Bokelskere.no

«Det Kina har oppnådd, er bemerkelsesverdig», sier Pakistans daværende statsminister, den tidligere verdensmesteren i cricket Imran Khan. «Jeg beundrer hvordan Kinas ledelse har klart å befri 700 millioner mennesker fra fattigdom i løpet av den korte perioden på 40 år. Dette er eksempelet jeg vil prøve å følge i Pakistan. Selv uten valg makter de å trekke fram de beste folkene i landet. Systemet er basert på prestasjoner. Jeg har observert hvordan Kinas kommunistparti siler ut talenter og bringer de beste til topps».

Kinas president Jiang Zemin i samtale med Der Spiegel i 2002:
Der Spiegel: De siste årene har det blitt etablert private selskapet, børser og en ny middelklasse - kan Kina i det hele tatt fortsatt omtales som et sosialistisk land?
Jiang: For oss finnes det bare en løsning: Vi bygger et sosialistisk-kinesisk land. Vi orienterer oss fortsatt etter marxismen-leninisten, men tilpasser den våre konkrete omstendigheter. Marx utviklet sine teorier i Europa for over hundre år siden - hvordan skulle han ha forutsett forholdene hos oss i dag?

Den kalde himmelhvelvingen funklet over husene, og i nærheten av åsene var stjernene harde som flint.

China is not looking to replace the United States as the number one superpower through military means. It is slowly becoming the global superpower through economic trade and because of political chaos in the United States.

«Jeg ønsker å legge inn et godt ord for naturen», skriver Thoreau i sin bok Til naturen, «for det gjennomført frie og ville i kontrast til en frihet og kultur som er rent borgerlig …», før han går over til det som egentlig er mer en hyllest til det å gå, enn til naturen som sådan. For Thoreau er turen målet:

(Her har Hessen et langt sitat hvor Thoreau sier han tror han må gå minst fire timer om dagen for å bevare livsmot og helse, og at håndverkere og kjøpmenn som sitter med beina i kors hele dagen fortjener en smule respekt for ikke å ha tatt livet av seg for lengst.)

Hadde jeg vært en av disse kjøpmennene, så ville jeg blitt temmelig provosert av Thoreaus svermeriske arroganse, for hvem kan leve av fuglesang, luft og spasering?

Om vi nå ikke inntar den ytterst uvitenskapelige holdningen at menneskets natur er irrelevant (altså at vi på eller annet vis er «rene» kulturprodukter - eller at vi er mer i slekt med englene enn med dyrene), så kan vi hevde at mye av våre gjerninger, lyster, laster og preferanser i større eller mindre grad har utspring i vår egen, indre natur.

Problemet med bøkene er naturligvis at de kun kan stå for informasjonsflyt inn i hodet, de dekker ikke det tiltakende behovet vi har for å bringe kunnskap ut. Kanskje ikke så mye kunnskap, forresten, men meninger, og det er ikke en helt urimelig påstand at det har utviklet seg et skjevt forhold mellom kunnskap inn og meninger ut.

Han er en fyldig, ekstremt munnrapp mann på seksti med grå krøller, og han synes å være fanget i en konstant kamp mellom sitt eget selvbilde som en seriøs og anstendig mann og en merkelig kraft inni ham som er fast bestemt på å undergrave dette bildet.

Livets Joe Gould-er og Perry Smith-er er gjerne oppblåst og kjedelige eller stakkarslige gærninger; det er først gjennom litteraturen de oppnår å bli så fantastisk interessante som de aspirerer så voldsomt til i virkeligheten.

Har det aldri slått deg at hvis du møter folk med smil og vennlighet, så er det stor sannsynlighet for at du blir møtt med det samme tillbake? At folk vil se på deg med de samme øynene som du ser på dem med?

Vi speidet begge ut mot horisonten, betraktet den enorme, gåtefulle himmelen og stilte oss selv de samme spørsmålene som menneskeheten har stilt siden tidenes morgen. De spørsmålene endrer seg aldri, og vi var ennå ikke kommet nærmere å finne noen svar. Svarene ville forbli utenfor vår fatteevne så lenge vi forsøkte å forklare alt mulig ved hjelp av intellektet. Mens eg skuet utover den rene,naturlige skjønnheten, innså jeg at den eneste veien til overhodet å begynne å forstå hva det dreide seg om, gikk gjennom hjertet.

Det var vondt å måtte velge - og umulig å være helt sikker på at man gjorde et rette. Kanskje fantes det flere rette valg - flere veier gjennom livet. Når man først valgte en vei, burde man ikke se seg tilbake. Det skapte bare uro.

Biskopen av London foreskrev en gang følgende behandling av en doktor i teologie som hadde skrevet nedsettende om konger, adelsmenn og prelater: Først pisking, deretter gapestokk, i gapestokken avskjæring av det ene øret, samt oppskjæring av det andre neseboret, og til slutt brennmerking på det ene kinnet.
Derefter en ukes fengsel og ny oppstilling i gapestokken til gjentagelse av samme behandling, denne gang med øre nummer to, nesebor nummer to og kinn nummer to.
Dommen taler til fordel for biskopens fantasi og moral.

Det ble kastet en bombe på Haymarked i Chicago under oppstanden i mai måned 1886.
…
Etter en forbløffende ærlig prosess, hvor ingen påsto å vite hvem som hadde kastet bomben, ble to dømt til livsvarig fengsel, fem til døden. Men de interessante personene i denne sammenheng var juryen; fem av de ubestikkelige, ærlige tolv hedersmenn og familiefedre som hadde uttalt dødsdommen, fem av dem endte sin dager på et riktig, ekte sinnssykeasyl, - like hylende gale som vi selv er. Og det taler til deres fordel at de ble sprø. Historien interesserer også ved sin tallmagi: fem drepte, fem dødsdømte, fem sinnsyke. Og alle de dømte var blankt uskyldige; men landet hylte på hengningene, og dommerne hadde intet valg.

Noen styrer verden, andre er verden.

Jeg har hatt store ambisjoner og store drømmer - men det samme har løpegutten og sypiken, for drømmer har vi alle: det som skiller oss er kraften til å virkeliggjøre dem eller skjebnen som virkeliggjør dem for oss.