Bokelskere.no

Å ja, likte virkelig denne boka selv. Det fineste med den er etter min mening det matematiske ved den for jeg er ikke spesielt god i matte, men jeg ser mye poesi i tall og elsker når bøker får frem alt det fascinerende tall har ved seg. Som primtall, kjempespennende og jeg liker skjørheten i temaet og sammenligningen i romanen, hvordan mennesker kan være som primtall de og.

Forøvrig elsker jeg navnet på forfatteren, Paolo Giordano, det lyder så melodisk :)

Er det Sankta Psyko dere snakker om? Jeg syns ikke Theorin får det helt til her, liker bedre de av Ölandsbøkene jeg har lest. Han bygger opp en guffen stemning som holder seg gjennom hele Sankta Psyko, men jeg klarer ikke helt å tro på flere av personene. Makan til tamme og uproffe barnehagansattte... Hele institusjonen virker litt utdatert, syns jeg.

Denne er bare gull for de lesetrøtte gutta. :-) Og ikke å forakte for jenter heller!

Så kult, håper du liker den like godt som jeg :)

Ja, akkurat det med diabetes ble merkelig. Den dukket plutselig opp og forsvant omtrent like brått, reagerte også på det. Ellers enig med deg - den er tankevekkende! Det er mye vi tar for gitt - denne boka er fin for å sette i gang refleksjoner og diskusjoner. :-)

Jeg trenger absolutt ikke noe annet enn boka. Joda, gjerne te i den grønne koppen jeg fikk av en lesevenninne, gjerne et saueskinn og radio i bakgrunnen, men jeg leser egentlig hvorsomhelst og nårsomhelst.

Denne likte jeg godt! Arne Svingen er svært produktiv, og noen ganger syns jeg han vikler seg inn i litt vel mye handling. Men i denne boka er det fin balanse mellom det triste og morsomme, og hovedpersonen er bare en helt nydelig gutt. Men bildet mitt av han er slett ikke som på omslaget...

Kenneth Bøgh Andersen har skrevet noen både spennende og litt morsomme bøker om en gutt som havner i Helvete. Den heter Den store djevelkrigen, første bok heter Djevelens læregutt.

Bøkene jeg kjøpte i 2012, nye og brukte.

Så bra! Elsker når jeg får andre til å oppdage bøker jeg har likt, det er helt herlig =D

og: jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt av gunnar ardelius.

Boka er jo relativt spennende, men den dårligste i serien så langt, synes jeg. Rart å høre det stedet jeg selv synes var så vakkert og pittoresk beskrevet som en dyster ruin. Jeg var i Barentsburg i strålende augustsol og ruslet rundt blant trehus med vakre ornamenter – forfalne, men et vakkert forfall. Synes også det er litt mange klisjéaktige russerfordommer i boka. Åpenbart at Monica Kristensen her skriver om ting hun har mindre førstehånds kjennskap til enn før. Kanskje litt magert å basere researchen på ei eneste bok, slik hun nevner i etterordet? Og så er det endel teit småplukk som kan irritere meg: Hvis batteriet på mobilen hans er så dårlig, hvorfor sender han aldri sms istedenfor å ringe?

Boka ga meg ihvertfall veldig behov for å bevise at Barentsburg faktisk er vakkert, derfor fikk jeg endelig lagt ut bildene jeg tok der på flickr. Hvis noen tviler er det bare å se etter her:

http://www.flickr.com/photos/bharfot/sets/72157629083402617/show/