Bokelskere.no

Jeg er helt enig i Blekkhjerte-trilogien - den er helt magisk! Men syns du ikke kanskje det er litt tidlig med House of Night, med tanke på noen av scenene mellom Zoey og Heath,Zoey og Lauren og lignende?

Skal vi se... Både 9-åringen og 12-åringen kan anbefales Harry Potter, Hobbiten av J.R.R Tolkien og Den uendelige historie av Michael Ende (selv om jeg håper ihvertfall 12-åringen har lest noen av disse). Til 7- og 9-åringen vil alt av Roald Dahl de ikke har lest vil være bankers, men spesielt SVK og Mathilda.

Til 9-åringen spesielt vil jeg anbefale Frøken Detektiv-bøkene, Den hemmelige hagen og Molly Moon-serien (fantastisk morsomme bøker). 12-åringen som elsker bøker burde prøve (hvis hun ikke har lest dem), Harun og historienes hav av Salman Rushdie, Percy Jackson-serien av Rick Riordan, Alex Rider- og Unge James Bond-seriene om hun liker litt spenning Ian Flemming-style eller Jenter i jeans-serien av Ann Brashares og de fire bøkene om Deppa Jenter, Stressa Jenter, Guttegærne Jenter og Ustyrlig Jenter av Jacqueline Wilson om det er mer hennes type bøker.

Håper jeg var til litt hjelp ;)

Jeg fikk 24 leste, og resten står på lista over bøker som skal leses, og det snart. Siden jeg er relativt ung lurer jeg litt på hvilke kriterier denne lista er satt opp etter, og hvem den er myntet på. Dette er jo gull!

Høres kjempebra ut. Kjenner jeg får litt lyst til å gjenoppta tradisjonen selv :)

Jeg er glad i alle bøkene på lista her, men en av mine absolutte favoritter til jul er Jostein Gaarders "Julemysteriet". Faren min og jeg hadde en tradisjon da jeg var liten, hvor vi leste et kapittel foran peisen med hver vår kopp kakao hver kveld. Utrolig koselig <3

Jeg elsker de første også jeg, men du har rett i at de får større dybde etter hvert. De bygger også mer for hverandre, og man føler de får større betydning for helheten.

Den har jeg ikke hørt før, nei... Det kan oppstår endel nye, noe eksentriske ordtak ved raske oversettelser ;)

Den er nok bedre på engelsk uansett, for oversettelsen av eneren var litt sketchy...

Imponerende! Det er jo utrolig mange sider... Men then again, man skal ikke undervurdere en bokelsker ;) Jeg gjorde det samme med Harry Potter<3

Jaaa! Åh, jeg misunner de heldige sjelene som spent kan åpne boka, uten anelse om hvilken fantastisk verden som venter dem<3 Det er nesten litt vemodig (men mest ekstremt entusiastisk) at jeg selger den boka til "den neste generasjonen" potter-elskere når jeg tenker på hva de kommer til å oppleve

Jeg synes oversettelsen var elendig. Nå har jeg kjøpt den på engelsk og skal prøve på nytt.

Nick Hornby vet å skrive, det er lett og han leker seg gjennom den egentlig litt klassisk oppbygde historien. Igjen er mennene taperne, og kvinnen den sterke. Eller, kanskje ikke sterk, men Annie kommer utrolig mye bedre ut av historien enn Duncan. Begge er litt bleike, men det er jo engelskmenn, og ingen av dem blir jeg særlig imponert over. Bokas kuleste karakter er definitivt Tucker Crowe som virkelig har rotet det til for seg i løpet av de 22 årene han har vært borte fra rampelyset. Av en eller annen grunn minner karakteren meg om rollefiguren til Bill Nighy i Love Actually. Det er her den morsomste delen av historien ligger, og det er bra det rykker til litt, for boka tenderer av og til mot å være litt trått.

Jeg likte boka, god underholdning, litt vel mye musikknerdsnakk, men absolutt verdt lesinga. God bok!

Det er en mesterlig liten bok, ganske finurlig, temmelig svart, en historie med en psykologisk nerve som i bunn og grunn handler om ensomhet, seksualitet og moral.

Boka utkom i 1905, og skapte furore. Den var uhørt provoserende for sin samtid. Både tema og det faktum at doktoren og presten framstilles helt annerledes enn det som var vanlig, kan ha bidratt til dette. Mest tror jeg likevel provokasjonen skyldes Fru Gregorius, Helga, som framstilles som en selvstendig kvinne som bestemmer over sin egen seksualitet. Det kan ha vært drøy kost for både doktorer og prester, vil jeg tro.

Naveen gaper høyt, og jeg er litt usikker på om det er lurt å gape så høyt og debutere med et såpass ambisiøst prosjekt. Men – men; det skal sies – Mala Naveen kan skrive. Hun kan skape. Hun kan blåse liv i en haug med karakterer som alle løper rundt for å finne seg selv i en kaotisk verden. Derfor blir jeg allerede nå utålmodig på neste bok av Naveen – når hun får strammet seg inn og funnet en sterkere nerve i pennen sin. For det blir litt preikete, det blir litt klumsete i oppbygningen av historien – det er flere steder hun kunne tatt skikkelig balletak på leseren (ehm…), men så glipper det – hun har ikke kraft nok…enda!

Språket kunne med hell vært strammet inn. Ikke fordi frodig ikke er bra, men fordi denne forfatteren er best når hun er nøktern, og fordi at frodig gjør at min opplevelse av boka hele tiden bremses – når jeg burde være sammen med familien Mehta, når jeg ønsker å være sammen med familien Mehta, så forhindres jeg av for mange ord.

Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton.

Ikke en typisk jente-kommentar det, nei ;)

Humlesnurr er genial!<3

Nei, ikke jeg heller... Husker det var litt av en skuffelse å se filmen rett etter boka, ting stemte ikke og Mary ble fremstilt så bitchy.