal jeg si at både saken og hans journalistiske skildring av den er så spennende, selv om han ikke kunne foreta seg noe annet enn å skildre dens forløp. Det gjorde han i så glitrende stil at saken med ett ble et førstesideoppslag i det heteste nyhetene. Den gang. I boken er den bare én av 6 saker han skildrer så glimrende , at for meg ble det spenningslitteratur. Og faktisk, selv om jeg er gammel nok til å huske alle fall Helander-saken, vil nok de fleste ha hørt om ,lest om saken mot Arnulf Øverland, der han ble stemplet som kjetter (alvorlig nok i de dager!). Her lar Kielland klokelig Øverland tale for seg selv, hele ordvekslingen mellom ham og aktoratet er verd denne boken.
Også de andre sakene vekker minner hos noen som har levd en stund, feks saken mot John Bodkin Adams, som man mente den gang som nå var en massemorder, men som forsvarets nesten sjokkerende arbeid med å grave fram motbeviser, gjorde at han ble frikjent. Dette er ikke å røpe innholdet i en bok, alt som er skrevet i denne boken er historiske fakta, det er bare den glitrende måten forfatteren evner å fremstille/gjengi dem på som gjør den -for meg i det minste-(tropenatten til tross) -litt banat sagt: "fengslende". Rett og slett.
Men det ene fører jo lett til det andre. I samme hylle fant jeg også en av hans (tre?) kriminalromaner, "Farlige Hvetebrødsdager" Hvor han elegant fletter 2.verdenskrig, kjærlighet, spionasje, spenning. Så kanskje en av dem som liker spesielt det som kalles krim/spenningsbøker skulle få tak i denne . Utgitt i Ashehougs røde krim" serie, 2.opplag så sent som i 1978. Begge kan kanskje være vanskelige å få tak i, men brukthandlere, og biblioteker (når det gjelder den førstnevnte burde kunne hjelpe. ?
Vel, synes jeg burde være med i din spørreundersøkelse "Gretemor". Jeg er sikker på at du ville like den første, ikke bare du. Mange.
Ha en videre god sommer både du og andre som gidder lese dette.

Styrken til denne boka er at ho er er lettlesen og gir mykje stoff til å tenka på.

Svakheita er at mange tema blir for overflatisk behandla og boka mister retning og blir for fragmentert mot slutten. Forfattaren gjer nokre skeive nedslag i felt som ligg utanfor hans eige kompetanseområde. Likevel kan eg vera einig i mange av tankane. Problemet er at det ikkje framstår som klart for meg kvifor eg er det, og det burde vore forfattaren sin jobb å få fram her.

Galbraith/Rowling leverer igjen. Helten - Cormoran Strike - er langt i fra feilfri, men svært sympatisk allikevel, og resten av karakterene er også tegnet med en dybde som engasjerer. Handlingen likeså, det skjer mye, uten at det blir forvirrende eller virker påtatt, og selv de mer klisje-aktige elementene (Cormorans forhold til assistenten Robin feks) behandles på en såpass sympatisk måte at det ikke distraherer fra handlingen. Underholdende og velskrevet, så tommel opp for at Rowling helt klart har funnet voksenformen.

Tør jeg ? Jo, fordi gruppen mennesker om boken omhandler er en viktig gruppe. Uansett. Men, forbausende nok lite omtalt i dokumentære bøker om 2. verdenskrig. Så jeg tar sjansen på at du
vil finne meget som vil interessere deg i denne boken:
BARN UNDER KRIGEN
av Berit Nøkleby og Guri Hjeltenes
(Aschehoug 2000) ISBN 82-03-22206-4. Boken er rikt illustrert med dokumentariske fotos.
Lykke til!
Rolf Ingemundsen

Delaware, Sturgis og Kellerman er et strålende trekløver, og i boken får handlingen større fokus enn karakterenes "privatliv" denne gangen og det fungerte veldig bra. Selv om jeg så absolutt ville anbefalt å begynne på første bok i serien så kan denne også leses som en uavhengig historie, og det er nok kanskje det jeg foretrekker når alt kommer til alt. Underholdende, velskrevet og smart.

Om jeg ikke hadde lest en anbefaling fra en leser jeg stoler på så ville jeg aldri vurdert denne boken som aktuell. Men wow, for en strålende underholdende og velskrevet bok. Og så deilig med et premiss som var så til de grader originalt, men realistisk. Og hvem ville trodd det, når premisset er at en astronaut er strandet på Mars. Ingen vet at han lever, og han har ingen måte å kommunisere med jorden. Både karakterer og handling virket - for meg - så autentisk at det vippet over mot virkelighet. Det var engasjerende og spennende. Og jeg kan ikke annet enn å tenke at det kan, og bør, bli en helt vanvittig spennende film. Gleder meg allerede!

Hamsun har ei kort novelle som heiter "Et spøgelse". Den står mellom anna i boka Livets røst. Den handlar om noko så typisk som ein kyrkjegard og eit spøkelse, litt horror-aktig.

Jeg er med på den! Selvfølgelig!
Mvh
Rolf

Ærlig er du, men er du det mot deg selv? Tror du er veldig flink til å finne morderen, eller forbryteren om du vil, dersom du er det. Krim bør vel ikke dreie seg om gjetning? Kanskje det er derfor jeg blir sittende igjen med "Svarteper" så ofte.

Jeg håper du for all del du tok mitt innspill opp i den gode mening det var ment. For hvis jeg skal være ærlig, dersom jeg skal velge meg en bok som jeg ikke vil skal bety noe for meg, ja da velger jeg en krim.bok. Men da må den i det minste være lettlest! Men, jeg synes at utviklingen innen denne typen litteratur blir tyngre og tyngre. Å fordøye i alle betydning av ordet !
Burde kanskje komme en del andre med svar til deg her?
Meg, skal ingen ta for høytidelig , som du nok vet.
Men, takk for at du ønsker meg en god sommer og jeg returnerer ønsket hva gjelder din person!
Med all ydmykhet fra min side
Rolf

Korte noveller kan være stor kunst, nettopp fordi så mye skal sies på så kort tid! Lettleste romaner, betyr jo gode romaner (?). Mursteiner er som regel alt for tunge, men fyller godt ut i slunkne bokhyller. Ordet klassikere? Ja, hva innebærer det egentlig ? Kanskje det må bli opp til den enkelte leser å avgjøre det. Til nå har ikke oppslagsverk e.l. gitt meg svar på hvor grensene skal settes. I tid, i stil, (filmatisert eller (helst) ikke.
Men, spørsmålet er godt.
Alt for godt for meg. Og dermed ( he ..he...) berettiget.
Med vennlig hilsen
og ønske om en god lese(sommer ).
PS: Jeg tillater meg et lite spørsmål, har du "vært borti " Gyldendals lille bibliotek ? det består av 25 utvalgte titler , nøye (og godt utvalgt, mener jeg) og bøkene er så velsignet små at du uten vansker får med alle 25 som hånbagasje på hvilket som helst fly!
Jeg sier som før: God sommer Eivind!

Coupland skriver med en humor, snert og intelligens som gjør dette ekstremt lettlest, morsomt og smart. Helt sikkert ikke for alle, men for meg, en fin påminnelse om at jeg alltid blir underholdt av bøkene hans. Minner kanskje litt om Hiaasen ved at det helt klart er dybde i teksten, om man bare er villig til å se litt lenger enn til neste latterkule. PS - passer IKKE for de politisk korrekte!

Forfriskande diktsamling som til tider begeistra meg stort. Ein type humor som òg kan overrumple lesaren med stort alvor.

Enig i dette, og eg finn det vanlegvis tungt å lesa medan det er musikk på, men lydmessig forutsigbarhet er vel nøkkelen.

Eg kan bruka klaverstykker av Bach eller Scarlatti, men generelt sett opplever eg at den mest langsame (og udramatiske) musikken er best, gjerne dronemusikk (klassisk (t.d. Joep Franssens) eller elektronisk (t.d. Thomas Köner)). På Spotify finst det dessutan lydspor med fuglesong. Kanskje det er aller best, når det funkar.

Det er faktisk overraskande enkelt å droppe bokmerke og berre memorisere sidetalet, så lenge du kan relatere det til eit eller anna – nokons alder, eit pengebeløp, kva som helst.

Du imponerer meg stadig, Kjell G. Jeg har sagt det før: Her vil en lærd og belest mann som deg (på mange målføre!) ha en stor fordel av å være nynorsk-"mann". Men , jeg kan aldri komme opp på ditt nivå uansett når det gjelder, gramatiske ferdigheter, sansen for rim og rytme , for eksempel , hvordan går i dybden av ett dikt, Dette du viser oss her: s lyder og senere slyden sammen med t lyden osv. Kanskje derfor jeg har så store vansker med å lese Garborgs "Haugtussa" for eksempel, mens jeg ikke har det minste vansker å tyde hans prosa, selv om de aldri så mye er på nynorsk, altså bortsett fra en(!)(?).
Uansett fra første startskjæret jeg tok på disse sider fra år tilbake, har jeg fått en del innspill fra deg, hvilket jeg setter umåtelig pris på . den gang som nå.
Jeg er klar over at jeg formulerer meg dårlig, men budskapet håper jeg du tar på alvor og i den gode hensikt det var ment å være. Og jeg håper du får lade opp i en god sommerferie, hvor på kloden du måtte befinne deg, (litterært og språkmessig i alle fall.
Med hilsen Rolf
Den gamle mann VED havet.
PS Gårsdagen vandret jeg omkring i Garborgland ved Knudaheio, mens jeg avsluttet dagen litt nærmere havet, men ikke mye. PÅ gården på Orre (Aarre) , hvor Alexander Kielland ofte var gjest , spiste seg mett, fisket laks i Hå-elven og satt på den steinen som han selv satt på da han skrev: " Intet er som havet.........."DS

For ikkje å gløyme Vemund S. Ådland. «Grovt øye» er verkeleg god.

Eg likar sjølv Løveid, men for min del krevde det ei omstilling før eg "kom inn i det". Gulliksen var lettare tilgjengeleg for meg. Eit bonustips frå meg kan dessutan vera Yngve Pedersen. Begge samlingane hans er svært gode og originale.

Torill Wardenær, Cecilie Løveid, Geir Gulliksen.