Bokelskere.no

Porgy levde i en gyllen tid. Ikke den fjerne og legendariske fortid som er blitt kalt Gullalderen, heller ikke i den drømmeperioden som hvert menneske dyrker når det er over livets middagshøyde og som aldri har eksistert uten i et ungdommelig hjerte, men en tid da menn, ennå ikke eldet, førte seg som unggutter i en skjønn gammel by som var glemt av tiden før den la den øde.

Porgy og Bess av Du Bose Heyward. (P.F.Steenballes Boghandels Eftg, Oslo 1956)

Nei, ikke lest. Hadde ikke hørt om Moran før, og plukket bare opp boken pga tittelen. Heldigvis for det! Har du lest, og anbefaler, HTBAW? Om det er samme nivå så skal den definitivt leses!

Her var det tittelen og premisset som tiltalte meg, og det startet bra. Underholdende - til tider sånn at man enten vil lese, eller le, høyt - og akkurat passe uselvhøytidelig og flåsete. Persongalleriet er kanskje ikke allverdens imponerende, men hovedpersonen... Wow! Etter en stund kommer hun virkelig under huden på meg, og jeg blir rett og slett rørt innimellom. Jeg har fint lite til felles med henne, men ungdommelig usikkerhet (som man gjerne kan få "tilbakefall" av selv i voksen alder) og trangen til å finne seg selv og/eller passe inn, tas så inn i hampen på kornet. Enkelte observasjoner rundt klasse, skjev fordeling og fattigdom er så godt formulert at jeg må stoppe opp og lese det flere ganger, som var det en (lesbar) lærebok. Og alt dette mens det fortsatt er friskt og underholdende. Flosshatten av for Moran!

Ja, ofte er det vanskelig, og mange mener det er uvesentlig. Selv synes jeg det alltid er greit å vite hvilken tid/tidsrom boken utspiller seg i , særlig utenlandske og bøker fra andre århundre.
Her er vi satt inn i kulissene til 1819 av forfatteren. Og da er det greit å gå til bøker som omhandler samfunn og historie fra nevnte land samt at det da også er greit å vite hva som skjedde her i landet, og ellers i Europa (og kanskje USA Også for min del). Jeg synes bøker som stiller opp samtidige hendelser innen tidsperioder i hele verdens historie. Og da synes jeg bøker som Tidslinjer, (NB det finnes også andre som går etter samme prinsipp). I Frankrike leser jeg da at i denne perioden skjedde det og det. Men, denne boken tar bare for seg de "store" sakene i denne tiden. Som feks. For Frankrikes del: 1815 Napoleon kommer tilbake, men blir så slått for godt ved Waterloo og i Norge blir grunnloven til i 1814 samt at vi går i union med Sverige som var en av seierherrene i Napoleonskrigene og Danmark som var en av taperne måtte altså avstå vårt land til Sverige som var en av "vinnerne". En av vinnerne var også den franske general og venn av Napoleon Jean Baptist Bernadott som ble kronprins av Sverige under navnet Karl Johan og senere konge av Sverige og dermed også over Norge. Artig er det jo at man snakker om en av kongehuset gifter seg borgerlig. I Sverige burde i grunnen dette aldr by på problemer, da dagens konge også er av "huset" Bernadott noe som i grunne sier at Sveriges kongerekke siden Karl Johan aldri har vært adelig! Betyr selvfølgelig ingenting her! Men mange bøker fra 1800 tallet som ikke angir året, kan jeg slite med. Hvordan var tidens samfunn hvor handlingen finner sted, som sagt. Men Balzac tydeliggjør dette for oss fra annet avsnitt i begynnelsen. Så blir det opp til oss og se "bakteppet" i byen Paris på denne tiden -og om man vil: og i land omkring, særlig her hjemme synes nå jeg!

Forresten jeg burde jo lent meg litt på historiens gang da jeg leste denne boken. For mange år siden. Selvfølgelig : Ikke alltid like lett. Men da jeg nå vender tilbake til boken ser jeg jo at forfatteren allerede i første kapittel, navner at året er 1819, og særlig med tanke på at media har tatt for seg året 1814 og hvem som ble svenskenes konge da. Det er ikke alltid like lett, ikke for alle å vite hvor forfatteren i tidsbildet har lagt sin handling og hvordan verden omkring ellers var da.For mange som kan ha bruk for å sidestille sin lesing med verdenshistorie, kan jeg anbefale TIDSLINJER (ISBN 978-82-430-0352-1) utgitt på Spartacus Forlag. Der stilles det opp i kolonner tiår for tiår hva som samtidig skjedde innen FILOSOFI & TEOLOGI - 2) LITTERATUR (!) , KUNST ARKITEKTUR & MUSIKK -VITENSKAP & TEKNOLOGI og (VIKTIGST?): POLITIKK og SAMFUNN. Feks, går man til kolonnen 1810-1820 vil man i siste kolonne se , joda i året 1819 : 1814 blir Karl Johan kronprins av Sverige og etter Mosekonvensjonen av Norge også. I Fra 1818 også konge i personalunionen. (Alle vet jo at vi snakker om Jean Baptist Bernadotte, en av Napoleons største generaler). Men ikke alle forfattere gir oss årstallet ! Det må jeg den gang vært for ung og blind til å ha oversett i første lesing av denne (glimrende) boken!)

Lever opp til hypen! Har ikke helt fot for "spionthrillere" sånn til vanlig, men har hørt så mange snakke varmt om den at jeg tok en sjanse. Og det er jeg glad for, for dette var velskrevet, smart, spennende og til de grader underholdende. En ganske ambisiøs bok, men Hayes ror det hele i land med stødig penn (tastatur?). Jeg leser gjerne mer av samme forfatter, og blir riktig glad dersom dette viser seg å være starten på en serie.

Morsom tittel, interessant konsept og gjesp dårlig gjennomføring. Jeg pleier ofte å la være å lese ferdig bøker som så til de grader går utover leselysten, men her var det akkurat nok "passe interessante" småting til at jeg leste hele. Uten at jeg på noen måte anbefaler andre til å gjøre det samme. Mulig filmen er bedre, men det har jeg ingen planer om å finne ut av. Fått nok.

Jeg synes George skriver godt, men noen av bøkene krever litt i meste laget for å komme i gang. Denne synes jeg fløt lettere enn på en stund, og det var greit med litt fokus tilbake på Havers. Fine, og ikke altfor usannsynlige, helomvendinger her og der. Deler av persongalleriet var litt platt og ensidig, men de fleste er tegnet med stødig hånd. Alt i alt en god og lesbar bok, men kun en jeg vil anbefale som en del av serien, og ikke som en separat historie.

Takk , Jostein. For det du kommer inn på her, er noe jeg burde ha lagt til i mitt innlegg (og som så absolutt er en kuriositet) er at jeg kun nevnte kvalitets-forbedringer hva ryggene på bøkene angår, der er en bedring helt klart, men det jeg glemte å legge til at en bok også består av omslag (Eller permer, går ut fra det er hva du mener. Og der er der en del kritikk til forlagene. Mange bøker er for lette å feks la der komme en brett på som ikke lar seg rette ut, slik at boken kun er penere når den står i hyllen. Kom nettopp over en "myk" bok av GW (Leif GW Pedersen), svensk krim . Norsk utgave på Schibsted Forlag. Den vil nok gå under det vi tidligere sa (og ennå sier, heftede bøker): Men denne var skikkelig Lim freset i ryggen, men i tillegg var permene av en myk/litt glatt-men fremfor alt dobbelt så "tykke" som det vi /jeg er vant med. Kanskje man i Brasil har lagt seg på denne kvaliteten? Faktisk ville jeg lese en krim jeg hadde ghørt mye godt om, og jeg kjøpte denne uten betenkning, da jeg kjente den i hånden, det var jo riktig forfatter, men at akkurat denne var i en "myk2 utgave, men likevel så solid gjorde veien fra tanke til handling kort. Kanskje, du og andre har merket dere denne nye form for permer i slike ikke-innbundne bøker?
Hjertelig takk for ditt innlegg , Jostein!

PS: Kanskje forlagene her til lands begynner å legge seg til "Brasil-kvalitet" hva permer angår hva gjelder bøker som er uinnbundne? OBS: Men, uten tillegg i prisen!)DS.

Hyggelig med respons. Alltid kjekt å være til hjelp. Etter min mening bør dette kunne være et forum også for spørsmål av denne art.
I det du her i ditt svar nevner tidslinjer, er der en bok jeg må nevne. Den kom ut i 2009, men følger historien kun tom 1945 med start i 800 f.Kr.
For meg er denne boken av stor verdi for å kunne finne en rask oversikt over "et bilde i tiden".
Boken heter rett og slett TIDSLINJER gitt ut på Spartacus Forlag med ISBN 978-430-0352-1.
Boken har INGEN illustrasjoner og kan ved første blikk se litt stakkarslig ut. Kanskje derfor jeg fant den i en bokhandels Billigkasse.
Den er (for meg) ypperlig i sin enkelthet, likevel så informativ i kortform. Med hensyn til kriger ol. tas de med mer for å informere hva som skjede samtidig innen andre felt. Kriger selger som kjent best.
Boken har som undertittel Ideenes historie fra Homer til Aasen. den er delt i to hoved-deler KOLONNER og BIBLIOGRAFI med en behendig ordliste til avrunding. Kolonnedelen er det som fenger mest vil jeg tro. Kolonnene står side om side (lagt opp som et regneark på PC (bare et forsøk på illustrasjon fra min side).Og kolonnene er der kunne fem av 1) FILOSOFI 2) LITTERATUR (!) 3) KUNST ,4) Arkitektur & MUSIKK,5) VITENSKAP & TEKNOLOGI samt 6 POLITIKK OG SAMFUNN (mest for å henge det på knaggene til kriger og store "happeninger" i historiens gang.
Kort og fyndig: Hva skjedde samtidig til en hver tid?
Del 2 er et Kortfattet leksikon i alfabetisk rekkeføle med korte beskrivelser av tidenes personer innen for kolonnenes emner. Og så en lettfattelig, meget kortfattet bibliografi til slutt.
Aldri har jeg funnet så mye kortfattede opplysninger sidestilt i tid som her. Mye bok for pengene. Vil tro forlaget sitter inne med et restlager.
Men måten du "etterlyste" emnet på , fikk meg til å tro at TIDSLINJER er noe for deg, og sikkert mange i "klubben" ellers.
Ønsker deg en videre god kveld.
Og: "Skulle der dukke opp flere lik", er det bare å ta kontakt.

Fire forslag, alle ett binds-verk som bruker gode illustrasjoner og lager god oversikt uten (som du sier ) blir for detaljert:
1) Historisk Verdensatlas som i tillegg til å gi raske oppdateringer , illustrerer hvordan kartene over de forskjellige deler av verden, landegrenser for eksempel, har utviklet og forandret seg.
SPEKTRUM FORLAG ISBN 8278221936

2) DAMMS illustrerte verdenshistorie
Oversiktlig , kort fortalt-stil, med tidslinje-illustrasjoner samt en mengde illustrasjoner av bygningstil, redskaper oppfinnelser gjennom hele historien.
DAMM ISBN 82-04-10016-7

3) VERDENSHISTORIE Fire millioner menneskelige år. Også her god oversikt, rikelig med illustrasjoner, bare et eksempel: et gjennomskåret eksempel på oppbyggingen av en typisk middelalder borg. Korte tidslinje visninger, sidestilt med større artikler hvor halvparten av hver artikkel baserer seg på detaljerte illustrasjoner.
|EGMONT BØKER
ISBN 82-04-06176-5

4) Kanskje den beste av dem alle, hva gjelder, opplysninger, oversikter, tidstypiske illustrasjoner,
CAPPELEN DAMMS STORE VERDENSHISTORIE
ISBN 978-82-02-29354-3

Håper det er noe i denne "gate" du er ute etter. Alle dise finnes på biblioteker, eller kan skaffes fra forlag og/eller bokhandler.

Dette var i grunnen ei ganske fantastisk bok som glimtar av storheit. Nokre svært treffande innsikter om korleis me som kollektiv kritiserer den som tenker annleis. Hovudpersonen altså ein slik type (gal eller genial), og han lar seg ikkje avfeie.

Hei, Lillevi. Igjen har du så evig rett . (etter) min beskjedne vurdering er det nok en gang en uheldig avgjørelse at Mikail Sjolokhov i det hele tatt ble tildelt Nobelprisen. Han greide faktisk (ved hjelp av de sovjetiske myndigheter) å få til to reiser til Sverige. Og ingen var den gang i tvil om at Sjolokov's siste reise faktisk var en ren PR_reise for å å bane veien for nobelprisen og at hans innsmigrende tale "til mine svenske lesere" Må kunne sees som et innlegg for hans egen pris. Jeg har intet med å blande meg inn i om du bør lese verket videre, selv tok det en unødvendig bruk av den tid jeg er tildelt her på jorden. Nå sier man jo (hvem er egentlig dette/denne "man" der stadig blir rferert. Men, vi trenger ikke gå lenger enn til Hamsun , hans forhold til Nazismen osv, for å se at uansett forfatterens politiske ståsted , kan man være sterkt i mot dette, dog vil ingen si at Hamsun ikke er en genial forfatter!?, Dessverre kan man ikke si det samme om Sjolokhov. Det er mange tråder som fører fram til en pris. Mange tildelinger vil alltid være omstridt.
La meg presisere at jeg prøver ikke å la politikken og dens mange korrupte (med eller uten vitende og vije) la meg avspore av hvem eller hva jeg leser. Men man må se denne tildeling i lys av Wergelands ord"Tidens Guder, er den menn. Og da legger jeg mest vekt på tider , på hvor viktig det var i den kalde krigen for Sovjet å virkelig kunne godkjenne en Nobelpris. Andre kunne også se at denne noe sene tildelingen til Sjolokhov som selv så på seg selv som Sovjetunionens berømte OFISIELLE dikter med , behengt med alle tenkbare ordener og priser og utmerkelser, tidligere forbigått av Svenska Akademien , og han mottok prisen med i stor kontrast til regimets stillfarne men skarpe kritiker , tilbaketrukne Paternak som nødtvunget og ydmyk måtte avstå fra å motta prisen. Mens jeg mener at Turgenjev som du nevner virkelig kan
kalles "En russisk mester", kan ingen i den villeste fantasi sidestille Sjolokhov med Turgenjev og hans samtidige.
Det er riktig at Sholokhov kunne skrive, men å lese en vinner av Nobelprisaen bør ikke være et slit, slik det tydelig du ble, Lillevi;; etter et binds lesing. Og som jeg var da jeg endelig kom i mål etter hele verket, Jeg var kun 21 år den gang, og begynte faktisk å miste troen på litteraturens objektivitet og kunstneriske utførelse.
Du gjør som du vil, om du vil ta deg mine ord med i ditt eget "dilemma", om du ved å avslutte denne boken fordi det er som å banne i kirken, dette modige innlegget ditt. Og du har evig rett lesernes dom er alltid forskjellig og oppfatningen av hva man leser (og hvorfor) likedan. Så for all del.
Sjolokhov er imidlertid en karakteristisk representant for den typiske, offisielt GODKJENTE sovjetlitteratur, noe som likevel må innebære både sterke og svake sidder. Ingen tvil om at han den gang var en folkelig dikter, enkel, lettfattelig, med en frodig livsglede som vi den dag i dag gjerne kaller typisk russisk; han har en sterk følelse for de de strevsomme hverdagsmenneskene han fremstiller , og han mener å kjenne dem. Han har også utvilsomt (igjen min mening!) lojalitet overfor arbeiderklassen. Så det er ikke det. Men man venter noe spesielt av en Nobelprisvinner, som attpåtil har en treffende og godbit av en tittel på boken. Der lå for meg som ung førstegangsleser en et musikalsk vemod i tittelen" Stille flyter Don. Men, for meg blir tittelen det beste med hele boken, som nesten er like lang som elven.
Men så er det som om de bakenforliggende "krav" fra Svenska Akademien forsvinner fra omtrent første side. Først: Som forteller kan han simpelthen virke ganske middelmådig. Intellektuelt er han smalsporet: det er vanskelig å finne originale tanker i denne boken som i de andre fra hans penn. Men hederlig? Lenge virker det slik. I 1933 skrev han sitt berømte brev til Stalin , der han klager "dem som bruker motbydelige metoder som tortur, massakrer og skjellsord som kolkhosbøndene" I den sovjetiske Solsjenitsyn-diskusjonen bekjemper han derimot den størrre frihet kunstnere har fått og bent frem beskyldte kritikerne av regimet for å gå den amerikanske etteretningstjenestens ærend. Han satte etter manges mening rekord i stupid kynisme.
I etterpåklokhetens tegn, må vi igjen si han brukte de midler som fantes for å nå sitt høyeste mål, nemlig Nobelprisen . Og: Stalin var både Stalin og Krutshov feid under teppet, og Bresjnev ville oppnå de goder fra vesten han kunne får, så at Sjolokhov fikk prisen , var også en seier for det nye regimet. Mente mange.
Vel, dette måtte fram. Beklager for dem som føler seg støtt på de mansjetter man heldigvis ikke lengre bærer.
Men, Lillevi, vær tapper. For alle som brenner etter å arrestere meg på dette og hint, dere er jo i deres fulle rett. Håper også jeg er det.

Bøkene har gitt meg mye glede. Jeg har lest en del av dem, fra "Per Pusling" av Astrid Lindgren da jeg var 5 år, til nå, over de 70.
Mange bøker bør leses minst to ganger, for å sitere Agnar Mykle: " Boken kan inneholde et budskap" en kanskje ikke ser ved første gangs lesing.
Ha en fortsatt god sommer. Alle. Uansett.