Bokelskere.no

Det er jeg enig. Jeg kjenner boka, den er elendig.

Hei, nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvem devaluerer hun?

Sofie - å ja! Det er fantastisk å være 14 år og elske bøker! Hm....nå ble jeg misunnelig....Heldigvis er det mange bøker som er veldig bra når man er over 30 også. Bøker er veien til magien, ikke sant? Det er det samme når man er 14 og 70, tror jeg.

Denne husker ihvertfall jeg:-) Her er et bilde av den.

"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold. En knallgod debut fra 2009.

Skomsvold sitt talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Det er ikke ofte jeg spruter ut i latter når jeg leser. Nei, det er omtrent aldri, men her lo jeg plutselig og mye. Ofte med gråten i halsen.

På forlaget Cappelen Damm sine siden finner du alle bøkene til Coben som er utgitt på norsk. Her står også originaltittel inne på hver post. De som er i serien Myron Bolitar er merket med Bolitar 1,2,3 osv.

Jeg ser av dine bøker at du har lest en del av Stephen King. Jeg har av en eller annen merkelig grunn kun lest en, og det er den jeg vil anbefale. The Long Walk er skrevet under psevdonymet Richard Bachman og jeg tror den heter Dødsspillet på norsk. Det er en dystopisk fortelling om et maraton for unge gutter med livet som innsats.

Folkeeventyrene gikk fra munn til munn i hundrevis av år, og jeg synes den muntlige fortellertradisjonen skulle få leve videre, og at eventyrene slik de er nedskrevet i en nå gammeldags språkdrakt fra midten av 1800-tallet er en "kunstig" bevaring av en tradisjon som i utgangspunktet er muntlig. Jeg synes det er fint å forandre språket i folkeeventyrene. Jeg synes Asbjørnsen og Moe var utrolig kjedelig da jeg var liten. Først da jeg hørte de fortalt av profesjonelle fortellere begynte jeg virkelig å like historiene. Jeg synes ikke språket skal forenkles, men gjerne forandres i forhold til tida vi lever i.

Hm....denne boka leste jeg og sønnen min halvveis i. Vi likte den supergodt. Hvorfor i all verden fullførte vi ikke den boka? Hm...nå må jeg ta den fram igjen.

Maria Gripe ble en av min ungdomstids store forfattere. Kanskje den største. Jeg leste alt av henne, og hver eneste bok var spesiell for meg.

Jeg har ikke lest Gripe på over 20 år, men for ikke lenge siden leste jeg Agnes Cecilia på nytt. Det er kanskje farlig å ta opp igjen litteratur som en gang har betydd så mye. Man forandrer seg som person, og opplevelsene knyttet til en spesiell bok henger sammen med hvem man var den gangen man leste den. Agnes Cecilia leste jeg da jeg var ung, lengtende og relativt uerfaren. Kanskje nettopp derfor traff historien om Noras søken meg så spesielt?

Boka tåler å bli gjenlest, selv om opplevelsen ikke er den samme. Det hadde jeg ikke regnet med heller. Det som er rart, og litt vemodig, er at jeg lettere husker meg selv som 14 åring når jeg leser Agnes Cecilia. Jeg kjenner igjen følelsene fra den gangen jeg leste den. Jeg husker opplevelsen jeg hadde av å lese akkurat denne boka. Det er som jeg kan finne et ekko fra den jeg selv var mellom permene i boka.

Det er rart.

Boka er full av mystikk og spenning. Innholdsmessig er den god, men jeg stusser over til tider dårlig språk. Kan hende det er oversettelsen som er dårlig, eller kanskje det bare er uvant å lese. Ikke vet jeg. Men min Maria Gripe kan ingen ta i fra meg. Jeg er overbevist om at hun har vært med på å forme den jeg er i dag. Det er fint å tenke på.

Jeg har ikke lest serien om Myron Bolitar, men noen av hans frittstående krimromaner. Jeg synes de er gode og veldig spennende, så kan absolutt egne seg på flyturer.

Jeg finner ikke denne boka noe sted. Jeg har vært innom så mange bokhandlere, men ingen har den. Jeg får vel bestille den på nettet. Har hørt så mye positivt om den.

Da var jeg tilbake i Sookie sin verden og der er det alltid masse som skjer. Vi får i denne boken et innblikk i noen av varulvenes ritualer og det er ikke hyggelig lesning. Jeg merker at jeg nå venter litt på scenene med Eric for de er absolutt de beste og mest morsomme.

Jeg ble hektet i siste del av denne og måtte ha de neste to bøkene med en gang. Utrolig morsomt på slutten da Eric kler seg ut for å være med Sookie på fest.

Vi har den stående på hytta og gutta mine elsker den. Selv nå, når eldstemann er 10 år. Tror de begynte å like den når de var fire år omtrent. Den er nesten litt dum å lese for de aller minste som ikke har begynt å være redd for mørket enda. Det blir litt baklengs, - nå skal jeg lære deg å være mørkredd liksom.

Denne står på leselista mi. Kjenner mange som har den som favoritt.

Hvilket nummer i rekken er denne? En annen ting jeg kom på akkurat nå; har Lewis skrevet noe annet enn Narnia bøkene? Jeg fikk forresten lyst til å lese de på nytt. Jeg forsøkte å lese høyt for barna mine for et par år siden, men da jeg kom til at Aslan ble ofret så ble jeg så rørt at jeg ikke klarte å lese mer. Ha ha - ja ja....

Det tror jeg nok. Jeg tenkte på det her en dag. Jeg fikk øynene opp for Doris Lessing i fjor - jeg er en stor beundrer rett og slett. Men for 10-15 år siden tror jeg ikke jeg hadde likt bøkene hennes noe særlig. Så ja, man leser ulike ting til ulike tider/steder i livet.

Og hva sa Freuder?

Jeg ga denne opp - synes den var veldig kjedelig. Ja,ja - det bra man har forskjellig smak, ikke sant?