Jeg er veldig glad i litteratur som befinner seg i skjæringsfeltet mellom skjønnlitteratur og filosofi; har du noen anbefalinger til meg?
"At noe er umulig er bare en midlertidig arbeidshypotese. Det helt utenkelige hender oss av og til." (Arne Næss)
Kan man sammenligne abstrakt filosofi med det å være ekstremt interessert i hvordan for eksempel en bilmotor er bygd opp? De fleste av oss nøyer oss med å kjøre bilen, men så fins det dem som kanskje ikke kjører selv, men som ustanselig åpner panseret og aldri får nok av å spekulere i hvordan motoren egentlig fungerer, eller om det overhodet er noen motor der.
(Erlend Loe)
Jeg ser på filosofi litt på samme måte som jeg ser på medisin. Det er på en måte kun interessant hvis jeg kan bruke det til noe og hvis det kan hjelpe meg.
(-Erlend Loe)
Her kommer min motstridende natur sterkt til uttrykk! På den ene siden ønsker jeg å eie minst mulig, fordi det gir en form for frihetsfølelse, men på den andre siden er jeg svært eiesyk når det gjelder bøker (heldigvis ikke på noen andre områder her i livet).
Tidligere tok eietrangen helt overhånd, med det resultat at jeg eier en god del bøker, men i det siste har jeg har blitt flinkere til låne bøkene på biblioteket. Tilveksten av bøker er dermed veldig liten for tiden, men jeg har derimot ikke klart å skille meg av med bøkene jeg allerede eier. Jeg har innredet et lite bibliotek på hytta, der de fleste av bøkene mine står, mens jeg kun har de aller kjæreste bøkene hjemme.
"Jeg vet ikke hvordan tredje verdenskrig vil se ut, men jeg vet at den fjerde vil bli utkjempet med treklubber" (Albert Einstein)
"Jeg kjenner bare ett tidsfordriv som aldri synes å trette, og det er å lese"
(Roald Amundsen)
Jeg er "skamløs" når det gjelder å avbryte bøker som ikke engasjerer meg (derav den store andelen bøker i kategorien "Abrøt" i min bokhylle). Jeg har hele tiden i bakhodet at for hver time jeg bruker på å lese en uinteressant bok, så mister jeg en time jeg kunne ha brukt på en interessant bok.
Føler du at skjønnlitteraturen har gitt deg noen innsikter i livet (eventuelt hvilke?), som du ville ha gått glipp av dersom du ikke hadde vært en leser?
Og hva er det som gjør at du ikke har lyst til å legge fra deg boka?
Hva skal egentlig til for at du gir en bok terningkast 6? Og er du raus med 6'erne du deler ut?
Christian Jungersens debutroman "Krat", som ikke er oversatt til norsk. Bestilte den på min favoritt nettbokhandel, Adlibris.com.
Forfatterintervjuene i The Paris Review liker jeg godt:
http://www.theparisreview.org/interviews
Jeg er selvsagt imponert over størrelsen, men orgainiseringen av bøker etter forlag er jeg ikke begeistret for. Hvis jeg har lyst til å se på bøker om f.eks. filosofi, så ønsker jeg selvsagt at disse står samlet. Jeg kan med sikkerhet si at dette ikke kommer til å bli min nye favorittbokhandel, men det kan nok hende jeg stikker innom en gang i blant, når jeg ikke er ute etter noe spesielt, men bare har tenkt å "gresse", som man sier på bibliotekarspråket.
I Norges Røde Kors Legebok sies det om multipel-sklerose (Bind II, p. 855): "Dypere grad av intelligenssvekkelse forekommer praktisk talt aldri, men" (!) "pasienten har en optimistisk innstilling, ofte preget av godt humør som ikke står i noe forhold til sykdommens alvorlige karakter. Dette er naturligvis gunstig ikke bare for pasienten, men for dem som har med ham å gjøre." - Det undrer med andre ord legene at en person kan bli så tilsynelatende upåvirket av sin alvorlige situasjon til tross for at han ikke viser noen tegn på "dypere intelligenssvekkelse". Men nu gjelder det jo oss alle at vi befinner oss i en bokstavelig talt dødsens alvorlig situasjon. Hvorledes greier vi å trives så inderlig vel som vi vanligvis gjør?
Tusen hjertelig takk, Gretemor! Gleder meg til å lese det!
Er det noen som kan hjelpe meg å spore opp filosofer/forfattere som har argumentert mot det pessimistiske mennneskesynet Zappfe målbærer i "Den siste Messias"?
Perhaps you forgot or didn't quite grasp that meditation really is the one human activity in which you are not trying to get anywhere else but simply allowing yourself to be where and as you already are. This is a bitter medicine to swallow when you don't like what is happening or where you find yourself, but it is especially worth swallowing at such times
(...) almost everything serious is difficult, and everything is serious.
Everything has consequences, whether we know it or not, whether we are "caught" by the police or not. We are always caught. Caught in the carma of it. We build our own prisons every day
Voluntary simplicity means going fewer places in one day rather than more, seeing less so I can see more, doing less so I can do more, acquiring less so I can have more.