Bokelskere.no

Nøyaktig hva som foregår i hjernen når vi sover, vet vi ikke, men noe er det. Og det gjelder også lange perioder når vi er våkne, men ikke fokusert på noe spesielt. Da driver hjernen med ryddearbeid og rekonstruksjon. Det er da inntrykk og korttidsminne blir sortert, integrert og lagret der hjernen finner det mest hensiktsmessig. Men det som også gjerne skjer da, er at inntrykk, biter med informasjon, finner sammen med informasjon som er lagret fra før, og dermed «gir mening». Det er ikke tilfeldig at mange forskere, kunstnere og også helt «normale» mennesker, får sine beste ideer når de våkner om morgenen, eller når de dagdrømmer. Det er gjerne da hjernens «hvilenettverk» melder fra at det har gjort en oppdagelse.

There are essentially two types of society; mixed economies with public checks and ballances, and oligarchies that dismantle and privatize the state, taking over its monatary and credit system, the land and basic infrastructure to enrich themselves but choking the economy, not helping it grow. The lesson of history is that privatized oligarchies polerize and become failed states. Mixed economies with governments strong enough to protect their society and people from predatory rentier exploitation are successful and resilient.

Seeing the Pax Americana unravelling, Brzezinski by 2016 acknowledged that United States «is no longer the global imperial power». That is what is making so urgent its antagonism toward China and Russia, along with Iran and Venezuela. The conflict is deeper than just national trade rivalry. The underlying issue is whether money and credit, land, natural resources and monopolies will be privatized and concentrated in the hands of a rentier oligarchy or used to promote general prosperity and growth. This is basically a conflict between finance capitalism vs. socialism as economic systems.

Den økonomiske beslutningsmakten er sterkt sentralisert, og John Dewey kan knapt sies å ha overdrevet da han omtalte politikk som «den skyggen som kastes over samfunnet av storkapitalen».

Akkurat hvor redusert den offentlige arenaen burde være, er et omstridt spørsmål. De siste 30 årenes nyliberale initiativer har hatt som formål å innskrenke den og overlate den grunnleggende beslutningsprosessen til private tyranniet som stort sett ikke kan stilles til ansvar, og som er nær knyttet til hverandre og til noen få mektige stater. Dermed kan demokratiet overleve, men i en sterkt redusert utgave.

Et annet sentralt mandat for Institutt for futuristisk lingvistikk er arbeide for å bevare norsk som bruksspråk i Norge. Hun som er ansvarlig for prosjektet Maintenance of Norwegian as the Future Language of Norway, har spurt om det hadde vært mulig å publisere i alle fall deler av arbeidet på norsk, men det måtte instituttledelsen avvise, for med norsk som publiseringsspråk kan resultatene bare publiseres i norske, til nød skandinaviske, tidsskrifter, det gir ikke nok credits, som igjen er grunnlaget for kommende års bevilgninger til Futling.

Thelonius Monk har sagt: «Det jeg vil si, er at du må spille som du selv vil. Ikke bry deg om hva verden har lyst til å høre. Om du spiller akkurat sånn som du har lyst til å spille, så vil verden komme etter og forstå hva du holder på med. Selv om det kan ta femten-tjue år. «

I følge ny forskning øker antallet nerveceller som dannes i hippocampus radikalt ved aerob trening. Med aerob trening menes aktiviteter som svømming eller jogging, altså middels anstrengende trening over lengre tidsrom. Men om man lar de nyfødte hjernecellene bare ligge der, forsvinner de etter tjueåtte timer uten å ha gjort noe som helst nytte for seg. Det er skikkelig bortkastet. Om de nyfødte hjernecellene derimot utsettes for intellektuell stimulans, aktiveres de, kobler seg på hjernens nettverk og blir en organisk del av et signalformidlende fellesskap.

Raymond Carver, en forfatter jeg har stor respekt for, likte også denne formen for finsnekring. Han lånte en annen forfatters ord og skrev: «Når jeg har skrevet en novelle, lest nøye gjennom den, tatt vekk noen kommaer, lest gjennom den én gang til og så satt kommaene tilbake der de sto, da vet jeg at novellen er ferdig.»

«Fantasi er hukommelse» («imagination is memory») slår James Joyce ganske enkelt fast. Ja, nettopp. James Joyce treffer spikeren på hode. Fantasien går ut på å sette sammen løsrevne minnebilder, bruddstykker som har mistet sin sammenheng.

«Det gjelder å svømme motstrøms», har den polske poeten Zbigniew Herbert sagt. «Det eneste som lar seg drive med av strømmen, er søppel.» Dette er ord man blir sterk av.

For at en kunstner skal kunne karakteriseres som original, må han eller hun etter min mening fylle følgende kriterier:
1. Hun eller han må ha en helt egen stil (klang, stemme, form, farge)
som skiller seg fra andre kunstnere, og som lar seg gjenkjenne ved første
blikk eller første akkord.
2. Denne stilen må han/ hun ha utviklet på egen hånd, og den må hele
tiden videreutvikles. Hen kan aldri bli stående på stedet hvil, men
må være drevet av en iboende spontan skaperkraft.
3. Den personlige stilen må med tiden bli et referansepunkt for andre,
bli en del av den kollektive bevisstheten om hva kunst er og tjene
som inspirasjonskilde for kommende kunstnere.

A world order outlines the system and rules for how to live peacefully on the same planet, and a conflict over defining that world order suggest that the present world order is suspender and chaos governs.
Failing to reform the world order through diplomacy and peaceful mechanisms put the New world order on the path to being born through war.

Following two world wars, the Cold War produced a new world order based on bipolarity and ideological rivalry that ended with the collapse of communism after 45 years. The ensuing unipolar world order of liberal hegemony lasted even shorter, for approximately 30 years, until it became clear that the hegemonic system has failed to adjust to new realities and the excesses of liberalism had failed to deliver order.
New centers of power have emerged that strive to restore multipolarity and reject liberal universalism.
The transition from a unipolar to a multipolar world order is spearheaded by the Eurasian giants of Russia and China, while it is seemingly supported by states representing a majority of the world's population.