Bokelskere.no

At kjøpebrød ikke kan sammenlignes med hjemmebakt, at bananene i norske butikker ikke smaker særlig mye og at Freias såkalte vaniljesukker ikke inneholder vanilje er fakta jeg visste fra før, men her var det også en god del ny informasjon. Blei både skremt av alt det lumske som foregår i matindustrien og motivert til å bli mer bevisst på hva jeg kjøper (og spiser) etter å ha lest denne boka.

Leste de tre bøkene i denne serien i ett jafs en kveld, og lo så mye at samboeren min blei bekymret for min mentale helse. Blei ikke bedre da jeg prøvde å lese noen sitater høyt for ham så han skulle forstå hva som var så morsomt, og begynte å le så mye underveis at han satt igjen som et enda større spørsmålstegn etterpå.

Neeei, den er jo søt og kitschy!

Ikke helt min kopp te (eller kake) heller, men forsida var i alle fall veldig fin!

Iskald grøss!

Jeg kan ikke huske å ha lest skjønnlitteratur med utgangspunkt i Svalbard før. Det i seg selv er eksotisk så det holder. Eksotisk er nok også Jacks tanker om nordmenns særegenskaper, norske sagn og natur. For norske lesere blir dette som bonus å regne.

• Og hvor ellers enn i arktiske strøk passer det å legge handlingen til i en iskald grøsser?

For det er det boken er. Iskald. Grøsser. Boken spiller på de innerste irrasjonelle fobiene mennesket frykter som mest: mørkeredsel, ensomhet, øredøvende stillhet, skyggegjemsel, brakkesyke. Det å lukke seg inn i sine egne tanker og ikke komme ut av det. Forsvinne inn i marerittet.

Tro meg. Den mer reelle frykten for isbjørn og snøskred er ingenting i forhold.

Les, les, les!

Leser også ca. 30 bøker i året, om tallet kommer mye over dette er det nok fordi jeg har lest en del diktsamlinger og andre "tynne" bøker.

Skulle gjerne lest mange flere, har alltid ei lang liste over bøker jeg har lyst å lese, men føler at jeg leser så mye som jeg har tid og mulighet til. Klarer ikke å lese i små bruddstykker mellom andre aktiviteter, må vite at jeg kan sette meg ned ei stund viss jeg først skal ta frem ei bok, og har mye annet jeg må/vil bruke tid på.

På slutten av 60-tallet i Savannah, USA sammen med Cecelia Rose som nylig har flyttet til sin grandtante etter å ha mistet moren sin. (CeeCee Honeycutts reddende engler av Beth Hoffman)

Vigdis Hjorth, Johan Harstad og Kim Småge, kanskje

Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!

Jørgen: Du får et fantastisk 2012. Når Årets Mann skal kåres, sånn borti desember, da er det du som står der og skinner, for du har hatt et spinnvilt år med vår engstelige franskmann. Gratulerer med det friskeste forsettet!

Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.