Det er så mye jeg ikke vet om, som har skjedd. Mamma har levd så lenge før meg. Ho levde og jobba og flirte her lenge. Så seint kom jeg at ho var ferdig med det da jeg kom. Ho hadde bare lyst til å gå, men så måtte ho være.
Ingen av mamma sine ord går inn til meg. Pappa sin taushet er det som gjør det.
Jeg er kjerringa mot strømmen og syns faktisk denne er den beste boken i Øland-serien. Jeg lot meg rive med, og grøsset til stadighet på ryggen. Selve krimplottet var jo så der, jeg ser _den, men alt annet var for meg midt i blinken.
Flott tråd!
Jeg elsker Owen Meany, og jeg føler ikke jeg behøver å utdype hvorfor ytterligere. Må jeg det, risikerer jeg å skrive fem mursteiner om min Owen-lidenskap...
Jeg også har latt meg begeistre av boken. Den er fabelaktig på en utrolig fæl måte. Morsom, ekkel, kvalm, vond, trist, rørende, sær... Veldig mye på en gang, og det kunne bikket begge veier.
Ja, den var grei, men dessverre ikke så mye mer enn det. Plottet i seg selv var egentlig ganske morsomt, og jeg syns det var befriende at handlingen holdt seg til etterforskningen og den alene (minus en selsom historie rundt Erlendurs privatliv). "Alle" andre krimbøker tar jo for seg nåtid og datid i annen hvert kapittel, eller aller helst flere historier som flettes inn i hverandre. Egentlig elsker jeg slikt, men som sagt: Det var befriende med noe annet for en gangs skyld. Positivt er det også med en etterforsker som ikke er halvt ihjel drukket. Mannen er jo tilnærmet normal!
En merkelig bok, som i alle fall aldri blir kjedelig.
"Okei. Jeg sa det føles som om det egentlig ikke har skjedd noe. Og så har du denne plakaten som er fra den gang Øst-Tyskland fremdeles fants - og det var jo en stor greie, ikke sant? Muren falt, det forandet hele verden, nå kommer vi ikke til å bli utryddet i en kjernefysisk katastrofe likevel. Men det føltes ikke som om noe skjedde - ikke med meg. Det føles som om jeg på en måte er immun mot hendelser. Det virker ikke alltid som om det skjer noe, selv om det faktisk gjør det.
Jeg ropte så høyt jeg kunne: "Alt tar lenger tid enn du tror!"
"Ikke livet," hørte jeg ham grynte.
For tiden jobber jeg i parfymeriet på ferga mellom Rødby og Puttgarden. Jeg er litt utålmodig kjenner jeg, og står i et veiskille hvor jeg må foreta noen valg.
Haha! Herlig! Takk for inspirasjon... Listen din funker som bare det, for jeg kjenner jeg misliker veldig sterkt at du har plassert en John Irving-roman på en sådan liste ;-) Og ja, du bannet i kirka når det gjelder en viss annen bok også!
Joooo, den er ille!!! Hehe! Nei, nå skal jeg gi meg. Det er bra vi er forskjellige :)
Filmen er basert på hendelsene rundt Vintervelodromen, ikke Saras Nøkkel. Det er disse hendelsene folk bør få høre om, ikke om den gudjammerlig tåpelige Julie Jarmond.
Så snålt, jeg var innom bloggen din i helgen da jeg søkte etter filmen la Raffle (Utryddelsen). Lå filmen kvelden før, gråt i bøtter og spann.
Anbefaler så mange som mulig å ikke lide seg igjennom boka, når man heller kan se filmen :)
Det blir neppe helt 100 % slutt på papirboken, siden lesebrett alltid vil være en suppliment til de fysiske bøkene. Det som har blitt utgitt før, vil alltid finnes i papirform. Elektronisk teknologi er heller ikke 100 % sikker bevaringslagring, i tilfelle alt kollapser eller blir borte.
Og man vil nok alltid finne bøker i biblioteker, antikvariater, museer og andre steder siden en fysisk bok er et kulturinstitusjon og produkt som de fleste har et positivt forhold til. Samt også behov for å omgås med som en veldig god venn. Ingenting er som å holde en fysisk bok i hånd, ta på den og lukte på gamle og nye bøker.
Men det som muligens vil endre seg er at fagbøker og annen litteratur man ikke har så personlig forhold til vil nok foretrekkes å lese i e-bokformat på grunn av plassmangelen. Mens hvis man virkelig vil kose og hygge seg med en bok, så vil den fysiske boken fremdels bli foretrukket av nostalgi-tilhengerne. Akkurat som LP, CD eller VHS ikke er helt bort fra den menneskelige virkelighet.
Eneste forskjellen er at man personlig mest sannsynlig må bestille den trykte utgaven og velge kvaliteten man vil ha. Dette blir en fordel for både forfatter, bokbindere og brukere; Forfattere får større del av pengerkaka, bokbindere vil få en ny renessanse mens brukere vil få dette billigere og gjøre sin utgave personlig. Miljøet vil muligens også merke dette, siden bare de som vil ha den fysiske utgaven vil bestille den.
De eneste som har noe å tape på det er det dyre og unødvendige mellomleddet, forlagene. De vil nok merke det samme som musikkselskapene og filmdistribusjonsselskapene har merket når de ikke er på lag med resten av folket.
Dessuten er mange bøker også pyntegjenstand, møbel og bekreftelsegjenstand som bekrefter vår personlighet/interesser på grunn av tittelen. Dette har de til felles med CDer og DVDer. Den samme bekrefelsen finner man dessverre ikke på en lesebrett eller i en Ipod. siden disse bare er muligheter. Det eneste som disse dingsene forteller er om man er teknologivennlig og liker å bruke de andre mulighetene som virkelig finnes der ute.
Takk for konstruktiv tilbakemelding ;-)
Enig, det var merkelig å bytte ut "pray" med "lev". "Be" i tittelen ville funka helt fint på norsk, og gir dessuten en bedre pekepinn om hva boken handler om. Mye being der..
Jeg synes dette var en ganske dårlig oversettelse, og tror jeg hadde fått mye mer ut av å lese boka på originalspråket. Det jeg særlig irriterte meg over, var ganske direkte oversettelser av ord og uttrykk som funker på engelsk, men ikke på norsk.
Sånn er det det skjer. Du legger det til side for en periode og nå og da kikker du i skapet på leting etter noe helt annet, og du kommer på det, og du tenker: snart. Så blir det etterhvert noe som bare er der, i skapet og andre ting blir stuet foran. Denne tingen som var din blankeste skatt. Du tenker bare ikke på det. På et tidspunkt et tap du ikke maktet forestille deg, og så blir det til noe du knapt husker. Sånn er det det skjer.
When you are mad, mad like this, you don't know it. Reality is what you see. When what you see shifts, departing from anyone else's reality, it's still reality to you.