Bokelskere.no

Jeg husker at vi leste en bok om christoffer colombus reiser, når jeg tenker meg om tror jeg dette var i fjerde klasse, men uansett så var den forferdelig kjedelig.

Les heller boken og se selv.

Dette må være en av de dårligste bøkene jeg har lest på lenge. For det første så skjønner jeg virkelig ikke hvordan noen kan si den er velskrevet - å forstå at dette kommer fra samme forfatter som "buzz aldrin ... " er for meg vanskelig.

Plottet er dessuten etter min mening totalt idiotisk, og selv om jeg skal innrømme at jeg til tider ble ganske skremt - kanskje mest av alt av de japanske mytene som blir presentert, sitter jeg igjen med en følelse av at det hele bare var merkelig, og egentlig ikke så veldig skummelt, når jeg tenker meg om.

For det tredje, så har boken veldig merkelig spenningsoppbygging - det skjer egentlig veldig lite før side to hundre og vel så det, alt det hverdagslige og til tider emosjonelle maset og fjaset er 1. uinteressant og 2. frustrerende, da jeg finner ungdommene, særlig Mia, veldig usympatiske. Det virker som om forfatteren har prøvd å rettferdeliggjøre for at det ikke skjer noe som helst i bokens første del med de korte sekvensene fra pleiehjemmet (som jeg skal innrømme at var det jeg likte best med hele boken) og dette fungerer etter min mening dårlig, hverdagslivet er fortsatt like uengasjerende selv om det er en smule spennende å fundere på hva den gamle har opplevd.

En annen ting er at når spenningen/handlingen på månen først har startet, så er den også over veldig fort. Dessuten synes jeg forfatteren kunne droppet de to siste kapitlene, og heller latt dette være åpent.

Nå må jeg huske på at dette tross alt er en ungdomsbok, og at jeg selv kanskje ikke har mange år igjen av det en bokhandler vil definere som ungdomstiden. Noen som er et par år yngre (og har en større forkjærlighet for sience ficition, for den saks skyld) vil kanskje finne historien mer henrivende og karakterene mer sympatiske enn jeg gjorde. Alt i alt er jeg bare overrasket over alle lovordene denne boken har fått.

Denne boken skal ta for seg musikkhistorien gjennom hele 1900-tallet, og kan følgelig ikke inneholde mye om alt. Jeg synes allikevel det blir veldig galt å plassere blandt andre AC/DC og Frank Zappa under Heavy-Metal; kun vie ett eneste avsnitt til legenden Neil Young; ikke nevne Marshall Mathers med ett eneste ord, og kun nevne Andrew Young i en bisetning.

At Olivier Messiaen har fått tildelt ca. fem helsider forstår jeg ikke noe av; hvem er han egentlig?

Jeg synes ikke språket er godt, heller. Alle kan skrive banalt.

Du synes heller ikke boken har noen verdi som en skildring av kulturell oppvåkning?

Den kan leses i løp av en ettermiddag. Men spesielt god er den ikke.

Faren tok brutalt livet av en i nøyaktig den samme desperate situasjon som ham selv; jeg vil kalle det "slemt".

Jeg synes tvert imot slutten er det eneste som fungerer. Den viser hvordan faren har blitt en paranoid og redd mann som gjennom sin overbeskyttendhet nær sulter ihjel sønnen sin. Uten ham er sønnen endelig fri til å søke fellesskap med andre overlevende.

Alltid. Men noen glupe europeere har visst funnet ut at man kan snu det.

Leste denne når jeg var liten; kanskje den fortjener et gjensyn?

En lett blanding av dystopisme, konspirasjonstenkning, tidsreiser og softcore nihilisme. Grei underholdning, men lite mere.

Har du lest Hemingway? Merket noen likheter?

Denne skuffet. Stort. Dessuten har jeg allerede lest The Old Man and the Sea.

Da er nok ikke dette boken...

Nei, ikke hør på meg! jeg tok visst helt feil.

Ops, det stemmer visst. Beklager.